oss 100 kroner!
Skulle det egentlig ikke være slik at kommunal infrastruktur skal være et gode for folk som bor i kommunen. Det kan tydeligvis lønne seg å ta seg av slik sjøl. Det forundrer meg ikke om det egentlig hadde vært mer bærekraftig, i ordets rette forstand også.
På samme måte som fellesskapsgoder skulle være for folket i landet, burde kommunal infrastruktur være slik at det opplevdes som et godt tilbud. Det er helt klart at våre politikere verken sentralt eller kommunalt har folkets beste i tankene.
Vi betaler skatt og avgifter til stat og kommune i alle ledd, skatt på inntekt, enda en skatt på sparepenger dersom vi har noe til overs etter at vi har skattet av det vi får inn, mva og avgifter på alt vi bruker av det vi har igjen av lønna etter skattetrekk, og eiendomsskatt dersom vi har kjøpt oss bolig eller noe annet av verdi. Phu… og noen kan fortsatt påstå at de betaler sin skatt «med glede».
Det handler om vann og avløp denne gang – mye kunne vært sagt om andre fellesskapsgoder, velferdstjenester eller andre felles verdier, men det får være til seinere.
Felles infrastruktur som kommunale avgifter til vann og avløp skal være beregnet utfra selvkost sies det.
Det er stor forskjell på hva du må betale i kommunale avgifter, det er helt avhengig av hvor du bor i landet.
I grisgrendte strøk har ofte folk eget vann og avløp, dette må være godkjent. Jeg har hatt det i mange år der jeg bodde tidligere, sjøl om det kosta en del hadde man sjøl noe mer kontroll og for meg var skrekken den gang at kommunen plutselig skulle innlemme meg i sine systemer, for da kunne ei regning på påkoplingsavgift komme.
Det spesielle med det du må betale for vann, avløp og avfall er at kommunen bare skal ta betalt for det det faktisk koster dem å levere tjenestene. Kommunene skal ikke subsidiere prisen, men de kan heller ikke tjene penger.
15. mars skreiv Nettavisen at Statistisk sentralbyrå (SSB) hadde offentliggjort nye tall for kostnadsnivået i kommunene, de såkalte Kostra-tallene. Disse tallene avslører enorme forskjeller i kommune-Norge.
De skreiv:
Klart dyrest i landet av de som har rapportert inn er Senterparti-kommunen Aremark.
Vi har vært blant de dyreste lenge, konstaterer Aremark-ordfører Håkon Tolsby (Sp) overfor Nettavisen.
I den lille Østfold-kommunen, som har 1350 innbyggere, må innbyggerne betale totalt 28.953 kroner i kommunale avgifter i året. Det er hele 22.000 kroner mer enn den billigste kommunen i Norge.
De skreiv også seinere i artikkelen:
Også nabokommunen Marker er blant de dyreste, der folk må betale 28.271 kroner for vann, avløp, avfall og feiing. På samme nivå ligger en annen Østfold-kommune, Skiptvet der de kommunale avgiftene er på 28.558 kroner.
I artikkelen kan du se din kommune:
Vi skreiv dette i en artikkel: Nå skal de tyne deg for vannet også, den 20. desember 2023:
Prisen for vannforsyning stiger, i en av kommunene våre øker forbruksgebyret på vann med 86 prosent. Vi ser konturene av privatisering av vann. Det er vanlige folks tur til å bli tynt enda mer.
Det er et stort etterslep på vedlikehold og investeringer i vann- og avløpsnettet. Dette på toppen av EUs avløpsdirektiv og nitrogenrensinga av alle utslippene til Oslofjorden som kommer med elvene, vil bety enorme investeringer i kommunene som innbyggerne vil merke ved økte gebyrer.
Sjøl om denne typen kommunale gebyrer/avgifter i utgangspunktet skal ligge på sjølkost vil jo en del av kostnadene som blir pålagt nå være langt over det som regnes som normal økning. Disse ekstrautgiftene som pålegges bør kommunene kunne kreve at staten dekker.
Kommunene ved Oslofjorden har krevd at regjeringen stiller opp med deler av pengene som nitrogenrensing vil koste. Men kravet har blitt avvist av miljøminister Espen Barth Eide (Ap).
https://www.nrk.no/osloogviken/ma-bygge-radyre-renseanlegg-for-a-redde-oslofjorden-1.16065568
Renseanlegg betales ved selvkostprinsippet – som betyr at innbyggerne betaler det det koster å bygge og drive gjennom vann- og kloakkavgiften.
Kommunene har utfordringer mer enn nok med å ha midler til å dekke sine lovpålagte tjenester som helse, eldreomsorg, skole, barnehage, barnevern og så videre. Vi veit at det ikke er penger nok til dette innafor budsjettene i tillegg til alle ekstrautgiftene i forbindelse med at 2G nettet stenges.
I denne samme artikkelen viser vi til EUs avløpsdirektiv som vi også har skrevet om før og som sjølsagt Norge vil følge til punkt og prikke.
Oslofjordrensinga veit vi jo det meste om hvor alvorlig våre myndigheter tar. Vi skreiv dette: Ofret miljøkrav i Oslofjorden etter press fra Forsvaret, den 8.mars:
Alle andre rundt Oslofjorden pålegges kostbare kutt i utslipp av nitrogen. Men regjeringen lar en sprengstoffabrikk femdoble forurensingen sin, skriver NRK.
Anlegget til Chemring Nobel på Sætre i Asker produserer eksplosive kjemikalier som brukes til å lage ammunisjon.
Et avfallsstoff fra produksjonen er nitrogen, som slippes ut i Oslofjorden. Nitrogen fra avløpsvann, industri og jordbruk er en av hovedårsakene til miljøproblemene i Oslofjorden.
Klima- og miljødepartementet har likevel gitt fabrikken lov til å femdoble nitrogenutslippene sine, fra opptil 41 til 200 tonn i året, fram til 2028, skriver Teknisk ukeblad.
Vi har sjølsagt fått installert vannmålere mange av oss, så i tillegg til ei fastavgift må vi betale for forbruk. Noen bruker litt mer enn andre, bønder for eksempel. Nationen hadde er reportasje om Mona Madland Hansen, en melkebonde i Skiptvet 29.mars.
De skriver:
Hun er melkebonde i Skiptvet kommune, og har holdt driften gående ved gården i over 40 år. I alle år har hun benyttet seg av den kommunale vannforsyningen, men den bratte prisøkningen gjør det umulig å fortsette med dette.
Mona anslår at det går nesten 4000 liter vann om dagen til dyrene. I løpet av et år tilsvarer dette 1.460.000 liter vann – eller 1.460 kubikk.
I 2020 var Mona nødt til å betale 32.120 kroner for et slikt vannforbruk, men i år er prisen vesentlig høyere.
Den bratte prisøkningen på 330 prosent frem til 2024 betyr at Mona nå må ut med hele 138.000 kroner for å sørge for at alle dyrene på gården får det vannet de skal ha.
Nå har hun gjort som flere andre bønder i kommunen boret etter eget vann, sjøl om hun har måtte betale omtrent 100.000 kroner for boringen, levering av trykktank og pumpe, blir dette rimeligere.
Aremark leser vi har de dyreste avgiftene, hva holder de på med der nede i Aremark? Kanskje de tror at Vindkraftutbygginga skal «redde økonomien». Vil politikerne bite på en slik løsning. Uansett blir de kommunale avgiftene ikke rimeligere – sjølkost vettu.
Den 25. februar skreiv vi dette: Kan virkelig det meste kjøpes?
Det er tydelig, og noen betaler godt for å rasere natur og ødelegge folks helse. For det ligger penger i dette, og en kan spørre seg om det avgjørende er hvor mye grunneiere bli tilbudt i kompensasjon for hver turbin eller hvor mye kommuner kan få inn i kommunekassa eiendomsskatt for slike anlegg.
Noen har hvisket meg i øret at bønder har blitt tilbudt 150.000,- i året for hver turbin som oppsettes på deres grunn, og det kan komme godt med for en fattig bonde, Aremark kommune kan få 15 millioner i året i eiendomsskatt og produksjonsavgift for anlegget ved Bikjula ved grensa til Sverige.
