oss 100 kroner!
Prisen for vannforsyning stiger, i en av kommunene våre øker forbruksgebyret på vann med 86 prosent. Vi ser konturene av privatisering av vann. Det er vanlige folks tur til å bli tynt enda mer.
Nå vli mange oppleve dramatisk økning i vann- og avløpsgebyret, dette kommer på toppen av økte matpriser, økte renter og økte strømutgifter.
VG skriver 18.12 dette:
Størrelsen på gebyret i mange kommuner vil bli så høyt at det vil true økonomien i mange husholdninger, hevder Huseiernes landsforbund ovenfor VG.
Vi har lenge advart politikerne om den udetonerte kostnadsbomben som ligger under bakken. Den dramatiske økningen på vann- og avløp som vi opplevde i 2023, kommer til å fortsette i 2024, sier generalsekretær Morten Andreas Meyer til VG.
De skriver videre:
I Overhalla kommune er dette tilfelle fra 2024. Da økes forbruksgebyret på vann med 86 prosent. For en gjennomsnittlig enebolig på 188 kvadratmeter tilsvarer dette 2400 kroner i året.
Er ikke 2400 kroner i året en heftig økning?
Nei, det synes jeg ikke er heftig. Det ligger under landsgjennomsnittet. I tillegg merkes renten på vann og avløp og de investeringene vi gjør påvirker prisen. Det er mange i landet som kommer til å få store økninger i vann- og avløp, sier økonomisjef Roger Hasselvold i kommunen.
Vi har tidligere skrevet om dette her på steigan.no. Den 26. august skreiv vi dette:
EUs avløpsdirektiv vil styrke dagens krav til rensing av avløpsvann betydelig. Disse kravene vil være svært kostbare i Norge, og som vanlig vil med stor sannsynlighet et slikt direktiv bli innført også i Norge. Norge har gjennom EØS-avtalen forpliktet seg til å implementere EU-regler slik som EUs rammedirektiv for vann.
Mange kommuner har i dag stort behov for oppgraderinger og vedlikehold av eksisterende avløp. Blir direktivet innlemmet i norsk lov, vil det kreve store investeringer i renseanlegg langs norskekysten. Dette vil som kjent bety høyere avgifter for brukerne, da det er de som bruker tjenestene som betaler for å oppgradere dem, gjennom kommunale avgifter.
Nettstedet Smarte penger hadde en presentasjon av økningen i de kommunale avgiftene i kommunene fra 2022 til 2023.
(Tabell fra Smarte Penger)
Allerede i 13. juni 2019 skreiv vi dette her på steigan.no:
I EUs tjenestedirektiv ligger det en udetonert bombe. Direktivet handler om privatisering og inkluderer bransjer som post, elektrisitet, avfallshåndtering og vannforsyning. Det var stor motstand mot tjenestedirektivet da det kom, og noen av de mest ekstreme delene av det ble lagt på is. Men kravet om privatisering av vannsystemene ble ikke tatt ut.
Det er et stort etterslep på vedlikehold og investeringer i vann- og avløpsnettet. Dette på toppen av EUs avløpsdirektiv og nitrogenrensinga av alle utslippene til Oslofjorden som kommer med elvene, vil bety enorme investeringer i kommunene som innbyggerne vil merke ved økte gebyrer.
Sjøl om denne typen kommunale gebyrer/avgifter i utgangspunktet skal ligge på sjølkost vil jo en del av kostnadene som blir pålagt nå være langt over det som regnes som normal økning. Disse ekstrautgiftene som pålegges bør kommunene kunne kreve at staten dekker.
Kommunene ved Oslofjorden har krevd at regjeringen stiller opp med deler av pengene som nitrogenrensing vil koste. Men kravet har blitt avvist av miljøminister Espen Barth Eide (Ap).
https://www.nrk.no/osloogviken/ma-bygge-radyre-renseanlegg-for-a-redde-oslofjorden-1.16065568
Renseanlegg betales ved selvkostprinsippet – som betyr at innbyggerne betaler det det koster å bygge og drive gjennom vann- og kloakkavgiften.
Kommunene har utfordringer mer enn nok med å ha midler til å dekke sine lovpålagte tjenester som helse, eldreomsorg, skole, barnehage, barnevern og så videre. Vi veit at det ikke er penger nok til dette innafor budsjettene i tillegg til alle ekstrautgiftene i forbindelse med at 2G nettet stenges.
Den som har privat vann og kloakk kan prise seg lykkelig i våre dager, så lenge det varer. Men mulighetene for å leve Off Grid i Norge er ikke bare enkelt, dersom man ikke opererer med en fiktiv bostedsadresse. Men det kan vi jo ta en annen gang.
Og gjett hvem som driver den globale kampanjen for «Water 2030»
2030 Water Resources Group (2030 WRG) er en allianse som er satt i gang av Verdensbanken og World Economic Forum. De skal drive privat-offentlig partnerskap for «bærkraftig vannforsyning» fram mot 2030, det vil si privatisere vannet så mye og så omfattende de klarer.
Og hvem er deres partnere? Du gjetter det aldri, eller jo, kanskje:
