oss 100 kroner!
EU vil antakelig vedta et nytt direktiv til våren som vil bli fryktelig dyrt for norske innbyggere.
Av Romy Rohmann.
EUs avløpsdirektiv vil styrke dagens krav til rensing av avløpsvann betydelig. Disse kravene vil være svært kostbare i Norge, og som vanlig vil med stor sannsynlighet et slikt direktiv bli innført også i Norge. Norge har gjennom EØS-avtalen forpliktet seg til å implementere EU-regler slik som EUs rammedirektiv for vann.
Mange kommuner har i dag stort behov for oppgraderinger og vedlikehold av eksisterende avløp. Blir direktivet innlemmet i norsk lov, vil det kreve store investeringer i renseanlegg langs norskekysten. Dette vil som kjent bety høyere avgifter for brukerne, da det er de som bruker tjenestene som betaler for å oppgradere dem, gjennom kommunale avgifter.
Urbane steder må rense avløpsvannet med bedre og dyrere teknologi og terskelen for å bli regnet som urbant tettsted senkes fra 10.000 til 1000 personekvivalenter. I tillegg til å senke terskelen fra 10.000 til 1000 personer, krever EU sekundærrensing, som er mer avansert og energikrevende enn primærrensing, som kreves i dag.
Nettavisen skriver om dette og har snakket med Arne Haarr, rådgiver i Norsk Vann, som er interesseorganisasjonen for vannbransjen og er eid av kommunene.
Han svarer på Nettavisens spørsmål om dette kravet er laget for andre land enn Norge?
Ja, EU-kommisjonen hadde ikke Norges lange kyst i tankene da de utformet dette. Derfor slår det veldig feil ut for oss når det blir en «one size fits all»-løsning, sier Haarr.
Dette vil komme på toppen av de allerede store økningene folk i Norge har i de siste åra, med økning i kommunale utgifter, økte matpriser, strømpriser, renter og nå drivstoffpriser igjen.
Vi har skrevet om dette her på steigan.no seinest 23. august.
Etter tre år med prisvekst og renteøkning har utgiftene for en gjennomsnittsfamilie økt med nesten 160.000 kroner. – Skaper bekymringer for mange, sier økonom. Dette melder NTB. Det siste året har prisene i Norge steget med 5,4 prosent. For mat har de steget med 9,2 prosent.
Dette var et oppslag i avisa Fremover høsten 2022:
Bilde fra oppslag i Fremover november 2022 om økning i kommunale avgifter i Narvik.
Narvik er ikke alene om en slik økning. Nettstedet Smarte penger hadde en presentasjon av økningen i de kommunale avgiftene i kommunen fra 2022 til 2023.
Her kan du også finne oversikt over økningen for din kommune.
En slik endring som EU forslår vil få konsekvenser for de lovene og reglene vi har i Norge bla for mindre avløp, og betyr at antakelig flere av disse må endres.
Her finner du lenker til sentralt regelverk for mindre avløpsanlegg: https://www.nibio.no/tema/miljo/mindre-avlop
Nettavisen skriver videre:
Statssekretær Kjersti Bjørnstad (Sp) svarer følgende på spørsmål fra Nettavisen om hva regjeringen gjør fram mot den endelige behandlingen av forslaget:
Klima- og miljøministeren har fremført norske vurderinger i møte med Europakommisjonen og hatt samtaler med EUs formannskap og en rekke andre land som har lignende utfordringer som Norge. Vi har også hatt møter med Norsk Vann. Departementet vil følge aktivt med på prosessen frem mot endelig vedtak i EU. Arbeidet vil legge et viktig grunnlag for videre arbeid med direktivet.
Jeg mener også at kravene som kommer i et nytt direktiv bør være fornuftige og treffsikre. Med norske bosettingsmønstre og vår topografi ser jeg at gjennomføringen av direktivet i hele landet vil være krevende. Dette har Norge spilt inn til EU ved flere anledninger, blant annet i Klima- og miljødepartementets innspill Europakommisjonen 14. mars i år, legger Bjørnstad til.
Venstre ved André N. Skjelstad har stilt et skriftlig spørsmål om implementeringen av dette direktivet til klima- og miljøministeren den 14.8 som ble besvart den 22.8.
Spørsmål
André N. Skjelstad (V): Hva vil regjeringen foreta seg for å sikre at implementeringen av EUs nye avløpsdirektiv gjennomføres på en slik måte at det har en reell positiv effekt på miljøet uten å påføre norske kommuner en uforholdsmessig stor byrde, og vil regjeringen sørge for at det utarbeides et norsk EØS-notat om forslaget?
Begrunnelse
EU-Kommisjonens lovgivningspakke om null forurensning knytter seg til noen av initiativene i handlingsplanen for null forurensning til luft, jord og vann. Initiativet er en del av EUs grønne vekststrategi (European Green Deal). Pakken inneholder flere forslag, herunder revisjon av avløpsdirektivet. Målet er å redusere miljøkonsekvenser ved utslipp av kommunalt avløpsvann.
Det nye avløpsdirektivet som forventes vedtatt i 2024 vil ha store konsekvenser for kommunesektoren. Forslag til revidert avløpsdirektiv vekker derfor bekymring hos regionale folkevalgte myndigheter.
Det gjeldende direktivet er gammelt og har helt klart behov for modernisering og oppdatering, ikke minst for å inkludere nye behov, forutsetninger og ny kunnskap. Samtidig er det et faktum at det er betydelig forskjeller i Norge når det gjelder befolkningstetthet, geografisk beliggenhet og klima, sammenliknet med de fleste EU-landene.
Kommunale avløpsinvesteringer blir i dag i stor grad dekket gjennom kommunale avgifter, som er underlagt selvkostregnskap. Forsterket rensekrav innebærer både behov for store investeringer til nye renseanlegg med tilhørende klimafotavtrykk, samt økte driftskostnader. Samtidig stilles det spørsmål fra ved om direktivet er tilpasset norske forhold, blant annet knyttet til om investeringer i sekundærrenseanlegg er et forholdsmessig krav dersom det ikke vil ha en reell positiv effekt for miljøet eller dersom effekten kun er minimal.
Espen Barth Eide (A)
Svar
Espen Barth Eide: Norge har et betydelig vedlikeholdsetterslep i vann- og avløpssektoren og mange av renseanleggene er gamle og overholder ikke dagens rensekrav. Det er behov for store investeringer i hele avløpssektoren i Norge og en rekke norske kommuner og anleggseiere står foran en kostnadskrevende oppgradering av avløpsanlegg og ledningsnett. Det totale kostnadsbildet består både av investeringene for å ta igjen etterslep under dagens direktiv og for å gjennomføre nye krav i revidert direktiv.
Et revidert avløpsdirektiv er viktig for den grønne omstillingen i både Norge og Europa. Jeg mener et ambisiøst direktiv med strengere krav er positivt. Dette vil bidra til å redusere forurensningen fra avløp, for eksempel fra mikroplast og miljøgifter. Tilstanden i Oslofjorden er et eksempel på hvor alvorlige konsekvenser for dårlig avløpsrensing kan få. For at vi skal nå miljømålene våre er det avgjørende å gjennomføre tiltak på avløpsområdet.
Når det er sagt er jeg enig med representanten i at kravene som kommer i nytt direktiv bør være fornuftige og treffsikre. Med norske bosettingsmønstre og vår topografi ser jeg at gjennomføring av direktivet i hele landet kan være krevende, og gjennomføringen av direktivet vil kreve langsiktig planlegging og trinnvis gjennomføring.
Dette har vi spilt inn overfor EU ved flere anledninger, blant annet i Klima- og miljødepartementets innspill til forslaget til revidert direktiv til Europakommisjonen 14. mars i år. I innspillet ga departementet overordnet støtte til forslaget om et mer moderne og ambisiøst direktiv, men påpekte blant annet at tidsfristene er for korte og urealistiske. Vi utrykte også bekymring for om kravene i forslaget vil være uforholdsmessige for små tettsteder. Hele innspillet er publisert på Kommisjonens nettsider.
Klima- og miljødepartementet følger den politiske behandlingen i EU tett. Jeg har fremført norske vurderinger i møte med Europakommisjonen og hatt samtaler med EUs formannskap og en rekke andre land som har lignende utfordringer som Norge. Vi har også hatt møter med Norsk Vann. Departementet vil fortsette å følge tett med på prosessen frem mot endelig vedtak i EU med tanke på flere norske innspill. Arbeidet vil legge et viktig grunnlag for videre arbeid med direktivet.
Et EØS-notat om forslaget til revidert avløpsdirektiv er publisert på regjeringens nettsider, og et oppdatert foreløpig posisjonsnotat ble publisert 6. juni i år, og omtaler nærmere direktivforslagets innhold, departementets vurderinger av forslaget og videre påvirkningsarbeid.
Det er interessant at politikere, her Venstres André N. Skjelstad, henviser direkte til European Green Deal, og sjøl om Espen Barth Eide i hovedsak er positiv til dette direktivet utrykker han noe bekymring for om disse kravene i forslaget vil være uforholdsmessige for små tettsteder.
Det vi ser er at våre politikere i hovedsak er positive til EU og European Green Deal, og EUs overstyring av norske lover og regler. Det norske folk har to ganger sagt NEI i å bli styrt fra Brussel, det ser det ikke ut som om våre folkevalgte på Stortinget har noe respekt for. Det er på høy tid å skifte dem ut.
