Offentlige skoler legges ned og antallet privatskoler øker

Denne uka brøt jubelen løs i Lom, kunnskapsdepartementet overprøvde utdanningsdirektoratets avslag på søknaden om opprettelse av Jotunheimen privatistskole, så nå vil den få statsstøtte fra høsten 2026.

Skolen i Lom startet opp i høst med pengestøtte fra lokale krefter og ventet på godkjenning. Fylkeskommunen var negativ fordi en slik godkjenning ville få konsekvenser for deres økonomi. Som godkjent privatskole vil de motta støtte pr elev.En etablering av privatskoler vil sjølsagt redusere elevtallet og økonomien i den offentlige skolen.

Resultater i første omgang var at Utdanningsdirektoratet lyttet til fylkeskommunen og sa nei.

Men denne uka har Kunnskapsdepartementet overstyrt Udir og fylkeskommunen og godkjent søknaden fra Jotunheimen videregående skole om å etablere seg som en kristen privatskole i Lom.

Slike søknader vil det nok bli flere av framover, det er kommunestyrevedtak på skolenedleggelser i svært mange kommuner.

I min kommune Indre Østfold er det vedtatt nedleggelse av to barneskoler og søknader om opprettelse av privatskoler er klare begge steder, fristen er 1.februar.

Jeg har tidligere skrevet om økninga i privatskoler her på steigan.no

Antall private skoler øker og regjeringa har satt ned et utvalg!

Nå har Statistisk sentralbyrå publisert en artikkel skrevet av Elisabeth Haraldsrud den 20 januar med overskrifta:

Talet på private grunnskolar aukar stadig

I 2025 var det totalt 2 663 grunnskolar i Noreg og av desse var 11 prosent private. Ti år tidlegare var det 2 867 grunnskolar og 8 prosent av dei var private.

https://www.ssb.no/utdanning/grunnskoler/statistikk/elevar-i-grunnskolen/artikler/talet-pa-private-grunnskolar-aukar-stadig

Privatskolene kommer ofte der grendeskoler legges ned, men flere velger også privatskoler fordi de tilbyr et alternativ.

Utdanningsnytt skriver dette i desember 2025:

Mange av foreldrene som velger privatskoler, gjør det blant annet fordi de søker en skjermfri skole, sier hun til NRK.

Skoler som den franske skolen i Oslo, Steinerskolen og Montessoriskolen har et stort fokus på å begrense elevenes skjermbruk. 

Ved Montessoriskolen er standarden for elevene å bruke blyant og papir. Til sammenligning har ni av ti elever i den offentlige skole tilgang til egen digital enhet.

Vi hører om skoler som ikke har råd til lærebøker, klasser så store at praktisk undervisning og uteundervisning ikke lar seg gjøre, og nå diskuteres det skroting av lærernormen for å «gi kommunene handlingsrom» til å kutte ressurser til skolene.

Her fra en Oslo skole, Bjølsen skole, forøvrig min barne- og ungdomsskole:

Elevene på 6. og 7. trinn på barneskolen har ikke en eneste egen lærebok.

Skolen har ikke råd til å kjøpe dem. Vi ser ikke noen annen løsning enn å samle inn penger.

Det sier Inger Knutsen Lian. Hun er FAU-representant for 6A ved Bjølsen barneskole i Oslo.

Leseevnene til barna våre blir dårligere, samtidig klarer vi ikke å prioritere bøker, som er noe av det viktigste for å bli gode lesere.

Det er ganske dramatisk at en skole i Norge ikke har råd til skolebøker.

https://www.nrk.no/stor-oslo/skolen-har-ikke-rad-til-boker-_-foreldre-starter-innsamlingsaksjon-1.17637162

Er det rart at foreldre ønsker noen annet for sine barn enn å sende dem på fellesskolen?

I et debattinnlegg i Fredrikstad Blad i august 2025 etter at det kom fram at 1 av 3 elever i Fredrikstad går på private skoler, skriver Linda Hagen Aasen og Merete Henden, hovedtillitsvalgt og kontaktperson videregående, Utdanningsforbundet Østfold blant annet dette:

Elever fra en privatskole i Fredrikstad står også frem og sier:
«Her blir man mer sett».
«Det er så store klasser ved offentlige skoler».
«Her kjenner vi hverandre bedre og føler oss trygge på hverandre».
«Det er godt miljø her».

Disse uttalelsene er nøyaktig de samme som bør gjelde for den offentlige skolen.

En elev sier at han ville betalt selv hvis ikke foreldrene kunne gjøre det. Det er ingen tjent med. Alle fortjener en god skole med høy kvalitet uavhengig av lommebokas størrelse.

Vi deler lærernes bekymring om endringer som påvirker arbeidshverdagen, og vi forstår godt at elevene er fornøyde med tett oppfølging av lærere i mindre klasser som har tid til den enkelte.

God utdanning skal primært være et offentlig ansvar.

https://www.f-b.no/privatskoler-i-fredrikstad-trussel-mot-enhetsskolen/o/5-59-3685906

Hva vil skje framover når flere av våre velferdstilbud raseres i det tempoet vi nå ser?  Vi har skrevet om et gryende kommuneopprør, hvor en varaordfører fra SV, en av de trofaste støttespillerne til AP, har startet et slikt opprør, og hun bruker sterke ord:  Velferden råtner på rot!

Vil vi se et kommuneopprør i 2026?

Det jeg savner er en politisk bevegelse som kunne si: Et annet samfunn er mulig, og skissere en plan for dette.

I dag virker det som politiske partier og fagbevegelsen kun kjemper for småtteri sett i den store sammenhengen. Eller er med på en splitt og hersk politikk, hvor svake gruppers manglende hjelp, settes opp mot hverandre. Dette heies nok fram av dem som sitter med makta og har råderett over midlene.

Men vi veit jo at dette skulle komme, det manglet ikke på advarsler: