oss 100 kroner!
I en artikkel som ble publisert 4. august 2023 skriver den britiske hovedstrømsavisa The Guardian:
Det er økende mengde bevis som tyder på at nedstengningen på grunn av Covid-19, som begynte i mars 2020, i betydelig grad hindret de ansvarlige organenes evne til å beskytte barn mot skade.
Abigail Gill, assisterende leder for politikk og offentlige anliggender ved NSPCC (National Society for the Prevention of Cruelty to Children), sa: «Vi begynner nå å se virkningen som nedstengning har hatt på barns sosiale omsorg og sårbare barn. Det disse sakene viser, er at vår dypeste frykt ble virkelighet for noen barn, og at skadene skjedde bak lukkede dører.»
Offentlige tall viser at det var 223 barnedødsfall som involverte overgrep eller omsorgssvikt i 2020-21, opp fra 188 året før – et tall som også inkluderer barn som følges av omsorgen. Kontakter til NSPCCs hjelpelinje fra voksne med bekymringer om et barns velvære økte med 23% fra året før til et rekordantall på nesten 85.000 i 2020-21.
I 2020-21 var det 536 alvorlige hendelsesvarsler knyttet til barn, opp med 87 fra antallet for 2019-20, med den største økningen registrert i første halvår, da lockdown var hardest.
«Det vi har sett i ganske mange av tilfellene er måten lockdown-tiltak faktisk ble brukt som et dekke av noen voksne som var innstilt på å skade disse barna,» sa Gill. «Nå som disse sakene kommer gjennom rettssystemet, ser vi de forferdelige detaljene i alt dette komme fram.»
Arthur Labinjo-Hughes, Star Hobson, Finley Boden og Jacob Crouch ble drept i løpet av en sju måneders periode i 2020 etter å ha blitt utsatt for vedvarende overgrep av voksne som skulle ha omsorg for dem.
Arthur, en seksåring som elsket fotball og superhelter, ble myrdet av stemoren sin i juni 2020 etter uker med overgrep og tortur, inkludert å ha blitt forgiftet med saltholdige drinker og tvunget til å stå isolert i opptil 14 timer.
Star, som var 16 måneder gammel, ble drept av morens kjæreste, en amatørbokser, i september 2020.
Finley Boden, som var 10 måneder gammel, ble funnet død av foreldrene på juledag i 2020, etter å ha pådratt seg 130 separate skader 39 dager etter at han ble returnert til deres omsorg.
Den siste saken som har kommet til domstolene er den om Jacob, en 10 måneder gammel gutt drept av stefaren sin 30. desember 2020 etter å ha pådratt seg dusinvis av skader, inkludert minst 39 ribbeinsbrudd.
Det var klart fra første dag at lockdown ville gi barnemishandling
Eksperter innen barneomsorg advarte fra første øyeblikk om at lockdown ville skape ideelle vilkår for dem som ville mishandle barn og at den også skapte forhold som framprovoserte mishandling. Vi oppsummerte noe av dette i 2020 i artikkelen Lockdown tar liv – svært mange liv.
Mange støtter lockdownpolitikken fordi de tror den redder liv. Det de ikke ser ut til å forstå er at lockdownpolitikken også tar liv, svært mange liv. I Storbritannia er det gjort mange vitenskapelig studier som alle peker i samme retning: folk dør i hopetall av lockdown. David Rose har sammenfattet 130 studier for Daily Mail, og de viser grimme tilstander.
Det er et knusende bilde av den innvirkninga lockdown har på nasjonens helse og velvære som avsløres i en eksklusiv analyse som sammenfatter mer enn 130 studier.
I 2021 skrev professor Ellen Townsend og Dr Karen Neil Covidpolitikken skader barna.
Artikkelen tar for seg hvordan lockdownpolitikken og ikke minst skolestengningene hadde vært og var et massivt overgrep mot barn på mange områder, også fordi de måtte føre til flere overgrep mot barn:
Følgende bevis viser de utallige årsakene til at skoler aldri igjen bør stenges for å redusere spredningen av COVID-19.
- Barn har ekstremt lav risiko i forhold til COVID-19, med ikke et eneste dødsfall av et tidligere friskt barn.
- Det er også mye mindre sannsynlighet for at barn overfører smitte av viruset enn voksne, faktisk gir det å leve eller arbeide med små barn redusert risiko for alvorlig sykdom.
- Omfanget av skadene av helsetiltakene og stenging av skoler står således uforholdsmessig i forhold til eventuelle fordeler for barna selv eller for det bredere samfunnet.
- Barn og unge står overfor en enestående psykisk helsekrise, hvis omfang foreløpig er ukjent.
- Halvparten av ungdommene i alderen 16-25 rapporterte forverret mental helse, hvor 1 av 4 følte seg «ute av stand til å takle» hverdagen.
- Selvskading, spiseforstyrrelser og selvmordstanker har økt. Enheter som arbeider med spiseforstyrrelser har rapportert en tredobling av henvisninger. Flere små barn, helt ned til 10 år gamle, utfører selvskading.
- Pandemien har gitt en ødeleggende belastning på den mentale helsen til de unge som vil påvirke livene deres i årevis fremover.
- Tjenestene var ute av stand til å møte behovene før pandemien. De er så absolutt ikke utstyrt for å møte behovene til barn og unge etter COVID-19.
- Gjennom langvarige nedstengninger er risikoutsatte barn som driver med selvskading og annen skadelig oppførsel (f.eks. hudpilling og tvangsadferd) mindre i stand til å unnslippe vanskelige situasjoner og engasjere seg i beskyttende interesser og atferd.
- Terapi ansikt-til-ansikt har vært begrenset til bare de mest utsatte ungdommene. Siden mars 2020 får de fleste barn som får tilgang til terapi dette virtuelt. Mange spørsmål gjenstår om eksisterende digitale inngrep for barns psykiske helseproblemer hva gjelder effektivitet og ønskelighet, spesielt i en tid der barn er sosialt isolert.
- Problemer med tilgjengelighet av elektroniske enheter til barn i krise, privatliv mens de deltar i terapitimer samt individuelle kliniske problemstillinger og preferanse for ansikter til ansikt-avtaler, kan begrense barns tilgang til terapi, spesielt for de mest utsatte. Der det tilbys intervensjon ansikt til ansikt, skjer det med verneutstyr og et “COVID-trygt” miljø som reduserer det terapeutiske “rommet”. Virkningen av personlig verneutstyr og andre tiltak, inkludert streng sosial distansering under terapien er ukjent både på selve terapien og på utfallet av den.
- Budskap fra regjering og offentlig respons har skapt et overordnet klima av angst i samfunnet, noe som er skadelig for de unges psykiske helse, og som bidrar til utvikling og vedvarenhet av psykiske helseproblemer.
- Andre skader grunnet restriksjonene er økt barnefattigdom, sult og hjemløshet, forsinkede kreftdiagnoser og behandlinger, tap av sport og musikk, forverret fysisk helse og synsproblemer, inkludert nærsynthet som følge av økt skjermtid og tap av utendørsaktiviteter.
- Pandemien og den resulterende politikken har satt familier under enorme belastninger. Familiemedlemmenes angst og respons på myndighetenes meldinger kan være skadelig for barns mentale helse og forlenge vanskelighetene deres. Familier vil også trenge psykologisk støtte for å kunne hjelpe barna sine.
- Barnemishandling har økt. Henvisninger om barnemishandling fra NSPCC (National Society for the Prevention of Cruelty to Children) har økt med 43%. For mange barn er skolen et sted for trygghet, og det er ofte lærere som oppdager overgrep. Stenging av skoler har fjernet denne viktige muligheten for ivaretakelse av sikkerhet og beskyttelse.
Sensur og knebling av kritikere gjorde vondt verre
Disse overgrepene kunne ha vært stanset tidlig hvis ikke myndighetene i samarbeid med mediene, og deriblant The Guardian, hadde skapt en tilstand av sensur og knebling av kritiske røster. Sensuren, som også alle stortingspartier i Norge har bidratt til, har i seg sjøl vært dødelig. En svært viktig erfaring fra koronadiktaturet er at sensur dreper.
Hvordan denne sensuren ble utøvd fikk vi et innblikk i da Twitters hemmeligheter ble avslørt: Twitters hemmelige svartelister.
Ta for eksempel Stanfords Dr. Jay Bhattacharya (@DrJBhattacharya ) som hevdet at Covid-lockdowns ville skade barn. Twitter plasserte ham i all hemmelighet på en «trends svarteliste», som hindret tweetene hans fra å bli trender.
Denne sensuren gikk helt til topps i Twitter, og Twitter fikk beskjed fra Biden-administrasjonen og FBI om å drive denne typen sensur: Biden-administrasjonens propagandasamarbeid med Twitter og Facebook har et enormt omfang.
Det hovedstrømsmediene og de systemlojale politikerne må ta inn over seg er at de er ansvarlig for de totalt unødvendige dødsfallene som politikken deres har ført med seg. Men vil de det? Vi har vår sterkt begrunnede tvil.
Fortsatt til denne dag er den kritiske journalistikken vi har drevet mot koronapolitikken en av hovedgrunnene til at Rødt har forbudt sine listekandidater å støtte steigan.no, og vi tror ikke partiet evner å gjøre sjølkritikk for dette eller å ta inn over seg sitt eget ansvar for denne skadelige politikken.
Ap-Raymond om Rødt-bråket: Kast ut Steigan-tilhengerne!
– Under pandemien søkte noen av de mest destruktive krefter tilflukt hos Steigan.no. De hevdet å vite hva samfunnet egentlig gjorde da vi stengte ned og vaksinerte folk. Og vi hadde visstnok ikke gode hensikter, ifølge dem.
Johansen var partisekretær i Arbeiderpartiet fra 2009 til 2015.
Han er ikke i tvil om hvordan Rødt bør håndtere medlemmer som har tilknytning til nettstedet.
– Få dem ut av partiet.
– De bør ekskludere dem?
– Ja.
Han utdyper:
– Hvis jeg hadde vært partisekretær i Arbeiderpartiet, hvis det var folk som hadde sittet som styreledere i en så ekstremistisk blogg og nettsted som Steigan.no, så hadde det blitt tatt grep. Det hadde blitt knallhardt. Det hadde vært én ting å gjøre: kaste dem ut.
Og Moxnes gjorde som Raymond Johansen ba om og uttalte blant annet at det er «dypt uansvarlig» å spre «konspirasjonsteorier som undergraver smittevernet i en dødelig pandemi.» Ifølge Moxnes handler ikke det om «meningsmangfold».
