oss 150 kroner!
Eller en stat øst for Moldova og vest for Ukraina? Eller noe annet?
May 11, 2026
Priednestrovie, det lokale navnet på Transnistria, erklærte i 1990 uavhengighet fra Moldova. Dette førte til krig og opprettelsen av det som for de fleste praktiske formål er en stat, med egen regjering, parlament, militær, politi, postsystem, grunnlov, nasjonalsang, flagg og våpenskjold. Og egen valuta, rubel, som erstattet den sovjetiske rubelen.
Med 4183 km2 er Priednestrovie/Transnistrias mindre enn de fleste norske fylker, en ca 200 kilometer lang stripe land som hovedsaklig ligger øst for elva Dnestr og som grenser til Ukraina i øst.
Antall innbyggere var 465 800, pr 2020, muligens synkende. Sterkt synkende grunnet utflytting, ifølge en nordmann som har bodd der til og fra siden 2019. Befolkningen består for det meste av etniske russere og ukrainere, mens 30 % er etniske moldovere. Hovedstaden er Tiraspol, der jeg tilbragte tre dager i april.
Priednestrovie/Transnistria er ikke anerkjent av noen av verdens land, kun av noen andre ikke-anerkjente eller delvis anerkjente stater: Abkhasia og Sør-Ossetia (utbryterrepublikker fra Georgia) og Nagorno-Karabakh (utbryterrepublikk fra Aserbajdsjan). Den lokale rubelen er kun gyldig innenfor Priednestrovie mens bilskiltene kun er gyldige i Moldova utenfor Priednestrovie.
«Moldova er i dag et av Europas aller fattigste land. Det forsøker å ha gode forbindelser til vestlige land, særlig EU, og til Russland og (nabolandet) Ukraina. Forholdet til Russland er likevel ustabilt på grunn av den russiske militære støtten til utbryterrepublikken Transnistria på østsiden av Dnestr. Forholdet til Romania har også vært skiftende, siden det i begge land er krefter som ønsker at Moldova igjen skal bli en del av Romania, selv om det ikke regnes som aktuell politikk i noen av landene».
Priednestrovie/Transnistrias løsrivelse fra Moldova skyldtes blant annet at innbyggerne der, særlig de slavisktalende, fryktet gjenforening mellom Moldavia og Romania.
«I 1989 innførte Moldovsk SSR moldovsk som det offisielle språk i republikken, og gikk tilbake til latinsk alfabet. I 1990 besluttet de også å gå tilbake til sitt tradisjonelle flagg og våpen, og endret nasjonalsangen sin til Deşteaptă-te, române!. Senere samme året ble ordene ’sovjet’ og ’sosialist’ droppet fra navnet og landet ble ’Republikken Moldova’. Alle disse hendelsene, inkludert kommunismens fall i Romania og en viss åpning av grensene mellom Romania og Moldova førte til at mange i Transnistria trodde at en forening av Romania og Moldova var nært forestående, slik at Transnistria også skulle bli en del av Romania». https://no.wikipedia.org/wiki/Transnistriakonflikten
«2. september 1990 erklærte Transnistria seg uavhengig fra Moldova, og den påfølgende Transnistriakrigen, der sovjetisk-russiske styrker fra den sovjetiske 14. armé til slutt involverte seg på Transnistrias side, endte med en våpenhvileavtale underskrevet av Russlands president Boris Jeltsin og Moldovas president Mircea Snegur i Moskva 21. juli 1992. Avtalen innebar en innføring av fredsbevarende styrker fra Russland (5 bataljoner), Moldova (3 bataljoner) og Transnistria (2 bataljoner), det ble også opprettet en sikkerhetssone mellom Moldova og Transnistria.
Ifølge en folkeavstemning i 2006 som ble utført av Transnistrias regjering, stemte 97,2 % av befolkningen for å bli en del av Russland. 18. mars 2014 appellerte Transnistria til Statsdumaen for å bli en del av Russland. Referendumet ble ikke internasjonalt anerkjent, blant annet på grunn av manglende internasjonale observatører». https://no.wikipedia.org/wiki/Transnistria
“Skilsmissen” fra Moldova skyldtes derfor motstand mot oppløsningen av Sovjetunionen og at Moldova gikk ut av unionen. Restauranten “Back in the USSR” er et eksempel på Sovjetnostalgi i dag og noe av det som trekker turister til Priednestrovie. Mine to måltider i restauranten ble også som en reise tilbake til min barndom. Ikke fordi den var kommunistisk, men fordi det tross alt var en del overlapping mellom norsk og sovjetisk kultur og teknologi.
Bildet tok jeg inne i restauranten. Flere bilder her.
Her fra en mer kantineaktig sak, i Leningata, et par hundre meter fra Old Tiraspol Hostel der jeg bodde. Jeg spiste frokost der to av dagene.
“Kantinen” utenifra.
I virkeligheten styres Priednestrovie av Viktor Gushanen, som vel kan omtales som en oligark, ifølge den omtalte nordmannen og en Moldova-basert journalist jeg traff i Tiraspol. Gushanen eier blant annet Sheriff, “det største selskapet i den ikke-anerkjente ukjente utbryterstaten Transnistria” og som sees overalt der.
En kvinne bosatt i Norge bodde i Tiraspol til 1993, altså også under krigen. Hun sendte meg noen bilder og videoer fra krigen.
Sivile som søker dekning bak en tank.
Video som viser “første dag av krigen, når folk rømmer fra Bendery mot Tiraspol da Pridnestrovje ble angrepet av de moldoviske styrkene”, skrev kvinnen.
Mitt bilde av krigsminnesmerke sentralt plassert i Tiraspol.
Nå skal det bare være russiske soldater tilbake i de omtalte fredsbevarende styrkene. De hadde i hvert fall russiske flagg på seg da jeg var der. Men ifølge nordmannen er mer eller mindre alle soldatene nå lokale menn som har overtatt ved å få russiske pass etter hvert som de russiske soldatene har blitt avløst.
Det var lettere å komme inn i Pridnestrovie enn jeg trodde. Ble bare spurt om å vise pass og fortelle hvor lenge jeg skulle bli. Det ble først en natt i Bender. Jeg dro videre til hovedstaden Tiraspol dagen etter. Den ligger 12 km østover.
Tiraspol er bedre enn førsteinntrykket jeg fikk, fordi jeg kom inn i byen fra ‘feil’ side og kun beveget meg i den delen av byen den første dagen. Dagen etter åpenbarte det seg flere store parker og åpne plasser med flotte bygninger, statuer mm. https://www.facebook.com/photo/?fbid=10162348907140952&set=a.406405765951
Mens jeg var i Tiraspol var det en rolig atmosfære der, uten køer og trengsel som jeg la merke til, bortsett fra på busser. Ingen påtrengende mennesker, knapt en tigger, og det i et temmelig fattig land. Men mange gateselgere.
Bilistene er usedvanlig oppmerksomme overfor fotgjengere. Så hvis du vil ha en byferie uten stress og redsel for å krysse gata er Tiraspol stedet. Skjønt, en påskerelatert minnefeiring som pågikk da jeg var der kan forklare mye av den rolige atmosfæren. Nordmannen jeg nevnte hevdet tvert i mot at det kryr av tiggere der og at alkoholisme og fyllekjøring er «utbredt og et stort problem».
Vel, jeg så lite eller ingenting til det. Det skal også sies at nordmannen hadde hyggelige ting å si: «Jeg anbefaler deg å komme tilbake på sommeren. Da er markedene fulle av lokal frukt og grønnsaker. Og lei gjerne en leilighet. Du får leie en fin oppusset leilighet for 500 rubler i uken».
Prisene er altså lave, som i Moldova, kanskje enda lavere. Kontanter i form av den lokale rubelen er dog helt nødvendig. Jeg anbefaler å ta med euro og veksle til rubelen, som var ca 55 øre i norske penger da jeg var der.
«Utenriksdepartementet fraråder alle reiser som ikke er strengt nødvendige, til den moldovske russiskstøttede utbryterregionen Transnistria». Norske myndigheters advarsel mot å reise til Transnistria Tiraspol er politisk motivert. Så den kan du nærmest se bort fra, bortsett fra: “Moldovske myndigheter har ikke kontroll over regionen. Norske myndigheter har derfor svært begrensede muligheter til å tilby konsulær bistand til norske borgere i Transnistria. Høsten 2024 skal det være innført lokale regler som forbyr bruk av «Transnistria» i den delen av Moldova”.
Jeg er usikker på om vanlige reiseforsikringer gjelder der. Jeg sjekket ikke dette, da Moldova bare er noen kilometer unna uansett hvor man er i det lille og ikke minst smale landet, på det smalleste kun få kilometer, bredest opp til ca. 50 km.
Vil Priednestrovie overleve som egen stat? Slik krigen om Ukraina utvikler seg kan man ikke se bort fra at Russland tar hele kysten til Svartehavet, og da blir det straks mer aktuelt å innlemme Priednestrovie, som flertallet av innbyggerne later til å ønske. I alle fall i 2006.
«I 2006 ble det holdt en folkeavstemning der 97,2 prosent stemte for at en fri forening med Den russiske føderasjonen (Russland) bør komme som en videreføring av uavhengigheten. Selv om enkelte russiske politikere har gitt sin støtte til dette, har ikke Russland anerkjent Transnistria som uavhengig stat …..
Russlands angrepskrig mot Ukraina fra 2022 skapte en usikker situasjon i Transnistria. Selv om ønsket om en nærmere tilknytning til Russland står sterkt, har den økonomisk-politiske eliten i regionen også bånd til og interesser i Ukraina. Transnistria har dessuten tatt imot ukrainske flyktninger. Siden Ukraina-krigen startet, har det vært flere uavklarte episoder med bombetrusler og eksplosjoner som kan tolkes i flere retninger.
I slutten av februar 2024 sammenkalte myndighetene en kongress av rundt 600 politikere og offentlig ansatte «på alle nivåer» for å behandle den politiske og økonomiske situasjonen. På forhånd var det rykter, også gjengitt i internasjonal presse, om at kongressen ville be om at utbryterrepublikken skulle bli innlemmet i Russland. Det skjedde ikke. Med utgangspunkt i anklager mot Moldovas regjering om økt økonomisk press i forbindelse med eksport fra Transnistria, nøyde kongressen seg med å be Russland om beskyttelse, ikke om innlemmelse. Det var et svakere ordvalg enn ønsket om forening med Russland, slik det ble uttrykt i en folkeavstemning i 2006». https://snl.no/Transnistria
«Nordmannen» sa imidlertid at han vil bli overrasket om PMR (Pridnestrovian Moldavian Republic) lever særlig lenger enn 12-18 måneder. Dette fordi han ser tendenser til tilnærming både til Moldova og EU, som igjen skyldes at det meste av handelen foregår den veien. I så fall bør de som er interessert reise til PMR nå, før eventuelt sammenbrudd.
Jeg sendte noen spørsmål til utenriksdepartementet da jeg var der, men har i skrivende stund ikke fått svar.
Jeg må også nevne at jeg var i Gagaus som er en sjølstyrt region sør i Moldova, men innenfor Moldovas konstitusjonelle rammer. Kan det bli en løsning også for Priednestrovie/Transnistria?
Publisert på Norwegian dissident.
