Covidpolitikken skader barna

0

Av Professor Ellen Townsend, HART Mental Health Lead og Dr Karen Neil, farmasøytspesialist og lærer i mindfulness.

Alle handlinger og avgjørelser som berører barnet, skal ha barnets beste som grunnleggende hensyn.
(artikkel 3 i FNs barnekonvensjon om barnets rettigheter).
Vi bør sette barna først i alt vi gjør.

Professor Ellen Townsend

Barn og unge er fremtiden for ethvert samfunn.

I en leder publisert 23. februar 2021 i British Medical Journal slås det fast at “Å stenge skoler er ikke bevisbasert og skader barn”, og fortsetter med å si at “ Å holde skoler åpne bør være Storbritannias høyeste prioritet.“. Dette er det mest kritiske budskapet å formidle her, og det er et uomtvistelig budskap.

Frontlinjeklinikere og eksperter varsler beslutningstakere om en forestående psykisk helsekatastrofe hos barn og unge.

Regjeringens handlinger som svar på pandemien har skapt en “perfekt storm” for fremveksten og forverringen av psykiske helseproblemer i tillegg til å skape betydelige barrierer for effektiv behandling.

Følgende bevis viser de utallige årsakene til at skoler aldri igjen bør stenges for å redusere spredningen av COVID-19.

  • Barn har ekstremt lav risiko i forhold til  COVID-19, med ikke et eneste dødsfall av et tidligere friskt barn.

  • Det er også mye mindre sannsynlighet for at barn overfører smitte av viruset enn voksne, faktisk gir det å leve eller arbeide med små barn redusert risiko for alvorlig sykdom.

  • Omfanget av skadene av helsetiltakene og stenging av skoler står således uforholdsmessig i forhold til eventuelle fordeler for barna selv eller for det bredere samfunnet.

  • Barn og unge står overfor en enestående psykisk helsekrise, hvis omfang foreløpig er ukjent.

  • Halvparten av ungdommene i alderen 16-25 rapporterte forverret mental helse, hvor 1 av 4 følte seg «ute av stand til å takle».

  • Selvskading, spiseforstyrrelser og selvmordstanker har økt. Enheter som arbeider med spiseforstyrrelser har rapportert en tredobling av henvisninger. Flere små barn, helt ned til 10 år gamle, utfører selvskading.

  • Pandemien har gitt en ødeleggende belastning på den mentale helsen til de unge som vil påvirke livene deres i årevis fremover.

  • Tjenestene var ute av stand til å møte behovene før pandemien. De er så absolutt ikke utstyrt for å møte behovene til barn og unge etter COVID-19.

  • Gjennom langvarige nedstengninger er risikoutsatte barn som driver med selvskading og annen skadelig oppførsel (f.eks. hudpilling og tvangsadferd) mindre i stand til å unnslippe vanskelige situasjoner og engasjere seg i beskyttende interesser og atferd.

  • Terapi ansikt-til-ansikt har vært begrenset til bare de mest utsatte ungdommene. Siden mars 2020 får de fleste barn som får tilgang til terapi dette virtuelt. Mange spørsmål gjenstår om eksisterende digitale inngrep for barns psykiske helseproblemer hva gjelder effektivitet og ønskelighet, spesielt i en tid der barn er sosialt isolert.

  • Problemer med tilgjengelighet av elektroniske enheter til barn i krise, privatliv mens de deltar i terapitimer samt individuelle kliniske problemstillinger og preferanse for ansikter til ansikt-avtaler, kan begrense barns tilgang til terapi, spesielt for de mest utsatte. Der det tilbys intervensjon ansikt til ansikt, skjer det med verneutstyr og et “COVID-trygt” miljø som reduserer det terapeutiske “rommet”. Virkningen av personlig verneutstyr og andre tiltak, inkludert streng sosial distansering under terapien er ukjent både på selve terapien og på utfallet av den.

  • Budskap fra regjering og offentlig respons har skapt et overordnet klima av angst i samfunnet, noe som er skadelig for de unges psykiske helse, og som bidrar til utvikling og vedvarenhet av psykiske helseproblemer.

  • Andre skader grunnet restriksjonene er økt barnefattigdom, sult og hjemløshet, forsinkede kreftdiagnoser og behandlinger, tap av sport og musikk, forverret fysisk helse og synsproblemer, inkludert nærsynthet som følge av økt skjermtid og tap av utendørsaktiviteter.

  • Pandemien og den resulterende politikken har satt familier under enorme belastninger. Familiemedlemmenes angst og respons på myndighetenes meldinger kan være skadelig for barns mentale helse og forlenge vanskelighetene deres. Familier vil også trenge psykologisk støtte for å kunne hjelpe barna sine.

  • Barnemishandling har økt. Henvisninger om barnemishandling fra NSPCC (National Society for the Prevention of Cruelty to Children) har økt med 43%. For mange barn er skolen et sted for trygghet, og det er ofte lærere som oppdager overgrep. Stenging av skoler har fjernet denne viktige muligheten for ivaretakelse av sikkerhet og beskyttelse.
Dr Karen Neil

Pedagogiske bekymringer

PHE har erkjent de enorme effektene av lockdown og skolestenging på psykisk helse og utdanning, og også at skoler bare spiller en liten rolle i smitte. Det er derfor avgjørende at skolene holder åpne. Professor Russell Viner, president i Royal College of Pediatrics og medlem av SAGE sa:


«Når vi stenger skolene, stenger vi livene deres – ikke til fordel for dem, men til fordel for resten av samfunnet.«

DfE (britisk utdanningsforbund) har lagt vekt på på akademisk ‘innhenting’, ‘nå’ gjenoppretting ‘og’ tapt læring ‘, med lite omtale av gjenoppretting av mental helse. Det er viktig at enhver «gjenopprettingsstrategi» tar hensyn til de traumer unge mennesker har lidd, med traumeinformert politikk gitt til lærere sammen med tilstrekkelig tid for omsorg for å utstyre dem til å kunne støtte elevene.

Læring vil ikke kunne skje uten god mental helse og anerkjennelse av pågående flerårsaksangst for noen unge. Overgang tilbake til skolen, eksamener, masker, testing, sosial distansering og familiebelastning vil fortsette å påvirke trivsel og evnen til å lære.

De med spesielle utdanningsbehov vil møte flere utfordringer som bør vurderes. Angst vil ofte komme til uttrykk gjennom utfordrende oppførsel eller tilbaketrekning, og de underliggende årsakene må løses og støttes.

Institutt for helsefremmende arbeid og utdanning anbefaler en ‘innstillingsbasert’ tilnærming til velbefinnende, inkludert skoler, og det må styres mot en traumeinformert tilnærming på tvers av disse fellesskapsinnstillingene, med innspill fra ekspertpsykologer.

Gitt den minimale overføringen av SARS-CoV-2 utendørs, og den essensielle rollen som sollys og utendørsaktiviteter har for velbefinnendet, er utendørsaktiviteter og tilbakekomst til amatørsport en integrert del av gjenopprettingen av mental helse og velvære. Det må være en balansert tilgang til kreativ kunst, sammen med akademisk læring, som en viktig komponent i mental helbredelse.

Som ledende utviklings nevrolog professor Uta Frith som skriver for “Researchers in Education and Adolescent Child Health and Wellbeing” uttrykte det i juli 2020:

«Barn og unge trenger å vite at staten bryr seg om dem.» 

Originaldokumentet inneholder fotnoter (5-48) til kilder som er benyttet i ovennevnte artikkel.

Professor Ellen Townsend og Dr Karen Neil er medlemmer av gruppa Health Advisory & Recovery Team – HART.

Les også: Covid-19. En oversikt over bevisene


Forrige artikkel– Vi forsvarer retten til sannhet om det som skjedde i Douma
Neste artikkelNorske mediers sjølsensur: Vårt Land.
Skribent er en betegnelse vi bruker i databasen på alle som ikke er registrert der som forfattere. I de aller fleste tilfelle vil du finne forfatterens navn i artikkelen.