oss 100 kroner!
Fondet sier at 2023 vil være den «mørkeste timen» for den globale økonomien. Det vil bli «veldig, veldig smertefullt for mange mennesker».
Vekstprognosen for 2023 er den laveste for året som kommer, som IMF har publisert siden 2001, bortsett fra årene med koronaviruspandemien og etter den globale finanskrisa. Dette skriver Financial Times.
Fondets økonomer mener at det er større enn 50% sjanse for at verdensøkonomien vil prestere dårligere enn deres sentrale prognose og 25 prosent sjanse for at veksten ville falle under 2 prosent. Det vil representere global økonomisk svakhet sett bare ett år av 10, og bare i 1973, 1981, 1982, 2009 og 2020 i løpet av det siste halve århundret.
I et intervju med Financial Times sa Pierre Olivier Gourinchas, IMFs sjeføkonom, at det er så mye som 15 prosent sjanse for at global vekst kan falle under 1 prosent til slutt. Dette nivået vil sannsynligvis møte terskelen til en resesjon og ville være «veldig, veldig smertefullt for mange mennesker».
«Vi er ikke i en krise ennå, men ting ser virkelig ikke bra ut,» sa han og la til at 2023 ville være den «mørkeste timen» for den globale økonomien.
Kristalina Georgieva, som er toppsjef i IMF, sier at verdensøkonomien vil tape 40.000 milliarder dollar fram til 2026. Det tilsvarer hele Tysklands økonomi.
I stor grad en villet krise
Det at vi får en så alvorlig krise nå skyldes grunnleggende problemer i den kapitalistiske verdensøkonomien, slik Tollef Hovig har pekt på i mange artikler.
Men når krisa blir så alvorlig som den gjør og vil skade så mange hundrevis av millioner mennesker, skyldes det også politiske valg som den herskende klassen har tatt, og fortsatt tar.
Lockdownpolitikken og de andre meningsløse «pandemitiltakene» skadet verdensøkonomien like mye som en eventuell storkrig kunne ha gjort – og de økonomiske, sosiale og menneskelige tapene ble nesten uten sidestykke.
Allerede i 2020 kunne vi slå fast:
Koronatiltakene gir massiv økning av global fattigdom og sult og voldsom nedgang i lønn
Nesten 700.000 mennesker drevet ut i fattigdom i Storbritannia av koronatiltakene
Den internasjonale arbeidsorganisasjonen ILO slår fast at koronatiltakene har fått og får katastrofale virkninger. Arbeiderklassen i verden har opplevd massive tap i arbeidsinntekter, heter det i en ny rapport.
Den globale arbeidsinntekten anslås å ha sunket med 10,7 prosent, eller 3,5 billioner dollar (3.500 milliarder), i de tre første kvartalene av 2020, sammenlignet med samme periode i 2019. Dette tallet ekskluderer inntektsstøtte gitt gjennom statlige tiltak.
Det største fallet var i land med lavere mellominntekt, hvor tapet av arbeidsinntekt nådde 15,1 prosent, med Amerika som den hardest rammede regionen på 12,1 prosent.
Sanksjonspolitikken betyr mer ekstrem fattigdom og reallønnsnedgang
Det internasjonale pengefondet har sagt at uten gass fra Russland, kan sårbare land, inkludert Slovakia, Tsjekkia og Ungarn, falle inn i en alvorlig resesjon, og få et BNP-tap på så mye som 6 %. Tysklands beste prognosemakere har sagt at Europas største økonomi vil tape 220 milliarder euro i løpet av de neste to årene.
Les: Smelteverkene i Europa stanser – massiv ødeleggelse av produktivkrefter
Økning på 33,6 prosent: Produsentprisene i Tyskland til himmels
Dette var ingen naturlov. Dette er politiske valg som myndighetene i Vesten har tatt, og som vil påføre deres egne innbyggere svært mye smerte. Men det gir disse politikerne fullstendig blaffen i:
Tyskland utenriksminister: «Jeg vil sette Ukraina først uansett hva mine velgere mener og uansett hvor vanskelig livet deres blir»
Men hvorfor støtter sosialistpartiene en politikk som de må vite gjør arbeidsfolk svært mye fattigere?
En politiker som Mímir Kristjánsson skriver mye fornuftig om den fattigdommen som er underveis. Men hvordan kan han da støtte en sanksjonspolitikk som i så stor grad forsterker denne fattigdommen? Det henger jo ikke på greip. (Vi tilbyr Mimir all den spalteplassen han trenger for å svare på dette spørsmålet.)
Og la oss ikke narre oss sjøl: I vinter kommer denne sanksjonspolitikken til å ta livet av mange mennesker i Europa.
