Koronatiltakene gir massiv økning av global fattigdom og sult og voldsom nedgang i lønn

0
Shutterstock

En ny rapport fra Verdensbanken anslår at antall mennesker som lever i ekstrem fattigdom over hele verden vil øke med mellom 88 og 150 millioner innen 2021, delvis takket være COVID-19-pandemien. Dette representerer en økning i antall, beregnet som de som lever på mindre enn $ 1,90 per dag, for første gang på 20 år, ifølge Verdensbanken, og stiger til nesten 10 prosent av verdens befolkning. Det betyr ifølge banken at målet om å utrydde global fattigdom innen 2030 i praksis er utenfor rekkevidde.

Det er ikke viruset som har skapt den nye ekstreme fattigdommen, det er de drakoniske koronatiltakene som verdens regjeringer har tatt i bruk som har tatt levebrødet fra så mange millioner mennesker.

82 prosent av de nylig fattige bor i land med mellominntekt, ettersom et stort antall mennesker over hele verden mister jobben, enten på grunn av lockdown eller på grunn av det økonomiske sammenbruddet som har fulgt etterpå.

Også arbeiderklassen i rikere og fattigere land lider. 56 millioner amerikanere (inkludert godt over en tredjedel av fattige amerikanere) er blitt tvunget til å stole på en matbank under pandemien, ifølge Pew Research. Og i slutten av juli hadde 54 millioner søkt om arbeidsledighetsforsikring etter at økonomien ble stengt i et forsøk på å håndtere spredningen av viruset. En tredjedel av amerikanerne har opplevd lønnskutt.

I mellomtiden har de i fattige land det enda verre. I april advarte World Food Program om en potensielt massiv global sultepidemi, ettersom verdens fattigste ikke lenger hadde råd til mat å spise.

David Beasley, generaldirektør for Verdens matvareprogram, snakket om «hungersnød av bibelske proporsjoner», først og fremst i Jemen og Afrikas Horn.

ILO: Massive tap i arbeidsinntekt

Også den internasjonale arbeidsorganisasjonen ILO slår fast at koronatiltakene har fått og får katastrofale virkninger. Arbeiderklassen i verden har opplevd massive tap i arbeidsinntekter, heter det i en ny rapport.

Den globale arbeidsinntekten anslås å ha sunket med 10,7 prosent, eller 3,5 billioner dollar (3.500 milliarder), i de tre første kvartalene av 2020, sammenlignet med samme periode i 2019. Dette tallet ekskluderer inntektsstøtte gitt gjennom statlige tiltak.

Det største fallet var i land med lavere mellominntekt, hvor tapet av arbeidsinntekt nådde 15,1 prosent, med Amerika som den hardest rammede regionen på 12,1 prosent.

Det reviderte estimatet for den tapte globale arbeidstida i andre kvartal i år (sammenlignet med 4. kvartal 2019) er på 17,3 prosent, tilsvarende 495 millioner heltidsekvivalenter (heltidsekvivalenter) (basert på en 48-timers arbeidsuke), mens det tidligere anslaget var på 14 prosent, eller 400 millioner heltidsjobber. I 3. kvartal 2020 forventes globale tap i arbeidstimer på 12,1 prosent (345 millioner årsverk).

Utsiktene for 4. kvartal har forverret seg betydelig siden forrige ILO Monitor ble utgitt. Under ILOs basisscenario anslås det nå at arbeidstapstapene vil utgjøre 8,6 prosent i fjerde kvartal 2020 (sammenlignet med 4. kvartal 2019), noe som tilsvarer 245 millioner heltidsjobber. Dette er en økning fra ILOs tidligere estimat på 4,9 prosent eller 140 millioner heltidsjobber.

Lockdown og andre drastiske koronatiltak har altså ført til en voldsom økning både av den globale fattigdommen og arbeidsløsheten og dessuten en massiv nedgang i arbeiderklassens inntekter. Og likevel ser det ut til at verdens regjeringer vil fortsette den samme politikken. Klassekarakteren til den politikken som føres, er det ingen tvil om.


Du kan abonnere på steigan.no her. Det koster ingenting.

Men hvis du vil være med på å opprettholde og styrke vår kritiske og uavhengige journalistikk, kan du også gjøre det:

Vipps: 116916.

Eller du kan betale inn på Mot Dags støttekonto: 9001 30 89050 – eller gå inn på vår betalingsordning.

Forrige artikkelVæpnet «sikkerhetsvakt» for nyhetskanal dreper demonstrant i Denver
Neste artikkelWHO snur i sitt råd angående koronanedstengning
Pål Steigan
Pål Steigan. f. 1949 har jobbet med journalistikk og medier det meste av sitt liv. I 1967 var han redaktør av Ungsosialisten. I 1968 var han med på å grunnlegge avisa Klassekampen. I 1970 var han med på å grunnlegge forlaget Oktober, der han også en periode var styreleder. Steigan var initiativtaker til og første redaktør av tidsskriftet Røde Fane (nå Gnist). Fra 1985 til 1999 var han leksikonredaktør i Cappelens forlag og utga blant annet Europas første leksikon på CD-rom og internettutgaven av CAPLEX i 1997. Han opprettet bloggen steigan.no og ga den seinere til selskapet Mot Dag AS som gjorde den til nettavis. Steigan var formann i AKP(m-l) 1975–84. Steigan har skrevet flere bøker, blant annet sjølbiografien En folkefiende (2013).