oss 150 kroner!
1. mai i Norge er et skuespill som dreier seg om å framstille et falskt bilde av Arbeiderpartiet som partiet for velstandsvekst og sosial utjamning. Men den reelle Ap-markeringa gjennom demontrasjonene misbrukes mange fagorganisasjoner og enkeltpersoner til fordel for Ap. Uten det falske bildet av Aps grunnleggende høyreorienterte politikk, internasjonalt som nasjonalt, ville det vært større motstand mot den grunnleggende politikken i Norge.
Det reelle Arbeiderpartiet er et krigshissende USA- og EU-lojalt parti for velferdsnedskjæringer og innlemming av Norge av den planlagte europeiske — ikke unionen, men staten EU. Mindre tydelig i dag enn under tidligere partisekretær Haakon Lies frenetiske USA- og Israel-underdanige politikk, men likevel den samme.
Også høyrekreftene i Norge ivrer for bildet av Ap som en sosial kraft. For da kan velferden lettere bygges ned med Aps prestisje. Som i resten av Europa helt fra etterkrigstidas politikk tok slutt på 1970-tallet: Uten sosialdemokratene ingen vellykte initiativ for velferdsreduksjon.
1. mai-rutinen:
Ap, NATO og EU er på folkets kamporganer
Som alle debatter i NRK er forhåndssensurerte og regisserte teaterforestillinger, gjennomføres også 1. mai-arrangementene tilsvarende. Den faktiske politikken er det sjelden snakk om. Noen ganger kan togene preges av enkeltsaker som nei til norsk EU-medlemskap, mot norsk krigsdeltaking (bare tidligere) og støtte til palestinerne og mot Israel. Eller nedleggelsen av en skole som i Oslo i fjor som utgjorde en betydelig del av toget. Spørsmål som er de motsatte av hva Ap/LO-ledelsen mener tas aldri opp som annonserte hovedparoler, men tillates for å lokke motstandere av Ap-politikken inn i toget. Som å skjule at EU gjennom EØS-avtalen styrer alt fra anbud, til jernbanedrift og energipriser i Norge.
Den grunnleggende økonomiske politikken utfordres aldri, som Stoltenbergs strategisk planlagte nedbygging av Folketrygden til privatisering. Det er knapt noen som veit noe om det, og det finnes ingen journalister som er i stand til å oppdage hva som skjer. (Ikke alle mediefunn er karrierefremmende.) De fleste 1. mai-demonstrantene som går i tog blir tatt til inntekt for en politikk de er imot. Fordi 1. mai-togenes viktigste funksjon er å tildekke Aps falske politiske oppgave.
Parolene:
Sentralstyret i Ap skoggerler av dem
Mange av parolene til 1. mai i Oslo inneholder god politikk. Men det er for det meste paroler som de skoggerler av i Ap-ledelsen, og parolene er ikke i nærheten av å kunne bli gjennomført. Som den gjentatte parolen igjen om å samle jernbanen under NSB.
Det er litt tilfeldig hvem som klarer å få lurt inn paroler. Minoriteter, og jo mer mektig en minoritet er, jo større sjanse har den minoriteten for å få gjennomslag. Sånn er det i tolerante samfunn: Jo høyere du skriker, jo mer får du gjennomslag også om du er en liten organisasjon de mektige har sans for.
Fra klassekamp
til identitetskamp
Identitetskampen er en splittende kamp for å oppløse og fjerne de grunnleggende økonomiske motsetningene. Identitetskampen brukes til å få oppslutning om privatisering av pensjoner og andre nedskjæringer.
Identitet og woke: «For alle».
Egen seksjon for Sveits-milliardærer?
Hører ikke milliardærene med til alle?
Minoritetenes makt i Vesten er basert på en aggressiv politikk for majoritetens underkastelse av allverdens minoriteter. De som ikke går med på det stemples og avvises som diskriminerende og autoritære. Derav også parolen om 1. mai «for alle». I forbindelse med 1. mai er jo «for alle» en meningsløshet. Det er ikke dagen da arbeiderne i fabrikkene koser seg i tog sammen med finansmeklerne i Holmenkollåsen – snarer tvert imot. Inkludert i «alle» er heller ikke de skatteflykta milliardærene i Sveits. Røkke og Støre går nok gjerne først i 1. mai-toget arm i arm, men noen kan tenkes å si til Støre at det neppe vil slå så godt an. Heller ikke om Støre og Stoltenberg gikk arm i arm med sine nærmeste politiske venner Ine Søreide Eriksen og Erna Solberg. «Alle» er bare et autoritært wokebegrep for total ensretting der enhver motforestilling eller uenighet med «oss», vi som bestemmer «og veit sannheten». Det er trist at LO-toppen er hiver seg på den autoritære intellektuelle wokebølgen, til og med når den står på hell. Overraskende er det dessverre vanskelig å si at det er.
De andre parolene i Oslo
Paroleutformerne burde være kvalifisert for diplomatiet. Eller kanskje en doktorgrad i litteratur basert på Georg Orwells roman «1984» med å omtale alle begreper med sin motsetning for å forvirre, som å kalle krig for fred osv. Parolene er tannløse og til dels tilslørende: Her først parolene i Oslo gjengitt:
- Krig er forakt for liv – forsvar folkeretten
- Sentrale tillegg – ikke trynetillegg
- Samle jernbanen – NSB på skinner igjen
- Fritt Palestina – Oljefondet ut av Israel!
- Kortere arbeidstid gir heltid til flere – 6-timersdag nå
- Arbeidsliv for alle – transrettigheter er menneskerettigheter
- Ikke kødd med sykelønna
- Skolen er vår felles eie – stopp kutt i unges framtid – vern laget rundt eleven
- Politisk kontroll over krafta – mot børsbaserte strømpriser
- Frontfaget må ikke spises opp – nei til rentehopp
- Mangfold og innvandring styrker fellesskapet
- Styrk sosialt sikkerhetsnett for alle
- Arbeidsgiver er ikke lege – nei til bestridelse av sykemeldinger
- Styrk demokratiet – knus fascismen
- Nei til atomvåpen – stans rustningsvanviddet
- Fritt Ukraina – stopp krigen – bygg fred
Den første parolen sier at krig er forakt for krig, og derfor at folkeretten skal forsvares. Men folkeretten tillater jo krig, hvis det er i sjølforsvar eller med FNs godkjenning. Er ikke krigen forakt for liv da, eller er det ingen som dør i en krig som er i samsvar med folkeretten? — Hvorfor samle uforenlige motsetninger i en parole?
Og hva er egentlig budskapet i parolen «Fritt Ukraina — stopp krigen — bygg fred.»? Det som er mest konkret er «Fritt Ukraina», og det er vel neppe i samsvar med å «stoppe» krigen, og hvertfall ikke å bygge fred. Zelenskij er jo ikke enig i denne parolen. Gitt hva han mener med Fritt Ukraina kan ikke det skje med å stoppe krigen, snarere heller en opptrapping. Det er jo enkelt å lage en klar parole her som svært mange vil slutte opp om: Full tilbaketrekking av Russland til tidligere grenser, full krigserstatning, Krim til Ukraina. Hvorfor ikke si det?
«Sentrale tillegg — ikke trynetillegg» er en sentral og viktig parole. Men komplett umulig å få til. Trynetillegg har vært en kampsak for Ap-/LO-toppen minst de siste 40 åra. Og de veit hva de snakker om, denne toppen har de jobbene som får trynetillegg. Som NSB-parola; denne er heller ikke mulig politikk. AP-/LO-toppen kjenner neppe noen som mener dette, ikke minst fordi det ikke lenger finnes en grasrot i Ap som kan reise demokratiske krav.
Parolen «Fritt Palestina – Oljefondet ut av Israel!» har ingen konkret kritikk av Israel. Av hensyn til hvem?
Den verste parola, og den mest tilslørende og pinlige, er «Politisk kontroll over krafta – mot børsbaserte strømpriser.» Innholdet er jo helt rett, men det er jo totalt umulig på grunn av EU, EØS-avtalen og Acer. Her er det ingen grunn til å lure på hvem det er LO i Oslo smisker i underdanighet for med å skjule underkastelsen vår av EU.
«Arbeidsliv for alle – transrettigheter er menneskerettigheter» er en av woke-juvelene. Hvorfor blande retten til arbeid med transrettigheter? Hvis transrettigheter forutsetter biologiske menns adgang til kvinnetoaletter. Kanskje kvinner tvinges ut av arbeidslivet med det kravet?
Den andre woke-juvelen er «Mangfold og innvandring styrker fellesskapet». Det er vel ingen parole enn denne som får større oppslutning blant folk flest enn denne, tror vel LO-toppen? Etter at det kommer tydeligere fram at det er en del problemer med innvandringa, og kanskje alle mest integreringspolitikken. Tjener innvandringskomplekset på at innvandrings- og integreringsproblemene framstilles på den måten? Styrkes fellesskapet, og samholdet i samfunnet, med kampen om adgangen til kvinnetoalettene og for biologiske menn til å delta i kvinneklassene i idrett?
1. mai er som en politisk milepæl hvor noen bygger seg en form for gjensidig støtte for videre arbeid resten av året. Hvem er det som tjener på at parolene har som formål å skjule de politiske motsetningene og dermed skape en falsk enighet?
Denne artikkelen ble publisert av Politikus.
