oss 100 kroner!
Nå har norske myndigheter for første gang mottatt søknad om godkjenning av en GMO gjennom Matloven. Denne første søknaden gjelder rapsoljen «Aquaterra» som er tenkt brukt i fiskefôr.
Av Romy Rohmann
Mattilsynet ber Vitenskapskomiteen for mat og miljø (VKM) om en vitenskapelig risikovurdering av rapsoljen, og fristen for innspill er mandag 19. september. Så nå går det raskt unna.
EU ønsker å løse matkrisa ved å tillate mer bruk at genmodifisering, skreiv vi på Steigan.no i juli i år.
Vi skreiv videre i samme artikkel:
Norge har ført en restriktiv politikk når det gjelder genmodifisert mat. I tråd med dette er det satt strenge krav til godkjenning og merking av slik mat. Hittil er ingen genmodifiserte produkter godkjente som matvarer i Norge.
Det foregår nå et massivt press for å akseptere endringer i EUs regelverk. Noen går så langt at de mener at EUs regelverk for genredigering hindrer innovasjon og konkurransekraft, og kan skape handelskonflikter. Det hevdes også at flere av produktene som er fremstilt med genredigering har mulighet til å gjøre landbruket mer klimavennlig, og vil kunne bidra EUs Green Deal og FNs bærekraftsmål om et mer robust og bærekraftig landbruk. Og nå med matmangels-spøkelset hengende over oss spørs det hva de bestemmer seg for i EU.
Teknologien selges inn på ulike måter, den mye diskuterte CRISPR teknologien vil gjøre oss i stand til å bare klekke ut hanefrie kyllinger og med den manglende bruken vi har og behandlingen hanekyllinger får vil nok mange juble over denne typen «framskritt».
Litt seinere skreiv vi også en artikkel om diskusjonen som forgikk på Arendalsuka i år litt seinere; Står det GMO-frie Norge for fall, artikkelen sto på Steigan.no 18. august. Der kom Hilde-Gunn Opsahl Sorteberg, professor ved Institutt for plantevitenskap, NMBU med følgende oppsiktsvekkende uttalelse etter en regelrett hyllest Crispr teknologien. Hun mente at vi ikke trengte å bekymre oss, og nevnte at vi alle er genmodifisert i perioder med MRNA vaksiner (ca 24.min uti sendinga) Hun sa videre at uten at vi tok i bruk denne teknologien i Norge vil vi få et handicap i forhold til mat- og forproduksjon.
Les: Står det GMO-frie Norge for fall?
Og nå er vi altså der, Norge skal behandler en søknad om godkjenning av genmodifisert rapsolje.
Denne genmodifiserte rapsoljen som er tenkt brukt i fiskefôr er utviklet av selskapet Nuseed, er genmodifisert for å få økt innhold av omega-3.
Det forsøkes å endre begrepsbruken, antakelig for å gjøre genredigering noe mer «spiselig» og lettere å tillate i land med fortsatt restriktive regler om dette. I Storbritannia foreligger det nå et lovforslag om å svekke eller delvis fjerne regulering og kontroll av genredigering. Lovforslaget kalles «the Genetic Technology (Precision Breeding) Bill».
GMO nettverket skriver dette på sine sider:
I et internasjonalt opprop fra over 50 forskere heter det at begrepet «precision breeding» er misvisende og bør erstattes. De begrunner påstanden med at genredigering hverken er presis eller det samme som konvensjonell foredling/avl (breeding). Dette gjøres det rede for i oppropet, med kildehenvisninger.
Forskerne som alle har doktorgrad/professortittel, protesterer mot at begrepet «precision breeding» blir brukt om genredigering i lovforslaget. Forskerne hevder at «precision breeding» blir brukt av lobbyister for å villede Parlamentet, regulerende myndigheter og offentligheten både i UK og EU.
Forskerne som har underskrevet oppropet mener at usikkerheten forbundet med bruk av genredigering er betydelig og at kunnskapsgrunnlaget for denne påstanden ikke er omstridt. Dette er en utbredt oppfatning blant forskere hevder de, spesielt blant forskere som arbeider med å forbedre presisjon og forutsigbarhet ved bruken av genredigering.
I stedet for det unøyaktige begrepet «precision breeding»; bør vitenskapelige og teknisk nøyaktige begreper som genredigering, genmodifisering eller «genetic engineering» brukes, spesielt i lovsammenheng. I tråd med dette foreslås det en navneendring på lovforslaget til “Genetic Modification Technologies (Food, Feed and Agriculture) Bill”.
Det vises til dette oppropet: https://docs.google.com/document/d/1bTXTWZwwDHfReRaiA4Kt25Jfrqab4iNyAlLAsEGTPR4/edit
Det er fortsatt stor uenighet om bruken av denne typen genredigering rundt i verden og Dr. Fran Supek ved Institute for Reaserch in Biomedicine (IRB) i Barcelona leder en forskergruppe som har funnet at genredigering med CRISPR-Cas9 kan føre til giftighet i celler og til ustabile genomer.
GMO nettverket har oversatt deler av denne artikkelen og skriver:
«Slike uønskede konsekvenser oppstår når cellens eget forsvarsgen, p53, aktiveres etter at bruddet i DNA har skjedd. p53-genet kan da registrere den genredigerte cellen som «ødelagt» og den blir eliminert så den ikke skal kunne føre til skade i neste omgang. I tillegg til p53-genet virker forskjellige epigenetiske faktorer i området inn på disse forsvarsprosessene.
Risikoen for å aktivere p53 og epigenetiske faktorer under genredigering er spesielt stor i visse områder på genomet, som forskerne kaller «risky spots», og slike bør man holde seg unna. For dersom genredigering i en celles «risky spot» blir vellykket kan det være fordi cellens p53-gen ikke fungerer som det skal. Dette p53-genet vil kanskje heller ikke greie å eliminere andre mutasjoner i det samme området. Det betyr i så fall at slike celler er ekstra utsatt for videre muteringer, noe som øker risikoen for å utvikle sykdomstilstander. Forskerne mener dette kan føre til at genredigeringen ender opp med å favorisere cellepopulasjoner med defekte p53-gener, som er toksiske og som har ustabile genomer.
Ved hjelp av computere har forskerne behandlet kjente data fra genomer som er redigert med CRISPR-Cas9 og funnet 3 300 målområder som viser sterk toksisk effekt. De fant også at omtrent 15% av det menneskelige genomet inneholder minst ett redigeringspunkt med slik effekt. Studien er utført på humane celler og publisert i Nature Communications.»
Artikkelen kan leses i sin helhet her:
https://phys.org/news/2022-08-gene-crisprcas9-cell-toxicity-genome.html
Det skal bli interessant å følge med på hva resultatet bli på denne søknaden. Vi skal forsøke å oppdatere dere på dette. Vil du lese mer om dette er GMO-nettverkets sider interessante å følge med på. Jeg sitter som representant for Norsk Bonde- og Småbrukarlag i nettverket.
GMO-nettverket består av 18 medlemmer og støttemedlemmer:
Coop Norge SA- Debio – Greenpeace – Natur og Ungdom – Naturvernforbundet – Norges Bondelag – Norsk Bonde- og Småbrukarlag – Norges Bygdeungdomslag – Norges Bygdekvinnelag – Norsk Landbrukssamvirke – Økologisk Norge – Spire – Utviklingsfondet – Biologisk-Dynamisk Forening – Norges Birøkterlag – Denofa og Bondens marked Norge.
