Står det GMO-frie Norge for fall?

0
Skjermdump fra video

Arendalsuka: Bioteknologirådet inviterte til åpent møte og politikerdebatt på  på Kulturkammeret, med tema: Står det GMO-frie Norge for fall?

Av Romy Rohmann

De som ledet møtet og var ordstyrere var Petter Frost, direktør i Bioteknologirådet og Stine Hufthammer Indrelid, seniorrådgiver i Bioteknologirådet.

Invitert til debatten var:

Ingunn Midtun Godal, direktør i Mattilsynet

Hilde-Gunn Opsahl Sorteberg, professor ved Institutt for plantevitenskap, NMBU

Ole Frithjof Norheim, leder av Bioteknologirådet

Kristina Hansen, AP, statssekretær i Nærings- og fiskeridepartementet

André N. Skjelstad, Stortingsrepresentant, Venstre

Lars Haltbrekken, Stortingsrepresentant, SV

Bioteknologirådet skrev følgene om hensikten og målsettinga med møtet på sin hjemmeside:

«Krigen i Ukraina viser hvor sårbar den globale matproduksjonen er og mulig råvaremangel kan utfordre norske holdninger til bruk av genmodifisering i matproduksjon. Norge er i dag avhengig av å importere ingredienser til dyrefôr til vårt eget hav- og landbruk, men det meste av den globale produksjonen er genmodifisert og ikke godkjent til bruk i Norge i dag.

Klimaendringer gir også utfordringer for global matvareproduksjon. Det vil kreve sorter tilpasset varmere klima og mer ekstreme værforhold. Med nye genteknologiske metoder er det mulig å utvikle planter og dyr med forbedrede egenskaper raskere. Poteter som er resistente mot tørråte eller hvete som tåler et mer fuktig klima er noen eksempler. FNs mat- og landbruksorganisasjon peker på genredigering som en nøkkelteknologi for en mer bærekraftig og robust matproduksjon.

Hvordan kan vi sikre en bærekraftig, norsk matproduksjon og øke norsk selvforsyning? Hvilke muligheter, men også utfordringer, kan ny genteknologi skape for norsk matproduksjon?

Bioteknologirådet inviterte til en bred debatt om norsk hav- og landbruk hvor både regjeringspartiene og opposisjonen vil være representert.»

Møtet ble streamet og kan ses her:

(PS. Møtet begynner ikke før 9min 35sek ut i sendinga)

Petter Frost, Direktør i Bioteknologirådet åpnet møtet med en kort velkomst og presentasjon av sin makker Stine Hufthammer Indrelid, seniorrådgiver i Bioteknologirådet. Han innleder med å si at Norge har ført en restriktiv politikk i forhold til GMO i over 30 år og så kaster han ballen til Stine Hufthammer Indrelid, seniorrådgiver i Bioteknologirådet med spørsmålet; hvorfor inviterer vi til et møte med den provoserende tittelen: Står det GMO frie Norge for fall.

Stine Hufthammer Indrelid tar opp krigen i Ukraina og råvaremangel, vi som er helt avhengig av import kan komme i den situasjonen at genmodifiserte råvarer kan bli «det vi får tak i» og at dette da blir brukt uten en debatt.

Petter Frost, snakker så videre om klimautfordringene og behovet for å utvikle nye plantesorter som kan tåle endrede vilkår.

Da var det ekspartenes tur: Ingunn Midtun Godal, direktør i Mattilsynet forklarte at dersom det var ei krise i forressurser var det muligheter for å gi dispensasjon fra et strengt regelverk dersom alternativet f.eks var nedslakting. For fiskeoppdrett ville det vi antakelig raskere oppleve ei krise da over 90% av forressursene her er basert på import. Regelverket rundt matvarer i Norge er svært strengt, og er basert på «føre var prinsippet». EU har også noen begrensninger på dette, men fordi EUs regler om GMO i matvarer ikke er inkludert i EØS avtalen kan vi ha et strengere regelverk på dette området, men ved ekstraordinære situasjonen vil vi kunne sette i verk hastedispensasjoner.

Men som vi har skrevet om på Steigan.no før veit vi at dette ønsker EU å endre på sitt regelverk.

EU vil løse matkrisa ved å tillate mer bruk at genmodifisering

Hilde-Gunn Opsahl Sorteberg, professor ved Institutt for plantevitenskap, NMBU ble stilt følgende spørsmål; Hvis det er nødvendig å tilpasse plantesorter til klimaendringene, hvorfor velger vi ikke da bare å benytte de metodene vi har. Professoren kom med hva jeg vil kalle en hyllest til Crispr teknologien. Hun mente at vi ikke trengte å bekymre oss, og nevnte at vi alle er genmodifisert i perioder med MRNA vaksiner (ca 24.min uti sendinga) Hun sa videre at uten at vi tok i bruk denne teknologien i Norge vil vi få et handicap i forhold til mat- og forproduksjon, hun hevdet også at Norge blir styrt av ideologier framfor vitenskap.

Ole Frithjof Norheim, leder av Bioteknologirådet mente at det nå var på tide å ta debatten. Han mente vi måtte se hvor mye positivt som kan komme ut av denne teknologien, men at befolkningen er skeptisk, bekymret og redd for helseutfordringer ved bruk at GMO. Han mente jo at det siste måtte tas alvorlig og her hadde politikerne en jobb å gjøre. Han nevnte ikke media.

Dette var altså ekspertene, så var det politikerne sin tur til å debattere.

Kristina Hansen, AP, statssekretær i Nærings- og fiskeridepartementet representerte regjeringa, hun mante det var på tide å se på vårt regelverk derfor skal dette nå opp til diskusjon.

Lars Haltbrekken, Stortingsrepresentant, SV mente at krisa i forhold til fôrressurser på ingen måte var nærstående, vi har inngått avtaler et år fram i tid om kjøp av GMO-fri soya. Dersom det lå an til å bli mangel videre framover kunne normal prosedyre for en politisk behandling gjennomføres og at det dermed ikke var nødvendig med noen hastige dispensasjoner.

André N. Skjelstad, Stortingsrepresentant, Venstre mente at vi hadde nok holdt litt lenge på «føre var prinsippet» og så vel fram til en oppmyking av regelverket. Med klimakrisa og manglende muligheter til å dyrke mat i store deler av verden vil vi ha behov for en teknologi som øker produksjonen av matvarer. Han var også enige med Professor Opsahl Sorteberg om at vi i Norge har blitt styrt av holdninger/ideologi mot GMO framfor vitenskapelige fakta. 

Dette er en interessant diskusjon som er verdt å få med seg, for diskusjonen vil komme framover, dette skal opp til diskusjon i EU.  EU-kommisjonen arbeider nå med sin konsekvensutredning av GMO-regelverket knyttet til enkelte typer genmodifiserte planter.

Fra møtet det GMO-frie Norges fall

I forbindelse med dette møtet i Arendal sier GMO- nettverket på sin FB side:

«Takk til Bioteknologirådet som setter dette viktige temaet på dagsorden. Og takk for at dere streamer slik at alle som ønsker det kan se og høre debatten i etterkant.

Vi i GMO-nettverket vil samtidig uttrykke ønske om at det i framtidige debatter blir en mer balansert tilnærming i spørsmålsstillingene. I Arendal ble det lagt noen premisser som etter vår vurdering snevrer inn debatten. Det gjelder blant annet påstander om at genredigering gir helt presise endringer i et genom, noe den ikke gjør. Også de nye metodene for genmodifisering er forbundet med risiko for utilsiktede effekter. Det ble videre framstilt som om genredigering vil bidra til en mer bærekraftig matproduksjon. Det kan vi håpe på, men her mener vi det er for tidlig å konkludere på generelt grunnlag. Sist, men ikke minst er det viktig å drøfte bruk av GMO i forhold til hvilke alternative løsningsstrategier som finnes. En debatt som framstiller genredigering nærmest som eneste løsning er lite fruktbar.

Hovedbudskapet fra FN er at vi må skape bærekraftige MATSYSTEMER der fordeling er det mest sentrale. FN tar til orde for velprøvde tiltak som vil gi resultater både på kort og lang sikt. Det vil være etisk uforsvarlig og helt urealistisk å «vente på» at genredigering skal løse utfordringene.»

Et massivt press – og politikerne vender kappen etter vinden

Spm vi skrev i forrige artikkel om EU og GMO:

Det foregår nå et massivt press for å akseptere endringer i EUs regelverk. Noen går så langt at de mener at EUs regelverk for genredigering hindrer innovasjon og konkurransekraft, og kan skape handelskonflikter. Det hevdes også at flere av produktene som er fremstilt med genredigering har mulighet til å gjøre landbruket mer klimavennlig, og vil kunne bidra EUs Green Deal og FNs bærekraftsmål om et mer robust og bærekraftig landbruk. Og nå med matmangels-spøkelset hengende over oss spørs det hva de bestemmer seg for i EU.

Teknologien selges inn på ulike måter, den mye diskuterte CRISPR teknologien vil gjøre oss i stand til å bare klekke ut hanefrie kyllinger og med den manglende bruken vi har og behandlingen hanekyllinger får vil nok mange juble over denne typen «framskritt».

Dersom EU kommer med nytt regelverk på dette området, vil dette også bli gjeldende i Norge gjennom EØS-avtalen.

KampanjeStøtt oss

Du kan diskutere artikler fra steigan.no på: https://motdagforum.no

Bruksanvisning for å bli medlem er her:
https://steigan.no/2021/03/bruksanvisning-for-a-registrere-bruker-pa-mot-dag-forumet

Du kan abonnere på steigan.no her. Det koster ingenting.

Men hvis du vil være med på å opprettholde og styrke vår kritiske og uavhengige journalistikk, kan du også gjøre det:

Vipps: 116916.

Eller du kan betale inn på Mot Dags støttekonto: 9001 30 89050 – eller gå inn på vår betalingsordning.