oss 150 kroner!
Et folk som mister kontrollen over verdiene, mister kontrollen over fremtiden.
Mange merker det før de klarer å sette ord på det. Pengene rekker ikke like langt. Strømmen koster mer. Maten blir dyrere. Rentene spiser mer av lønnen. Skatter og avgifter tar mer. Samtidig sitter mange igjen med spørsmålet: Hvor blir verdiene egentlig av?
Dette handler ikke bare om privatøkonomi. Det handler om makt.
For verdier er mer enn penger på konto. Verdier er naturressursene våre. Vannkraften. Oljen. Gassen. Jorden. Skogen. Havet. Arbeidet folk legger ned hver dag. Bedriftene som bygges. Inntektene som skapes. Skattene som betales. Spørsmålet er hvem som får styre disse verdiene, hvem som tjener på dem, og hvem som sitter igjen med regningen.
I et ekte folkestyre må folket ha innsyn i hvordan fellesskapets verdier forvaltes. Det betyr ikke at staten skal eie alt, eller at flertallet skal bestemme over alt. Det betyr at verdier som tilhører fellesskapet, må forvaltes med ansvar, åpenhet og tydelig demokratisk kontroll. Naturressurser, energi og grunnleggende infrastruktur er ikke vanlige handelsvarer. De er livsgrunnlag.
Likevel har mange opplevd at verdiene flyttes lenger bort fra dem som skaper dem og lever med konsekvensene. Strømmen fra norsk natur blir dyrere for norske husholdninger. Vanlige folk betaler mer i renter, avgifter og skatt. Småbedrifter presses av kostnader de ikke kontrollerer. Unge får store vansker med å skaffe seg bolig. Eldre må snu på kronene.
Samtidig vokser systemene rundt verdiene. Markeder, avtaler, kabler, finansielle mekanismer, banker, kraftselskaper, fond, investorer og politiske beslutninger blir vevd sammen på måter vanlige mennesker knapt får oversikt over. Språket blir teknisk. Ansvaret blir uklart. Regningen blir konkret.
Her flytter makten flytter seg.
Når folket eier ressursene, hvorfor føles det som om folket bare får regningen?
Strømmen er et tydelig eksempel. Den kommer fra naturen vår. Vannkraften er bygget opp gjennom generasjoner. Den skulle være et nasjonalt fortrinn, en trygghet for husholdninger, lokalsamfunn og næringsliv. Likevel har strømmen for mange blitt et symbol på noe helt annet: at verdier skapt av naturen og fellesskapet kan prises, styres og selges gjennom systemer folket ikke opplever å ha kontroll over.
Hvem eier da egentlig verdiene våre?
Er det folket? Staten? Markedet? Kraftselskapene? Finansielle aktører? Internasjonale avtaler? Eller systemer der ansvar og eierskap er så spredt at ingen lenger kan stilles tydelig til ansvar?
Når verdier flyttes bort fra folket, skjer det sjelden i ett dramatisk øyeblikk. Det skjer gradvis. Litt mer marked. Litt mer gjeld. Litt mer rente. Litt mer avgift. Litt mer sentralisering. Litt mer privatisering. Litt mer global kapital. Litt mer teknisk språk. Til slutt kan vanlige mennesker føle at de jobber mer, betaler mer og forstår mindre av hvor pengene går.
Det er ikke tilfeldig at økonomi ofte forklares på en måte som gjør folk små. Renter, inflasjon, kraftbørs, statsgjeld, valutakurser, skatteregler, avgifter og finansielle markeder presenteres som noe nesten naturlig, som været. Noe som bare skjer. Men bak alle systemer finnes valg. Bak alle regler finnes interesser. Bak alle pengestrømmer finnes noen som betaler, og noen som mottar.
Så hvem tjener på at vanlige folk får mindre å leve av?
Bankene tjener på å produsere mer gjeld og renter. Staten kan tjene på avgifter og høye inntekter fra energi. Store selskaper kan tjene på markedssystemer små aktører ikke klarer å konkurrere i. Finansielle aktører kan tjene på uro, prisforskjeller og eierskap. Globale kapitalinteresser kan kjøpe seg inn i verdier som tidligere lå nærmere folket, lokalsamfunnene og landet.
Hvem mister makt?
Vanlige mennesker gjør det. Familier gjør det. Småbedrifter gjør det. Lokalsamfunn gjør det. Unge som skal inn i boligmarkedet gjør det. Pensjonistene gjør det. Alle som ikke har store reserver, mister frihet når kostnadene øker og verdiene trekkes bort fra hverdagen.
For økonomi handler om handlingsrom. Når mer av lønnen går til renter, strøm, mat, skatt og avgifter, får mennesket mindre frihet. Mindre frihet til å velge. Mindre frihet til å bygge. Mindre frihet til å si nei. Mindre frihet til å leve uten konstant økonomisk press.
Når verdiene tappes, tappes også friheten.
Derfor er dette en folkestyresak. Et folk kan ikke være øverste myndighet dersom det mister kontrollen over ressursene, pengestrømmene og verdiskapingen. Man kan fortsatt ha valg, partier og debatter, men hvis de viktigste verdiene allerede er bundet opp i systemer folket ikke kan påvirke, blir folkestyret svekket i praksis.
Det holder ikke at folket får stemme hvert fjerde år dersom verdiene beveger seg i retninger folket aldri har godkjent, aldri fått forklart og aldri får reell mulighet til å stoppe.
Et fritt Norge må ha kontroll over sine egne grunnverdier. Ikke for å lukke seg mot verden, men for å kunne stå ansvarlig i verden. Et land kan samarbeide uten å gi bort styringen. Det kan handle uten å selge fremtiden. Det kan inngå avtaler uten å gjøre folket maktesløst. Det kan bruke markeder uten å la markedene bli herre over livsgrunnlaget.
Det avgjørende spørsmålet er ikke om alt skal eies av staten eller av private. Det avgjørende spørsmålet er hvem verdiene til slutt tjener.
Tjener de mennesket, lokalsamfunnene og folket? Eller tjener de systemer som vokser seg større jo mer vanlige mennesker betaler?
I et ekte folkestyre må fellesskapets verdier forvaltes med innsyn, ansvar og nærhet. Folket må vite hvem som eier. Hvem som tjener. Hvem som betaler. Hvem som inngår avtalene. Hvem som binder landet. Hvem som kan stilles til ansvar når verdiene flyttes bort fra dem som skapte dem.
Naturressursene våre må ikke reduseres til inntektskilder for systemer folket ikke kontrollerer. Strømmen må ikke bli et verktøy for å tappe husholdninger og næringsliv. Penger må ikke bli et kontrollsystem der gjeld, renter og digitale løsninger gjør mennesket mer avhengig og mindre fritt.
Verdier skal gi mennesker livskraft. Ikke gjøre dem lydige.
Kroppen handler om grensen mellom mennesket og makten. Sinnet handler om hvem som former virkelighetsbildet. Staten handler om hvem som styrer over livet ditt. Verdiene handler om hvem som eier det du trenger for å leve fritt.
Alt henger sammen.
Et menneske som mister kontrollen over kroppen, mister frihet. Et folk som mister kontrollen over informasjonen, mister dømmekraft. Et land som mister kontrollen over staten, mister folkestyre. Og et samfunn som mister kontrollen over verdiene, mister fremtiden.
For et fritt Norge kan ikke bygges på et folk som jobber mer, betaler mer og forstår mindre av hvor verdiene går. Det må bygges på frie mennesker, sterke lokalsamfunn og et folk som vet at naturressursene, arbeidet og fremtiden ikke tilhører systemet.
De tilhører livet.
De tilhører folket.
Du kan støtte arbeidet mitt på Vipps 856198 eller bli gratis eller betalende abonnent. Tusen takk!
Denne artikkelen ble publisert på bloggen til Susanne Heart.
