EU vil løse matkrisa ved å tillate mer bruk at genmodifisering

0

Av Romy Rohmann.

EU-kommisjonen arbeider nå med sin konsekvensutredning av GMO-regelverket knyttet til enkelte typer genmodifiserte planter. De inviterer til en åpen høring med svarfrist 22. juli.

ECVC ( European Coordination of Via Campesina ), som Norsk Bonde og Småbrukarlag er en del av, boikotter denne høringa.

De begrunner det med at kommisjonen ikke gir de som ønsker å beholde dagens regelverk mulighet til å svare. Til den forrige høringen som kom i fjor høst, som var et oppstartdokument, var de fleste svarene entydige på at det ikke var ønskelig å endre regelverket.

Nå har kommisjonene sendt ut et spørreskjema hvor mulighetene til å svare negativt til endringer av dagens regelverk er minimale. De fleste av svaralternativene man kan ta stilling til er enten svekkelse av dagens regelverk eller at man ikke har noen mening. I tillegg til dette mener ECVC at dokumentet som er langt fram både inneholder feil og udokumenterte påstander.

Dette skriver Det Norske Vitenskapsakademi på sine sider:

«EUs regler for genmodifisering (GMO) er en bremsekloss i arbeidet med å utvikle nye matvarer som sikrer et klimatilpasset og bærekraftig jordbruk. Det kommer frem i en rapport fra tyske vitenskapsakademier og det tyske forskningsrådet. EASAC, en sammenslutning av europeisk vitenskapsakademier ber om en radikal fornyelse av lov- og regelverket, og hevder at det blir store kostnader for samfunnet hvis vi ikke benytter oss av moderne genmodifiseringsteknikker.»

I Norge har det vært lite debatt om dette men Øystein Heggdal, Journalist i Norsk Landbruk skriver i en kronikk i Bondebladet (13.06.22) under overskriften: “Genmodifisert løsning”. Ingressen er “GMO-angsten og hysteriet rundt moderne matproduksjon må ende med klimarapportene og Russlands invasjon av Ukraina”. Dessverre ligger denne kronikken under betalingsmur. Her kommer det fram en sterk kritikk av GMO-nettverket som han mener fremmer «Kjemi-fobi, GMO-angst og hysteri rundt moderne matproduksjon». 

Nettverkets leder Aina Bartmann svarer på denne kronikken at GMO utvalget støtter seg på de strategiene FN og norske myndigheter har vedtatt. Her er nettopp økt robusthet mot ulike kriser sentralt. Når det gjelder GMO vises det til at nye genredigeringsmetoder gjør det mulig med mer målrettede endringer i genomet, men at det fortsatt er usikkerhet knyttet til utilsiktede endringer i genomet, i organismen og ved utsetting i økosystemet.

Kronikken til Øystein Heggdal; https://www.bondebladet.no/kronikk/genmodifisert-losning/
Svaret fra Aina Bartmanns: https://www.bondebladet.no/debatt/en-opplyst-gmo-debatt/

I England har det vært et lovforslag om deregulering av noen typer genmodifiserte organismer til behandling i parlamentet.

Blir lovforslaget vedtatt, vil det bare gjelde for England. En viktig endring er at deregulerte GMO-er ikke lenger vil bli merket, noe som har ført til protester.

Dette er Lovforslaget: https://publications.parliament.uk/pa/bills/cbill/58-03/0011/220011.pdf

I et felles brev har 32 personer og organisasjoner protestert mot forslaget fordi det vil frata bønder, bedrifter og forbrukere retten til å velge GMO-frie produkter. Forslaget skal komitebehandles før det går til vedtak.

Bønder i Nigeria har dyrket GMO uten å vite om det

Ifølge nigerianske Daily Post hudflettet miljøverneren Nnimmo Bassey regjeringen for å gi bønder genmodifiserte øyebønner uten å informere om det. Bassey, som ble tildelt Raftoprisen i 2012, sier til avisen at det er ulovlig å gi GMO til bøndene uten deres samtykke. Han krever også forbud mot genmodifiserte såfrø.  Øyebønner er en viktig del av det nigerianske kostholdet.

Nnimmo Bassey

Norge har ført en restriktiv politikk når det gjelder genmodifisert mat. I tråd med dette er det satt strenge krav til godkjenning og merking av slik mat. Hittil er ingen genmodifiserte produkter godkjente som matvarer i Norge.

Det foregår nå et massivt press for å akseptere endringer i EUs regelverk. Noen går så langt at de mener at EUs regelverk for genredigering hindrer innovasjon og konkurransekraft, og kan skape handelskonflikter. Det hevdes også at flere av produktene som er fremstilt med genredigering har mulighet til å gjøre landbruket mer klimavennlig, og vil kunne bidra EUs Green Deal og FNs bærekraftsmål om et mer robust og bærekraftig landbruk. Og nå med matmangels-spøkelset hengende over oss spørs det hva de bestemmer seg for i EU.

Teknologien selges inn på ulike måter, den mye diskuterte CRISPR teknologien vil gjøre oss i stand til å bare klekke ut hanefrie kyllinger og med den manglende bruken vi har og behandlingen hanekyllinger får vil nok mange juble over denne typen «framskritt».

Dersom EU kommer med nytt regelverk på dette området, vil dette også bli gjeldende i Norge gjennom EØS-avtalen.

Genredigering og Crispr teknologi: Tradisjonelle metoder for genmodifisering er basert på å sette hele gener tilfeldig plassert inn i arvestoffet til en organisme. For genmodifisering av planter og dyr har dette ofte vært gener fra andre organismer (transgen) slik at de genmodifiserte organismene (GMO) får helt nye egenskaper.   Det spesielle med Crispr er at det er svært enkelt å programmere gensaksen til å klippe der en ønsker i genomet. Crispr virker i alle typer celler og organismer, og man kan i prinsippet endre de genene man måtte ønske ved alt fra å gjøre mindre endringer i en gensekvens til å fjerne eller legge til DNA. Man kan også bruke Crispr til å sette inn gener for nye egenskaper (transgen) slik man gjør ved klassisk genmodifisering, men ved å bruke Crispr kan man styre hvor i genomet genet settes inn.  
KampanjeStøtt oss

Du kan diskutere artikler fra steigan.no på: https://motdagforum.no

Bruksanvisning for å bli medlem er her:
https://steigan.no/2021/03/bruksanvisning-for-a-registrere-bruker-pa-mot-dag-forumet

Du kan abonnere på steigan.no her. Det koster ingenting.

Men hvis du vil være med på å opprettholde og styrke vår kritiske og uavhengige journalistikk, kan du også gjøre det:

Vipps: 116916.

Eller du kan betale inn på Mot Dags støttekonto: 9001 30 89050 – eller gå inn på vår betalingsordning.