oss 150 kroner!
Seinere i dag veit vi hvordan det har gått med årets jordbruksoppgjør. Det har sjølsagt pågått mange diskusjoner nå som forhandlingene har pågått.
Det foregår sosial dumping i landbruket hevder Anders Schanche Rettedal i Norsk Sau og Geit og Erling Gresseth i Tyr.
Hensyn til beredskap burde tilsi at det nettopp er småbrukene som burde vært tilgodesett i dette oppgjøret. Dersom strømmen går, automatikken i fjøset stopper og vanntrykket forsvinner, er det de små og enkle brukene som vil kunne produsere maten vi trenger. De store intensive produksjonene er helt avhengig av importert kraftfor, gjødsel, sprøytemidler, teknologi, strøm mm.
Dersom utviklingen med å bare satse på denne typen intensivt landbruk fortsetter og små bærekraftige bruk legges ned vil vi aldri nå målet om 50 prosent selvforsyning, det målet oppnås ikke ved å sultefôre etablerte småbruk.
Bondens inntekt er avgjørende og så lenge staten bruker gjennomsnittstall blir det kanskje vanskelig å forstå hvorfor mange bønder er så misfornøyde. Her er en gjennomgang av produksjonstyper og næringsinntekt pr årsverk. Som du ser varierer den gjennomsnittlig fra over 800.000 til litt over 115.000, innafor samme produksjonstype vil det sjølsagt også variere da dette også er et gjennomsnitt.
Her er oversikten over de mest lønnsomme produksjonstypene:
1. Svin og fjørfe (Intensiv husdyrproduksjon)
Dette er tradisjonelt den produksjonen som gir høyest gjennomsnittlig næringsinntekt.
- Gjennomsnittlig inntekt: For bønder med svin eller fjørfe lå netto næringsinntekt på ca. 831.400 kroner i 2024.
- Kombinasjonsbruk: Bruk som kombinerer korn og svin på flatbygdene på Østlandet hadde et svært godt år i 2024 med en årsverksinntekt på 567.400 kroner.
2. Melkeproduksjon (Storfe)
Melkeprodusenter har hatt en sterk inntektsvekst de siste årene på grunn av økte melkekvoter og høyere priser.
- Årsverksinntekt: Gjennomsnittlig jordbruksinntekt per årsverk økte med 45% til 484.800 kroner i 2024.
- Netto næringsinntekt: For selve brukeren (per foretak) ligger nettoinntekten fra melkeproduksjon på rundt 729.900 kroner.
3. Korn og planteproduksjon
Inntekten her svinger kraftig med været, men 2024 var et godt kornår.
- Korn: Netto næringsinntekt per bruker lå på ca. 146.300 kroner. Selv om dette er lavere enn husdyr, krever det ofte færre arbeidstimer, noe som gir rom for annen inntekt ved siden av.
- Hagebruk (Grønt): Produsenter av frukt, bær og grønnsaker kan ha svært høy omsetning, men er også sårbare for kostnadsvekst. Nettoinntekten her ligger i snitt på 439.100 kroner.
4. Lavest inntekt: Sau og ammeku
Disse produksjonstypene baserer seg i større grad på utmark og grovfôr, men gir lavere økonomisk utbytte per årsverk.
- Sau: Har den laveste gjennomsnittlige næringsinntekten på kun 115.300 kroner per bruker.
Geografiske forskjeller har en betydelig innvirkning på bondens inntekt i Norge, både på grunn av klimatiske forhold som påvirker avlingsstørrelsen, og gjennom statlige tilskuddsordninger som er designet for å utjevne disse forskjellene.
For 2024 og 2025 ser vi følgende geografiske trender:
- Sør-Norge og flatbygdene på Østlandet topper listen: Bønder i Sør-Norge har generelt høyest inntekt, med et gjennomsnitt på 583.600 kroner per årsverk i 2024. Spesielt flatbygdene på Østlandet kom sterkt ut med en gjennomsnittsinntekt på 583.600 kroner (en økning på 67% fra året før), drevet av gode kornavlinger.
- Sterk vekst i Nord-Norge: Selv om nivået er lavere enn i sør, opplevde Nord-Norge en solid vekst på 37% i 2024, med en gjennomsnittlig årsverksinntekt på 500.300 kroner.
- Vestlandet ligger ofte lavere: Historisk sett har Vestlandet hatt lavere jordbruksinntekt per årsverk enn Østlandet. I 2024 var økningen på Vestlandet noe lavere (ca. 116.300 kr) enn landsgjennomsnittet (136.400 kr).
- Klimatiske fordeler: Geografien dikterer antall innhøstinger (slåtter); mens en bonde i Agder kan ha opptil fire slåtter i året, har en bonde i Nord-Norge kanskje bare én, noe som direkte påvirker produksjonsvolumet og dermed inntektspotensialet.
- Tilskudd som utjevningsverktøy: For å opprettholde landbruk i hele landet, mottar bønder i distriktene (som Nord-Norge og fjellbygdene) høyere direkte tilskudd per enhet enn bønder i sentrale strøk. I snitt utgjorde tilskudd 34% av produksjonsinntektene i 2024.
Gjennomsnittlig jordbruksinntekt per årsverk (2024):
- Flatbygder (Østlandet): 583.600 kr
- Sør-Norge generelt: 583.600 kr
- Nord-Norge: 500.300 kr
- Andre bygder (Østlandet): 481.800 kr
De som driver med sau og ammekyr kommer desidert lavest ut. Disse er de som etter min mening driver mest bærekraftig, de utnytter utmarksressursene og beiting bidrar til langt mer enn å fôre dyra. Dette har jeg skrevet mye om her på steigan.no
Skal vi øke sjølforsyninga i Norge, som regjeringa har satt som et mål, er det en forutsetning at bøndenes inntekt blir likestilt med sammenliknbare grupper.
Da nytter det ikke med å være fornøyd med å se på gjennomsnittlig inntekt, variasjonen blant bønder er stor og skal bønder fortsette med å produsere mat til det norske folk må de som produserer mat også på mindre bruk, i distriktene og de med klimatiske utfordringer få hevet sin inntekt. Det må produseres mat i hele landet, ved ei krise vil det antakelig også være transportutfordringer. Vi må ta hele landet i bruk og produsere den maten som passer lokalt.
Nationen skriver den 11. mai etter en samtale med Anders Schanche Rettedal i Norsk Sau og Geit og Erling Gresseth i Tyr:
Rasende beitebrukere: – Vurderer å anmelde Støre for sosial dumping
De er rasende etter statens tilbud til bøndene og vurderer å anmelde statsministeren for sosial dumping i fjøset.
I jordbrukets krav var inntektsutjevning mellom landets bønder en topp prioritet, men i statens tilbud legges det opp til at de som driver med beitedyr, fremdeles skal ha langt lavere inntekt enn andre bønder.
Får staten gjennomslag for sitt tilbud, vil en ammekubonde med 30 mordyr ha en inntekt per årsverk på 278.700 kroner, mens en sauebonde med 86 vinterfôra sauer vil ha en årsverksinntekt på 309.200 kroner.
– Jeg kan ikke huske et jordbruksoppgjør hvor jeg ikke har vært sint, skuffet, deprimert og gudene vet hva, men dette her … det tar kaka, sukker Gresseth.
Sammen med sauebøndenes leder, Anders Schanche Rettedal mener han det er på tide å snakke om sosial dumping.
De to mener det er uhørt at de bøndene som i størst grad utnytter de norske ressursene, skal være en «pariakaste».
– Nå er det vanlige folks tur, du liksom! At staten våger å tilby noen 278.700 kroner for å produsere mat, en jobb som krever arbeid 365 dager i året, er en hån. I alle andre sammenhenger hadde dette blitt sett på som sosial dumping. Vi mener dette er såpass dramatisk at vi vurderer å anmelde statsministeren for sosial dumping, sier Gresseth.
Rettedal synes det er skuffende at landbruksminister Sandtrøen ved utallige anledninger har reist rundt og snakket om viktigheten av beitedyra, men svikter når det kommer til stykket.
I tilbudet har han tydeligvis gjort knefall for statsministeren og miljøministerens synspunkt om at beitedyr er klimaverstinger, sier Rettedahl.
Gresseth utdyper:
Ifølge Norturas prognoser kommer vi til å importere 18.300 tonn storfekjøtt til kongeriket Norge i år. Folk vil ha biff. Hva slags fjotter er det som tror klimagassutslippene stopper på grensa? Tvert mot vet vi at klimagassutslippene fra norske storfe er lavere enn i mange andre deler av verden, sier Gresseth.
Nå har også Ordførere fra Innlandet sendt brev til landbruksministeren hvor de krever at inntektsgapet tettes og at distriktsjordbruket prioriteres.
Denne uka sendte tjue ordførere fra Innlandet brev til landbruksminister Sandtrøen med oppfordring om å åpne lommeboka for å jevnstille bøndene.
Vi forventer at regjeringen følger opp ambisjonene om økt selvforsyning, styret beredskap og økonomisk likestilling for norske bønder i årets jordbruksoppgjør, skriver ordførerne fra Ap, Sp, Høyre og Fremskrittspartiet.
–
I tillegg til brevet fra de tjue ordførerne i Innlandet, har ytterligere seks ordførere i Valdres skrevet et eget brev til ministeren, hvor de trekker fram viktigheten av å prioritere distriktslandbruket.
Valdres-ordførerne er bekymret over at regioner hvor grovfôrbasert husdyrhold er fundamentet for matproduksjon, har hatt dramatisk mye dårligere utvikling enn andre jordbruksregioner.
