Ideologisk gambling med menneskeliv – en blackout vil føre til svært mange dødsfall i Tyskland

0
Shutterstock / DesignRage

Tyskland utenriksminister Annalena Baerbock sa nylig: «Jeg vil sette Ukraina først uansett hva mine velgere mener og uansett hvor vanskelig livet deres blir» Hun var klar og tydelig på at det betydde å fortsette sanksjonene mot Russland, sjøl om det vil føre til energikrise i Tyskland.

Dette øker faren for at Tyskland eller deler av Tyskland vil oppleve blackout, kanskje i dagevis, og kanskje til vinteren.

Myndighetene i kretsen Rheingau-Taunus har gjennomført en simulering av hva en slik blackout ville bety for dem, og storavisa Frankfurter Allgemeine Zeitung har gjengitt resultatet: Mer enn 400 døde de første 96 timene.

På fire døgn ville man altså ifølge denne simuleringa ha 400 ekstraordinære dødsfall i et tysk distrikt med mindre enn 190.000 innbyggere. Tyskland har 85 millioner innbyggere, så hvis vi antar at demografien og forutsetningene er de samme over hele landet (det er de sikkert ikke, men la oss for diskusjonens skyld anta det) ville det tilsvare 177.000 døde – på fire døgn!

Artikkelen i Faz er bak betalingsmur, men vi gjengir innholdet etter Wochenblick:

Distriktet Hessian Rheingau-Taunus er det første av 401 tyske distrikter og urbane distrikter som har fått et spesialistfirma i Berlin til å undersøke og simulere hva som truer ved en eventuell blackout for å være forberedt på den stadig mer sannsynlige hendelsen.

Ifølge dette kunne 400 dødsfall forventes innen 96 timer. Etter 24 timer ville husdyr dø, transformatorstasjoner ville svikte og vanntanker ville gå tørre. Da ville det blitt plyndring, branner og økonomiske skader i størrelsesorden hundrevis av millioner euro. I motsetning til den føderale økonomiminister Robert Habeck, anser distriktsbranninspektør Christian Rossel for tiden risikoen for en blackout som mye mer sannsynlig enn mangel på gass, noe som ikke ville ha så dramatiske konsekvenser, selv om man også forberedte seg på det.

Ved utbredt strømbrudd fungerer imidlertid ingenting lenger. Internett, fasttelefoni og varmesystemer ville svikte først, tett fulgt av mobilkommunikasjon og digital radio. Bensinstasjoner ville gå tom for bensin, elektroniske penger og betalingssystemer ville svikte, mat kunne ikke lenger kjøles ned. Hvor lenge klinikker, omsorgsanlegg og vannleverandører og avfallsbedrifter kan holde på avhenger av deres respektive utstyr. Rossel gjorde det klart at distriktet ikke kunne sikre strømforsyningen. I likhet med Landsberg råder han innbyggerne til å hamstre mat og drikkevann.

Gerd Landsberg, daglig leder i den tyske sammenslutningen av byer og kommuner (DStGB) , har oppfordret innbyggerne til å hamstre vann og mat for 14 dager. Ifølge Landsberg skal du være klar over at ved strømbrudd vil det ikke renne vann, du kan ikke fylle på og du kan ikke lade mobilen etter to dager. I tillegg er det fare for «underforsyning» på grunn av den planlagte nedstengningen av de tre siste kjernekraftverkene, slik at hele elektrisitetsbehovet i Tyskland i visse områder ikke lenger kan dekkes. Da ville store strømforbrukere som industribedrifter måtte slås av frivillig eller med tvang.

Han frykter også hackerangrep og overbelastning av strømnettet – ikke minst på grunn av de 650.000 varmeviftene som  ble solgt i år dersom gasstilførselen svikter. Landsberg klager over at Tyskland  «på ingen måte» er  forberedt på et slikt scenario. Selv om den føderale regjeringen har erkjent faren, gjør den for lite. Befolkningen følger heller knapt anbefalingene fra Bundesamt für Bevölkerungsschutz und Katastrophenhilfe (BBK) Så sent som i juli sa den føderale økonomiminister Robert Habeck«Faktum er: vi har for tiden et gassproblem, ikke et elektrisitetsproblem.» Den gang var uttalelsen en del av hans propagandastrategi for å hindre fortsatt drift av de tre gjenværende tyske atomkraftverkene.

Dermed hadde Habeck bare presset en stor del av de 650.000 innbyggerne til å kjøpe varmevifter, som DStGB-sjef Landsberg nå frykter at de vil gjøre slutt på det tyske strømnettet av. Den landsomfattende « varslingsdagen », hvor funksjonen av sivile vernetiltakene skal testes ved hjelp av en prøvealarm, vil i år finne sted 8. desember – selv om den egentlig er planlagt andre torsdag i september hvert år.

Det siste forsøket for to år siden, 10. september 2020, mislyktes imidlertid totalt fordi ikke engang advarselsappene fungerte. I tilfelle en faktisk katastrofe ville mange innbyggere ikke ha blitt advart i det hele tatt.

Kommentar: Vanvittig gambling med menneskeliv

Energi- og strømkrisa i Tyskland skyldes ikke naturkrefter, men kommer av ideologiske og politiske valg. Av ideologisk-politiske grunner har tyske politikere bestemt seg for å gjennomføre et «grønt skifte» som allerede gjør strømforsyninga ustabil og sårbar for blackout. Videre har de, også av ideologisk-politiske grunner valgt å kutte ut importen av russisk gass – uten å ha alternativer.

Og de lar seg ikke rokke til å forlate disse ideologisk-politiske dogmene, sjøl om alle data de har tilgang til viser at dette blir katastrofalt. I stedet for å finne pragmatiske løsninger for å garantere folk en god og sikker strømforsyning og muligheten til å varme opp hjem, skoler og institusjoner, kommer de med ideologisk-politiske appeller om at folk må «holde ut» «uansett hvor vanskelig livet deres blir».

Dette er altså politikere som er villige til å ofre titusenvis av menneskeliv på noen få dager bare for å klamre seg til dogmer. Hva skal man kalle sånt? Hva skal man med slike politikere?

Forrige artikkelKommer Norge til å godkjenne en GMO?
Neste artikkelDet meste av Asia er på Kinas side i den voksende konflikten – ikke USAs