oss 100 kroner!
Av Odd Handegård.
Begrunnelsene for regjeringens handlingslammelse i energipolitikken er stort sett begrenset til få, uholdbare argumenter som man ikke klarer å argumentere mot hver eneste dag: Støre har faktisk ikke et eneste argument ut over at det er mange «grunner til ikke å innføre» effektive energitiltak (Dagens Næringsliv på lørdag). Også Solberg holder kjeft, bortsett fra en liten bekymring for mindre bedrifter, men Høyres energipolitiske talsperson, Nikolai Astrup, sparer ikke på kruttet (i KK 3. august 2022):
«En makspris på strøm vil [—] føre til rasjonering». En «maksimalpris på strøm vil sette markedsmekanismene ut av spill», pluss det uforståelige utsagnet: «En makspris vil gjøre at forbruket av strøm ikke reflekterer den knappheten som faktisk er av ressursen, og det må vi prøve å unngå». Og standardargumentet: «Med jevne mellomrom vil det komme ekstremt tørre år. [—] Det er derfor vi har rigga oss med overføringskabler til utlandet, slik at vi kan importere strøm i slike tilfelle». Også Ukraina er et argument: Europa skal kvitte seg med russisk gass – derfor får vil skyhøye strømpriser. Men situasjonen «vil gå seg til uten at det er nødvendig å kutte kablene til utlandet», sier Astrup.
Altså bare tull: Tørrår vil vi aldri få. Vår kapasitet i over 1000 vannmagasiner er enorm, og vil holde selv om nedbøren skulle komme litt under «normalen i enkelte sjeldne år. Og flere kraftmagasin er bygd som flerårsmagasiner som ikke skal tømmes hvert år, bl.a, vårt største magasin, Blåsjø = 8 TWh, som Statkraft i år har klart å eksportere det meste av overskuddet fra – til England. Og importen fra EU trenger vi ikke – bl.a. fordi EU-krafta ikke er vindkraft fra Danmark som mange påstår, men «klimavennlig elektrisitet» lagd av kull og gass. SV og MDG er ikke stort bedre: Det er viktig for å unngå sløsing av norsk kraft at folk sparer på strøm og nettleie, blant annet gjennom høye CO2-avgifter som skal kompensere gjennom litt strømstøtte til de med dårligst råd. Bare tøv dette også: De med lavt strømforbruk, kan ikke spare, og de med god råd, gidder ikke.
Mye av LO- og Ap-kritikken av regjeringens energipolitikk, er dessverre heller ikke grunnleggende nok. Den handler i for stor grad om kun å endre litt på utslagene av en mislykket energipolitikk. Det handler om strømprisen og om reguleringen av kraftmagasinene (og det er vel og bra), men de grunnleggende årsakssammenhengene handler kritikken i liten grad om: Det er få som retter fokuset mot liberaliseringen av kraftmarkedet, mot de gigantiske planene for vindkraftutbygging i Norge og mot underordningen av norsk økonomi i EU. Det er endinger på slike områder som trengs, i tillegg til reorganisering av den norske kraftnæringen – bl.a. Statkraft/Statnett/NordPool etc.
Et unntak er tidligere LO-leder Roar Flåthen (i Aftenposten) og tidligere statssekretær i e-departementet Trygve Tamburstuen. Sistnevnte skrev nylig i brev til statsministeren: «Det er ugreit at du og energiministeren helt unnlater å peke på at den totale kommersialiseringen av kraftbørsen og strømomsetningen er en av hovedårsakene til de unaturlig og unødvendig høye norske strømprisene».
