Veien til Samarkand

SCO (Shanghai Cooperation Organisation) og andre pan-eurasiske organisasjoner spiller spillet på en helt annen mate (enn vestlige organisasjoner), med respekt og med vekt på konsensus. Det er derfor de fanger det meste av Den tredje verdens oppmerksomhet til fulle.  

Av Pepe Escobar.

Møtet i SCOs ministerråd i Tasjkent 29. juli 2022 omhandlet en del meget viktige saker og var det forberedende møtet til SCO-toppmøtet i myteomspunnede Samarkand, der SCO skal komme med «Samarkand-erklæringen», en erklæring mange har ventet på.

Det som skjedde i Tasjkent ble forutsigbart nok ikke rapportert rundt om i Vesten og har heller ikke blitt fordøyd i store deler av Østen.

Igjen er det opp til den russiske utenriksministeren Sergei Lavrov å sette ord på det. Verdens fremste diplomat – under det pågående tragiske dramaet av amerikansk-ledet ikke-diplomati, trusler og sanksjoner – har pekt ut de to overlappende hovedtemaene som gjør SCO til en av nøkkelorganisasjonene på veien til eurasisk integrasjon.    

1. Gjensidig tilknytning og å “skape effektive transportkorridorer”. Krigen mot økonomiske korridorer er et av særtrekkene så langt i det 21 århundre.
2. Lage et “veikart for gradvis økning i de nasjonale valutaers andel av gjensidige transaksjoner

Likevel var det i spørsmålsrunden etterpå at Lavrov detaljert snakket om hovedtrendene i den nåværende, hvitglødende situasjonen som internasjonale relasjoner befinner seg i. Her er hovedpunktene hans:  

Hvor komfortabel er du med den amerikanske dollaren?

Afrika: “Vi var enige om at vi skal sende lederne forslag om spesifikke tiltak for å endre til oppgjør i nasjonale valutaer, slik at de kan vurdere dem. Jeg tror alle nå tenker på dette. Afrika har en liknende erfaring; felles valutaer i noen sub-sahariske strukturer, som uansett, i det store og det hele, er knyttet til vestlige valutaer. Fra 2023 vil en kontinental frihandelssone I Afrika settes i gang. Et logisk skritt vil være å forsterke denne med valutaavtaler». 

Hviterussland – og mange andre – er ivrige etter å bli med i SCO:

 “Der er bred enighet om det hviterussiske kandidaturet (…) Jeg merket det i dag. Der er et antall land som ønsker observatørstatus og vil være dialogpartnere. Noen arabiske land viser slik interesse og likeså Armenia, Azerbadsjan og et antall asiatiske land».

Korndiplomati: “Hva gjelder spørsmålet om russisk korn, så var det de amerikanske sanksjonene som ikke tillot fullstendig oppfyllelse av de inngåtte kontraktene, grunnet restriksjonene som ble satt inn: Russiske skip nektes å anløpe mange havner, der er forbud mot at utenlandske skip kan anløpe russiske havner for å ta med eksportvarer og forsikringsratene har gått opp (…) Økonomiske band har også blitt brutt av de illegitime amerikanske og europeiske sanksjonene. Spesielt Rosselkhozbank, som alle oppgjør for eksport av mat går gjennom, var en av de første bankene som kom på sanksjonslisten. FNs generalsekretær A. Guterres har forpliktet seg til å arbeide for å fjerne disse hindrene for å møte den globale matkrisen. La oss se.»

Taiwan: “Vi snakker ikke om dette med vår kinesiske kollega. Russlands syn på Ett Kina-politikken forblir uendret. De Forente Stater bekrefter jevnlig det samme i ord, men i praksis er det ikke alltid overenstemmelse mellom ord og handling. Vi har ingen problemer med å opprettholde prinsippet om kinesisk suverenitet.

Bør SCO forlate dollaren? «Hvert enkelt medlemsland må selv bestemme hvor komfortable de er med å være avhengig av dollaren og ta inn over seg den absolutte usikkerheten for misbruk bruken av den valutaen medfører. Amerikanerne har brukt den som våpen mer enn en gang, mot flere stater.»

Hvorfor SCO betyr noe: «Der er ingen ledere og tilhengere i SCO. Det er ingen situasjoner i organisasjonen, slik som i NATO, hvor USA og dets nærmeste allierte tvinger en eller annen agenda på alle de andre medlemslandene. I Shanghai Cooperation Organisation oppstår ikke den situasjonen vi nå ser i EU; at selvstendige land bokstavelig talt slås over ende, med krav om at de enten holder opp med å handle gass eller reduserer eget forbruk i strid med nasjonale planer og interesser.»

Lavrov var også ivrig etter å legge vekt på hvordan “andre strukturer i det eurasiske rom, for eksempel EAEU og BRICS, er basert på og opererer etter de samme prinsipper som SCO. Han refererte deretter til det viktige samarbeidet mellom de 10 medlemslandene i ASEAN.

På denne måten forberedte han scenen for hovedpoenget: “Alle disse prosessene, samlet sett, medvirker til å forme det større eurasiske samarbeidet, som president Vladimir Putin gjentatte ganger har snakket om. Vi ser i dem en fordel for hele befolkningen på det eurasiske kontinent.»

De afghanske og arabiske livene

Den viktigste historien om De voldsomme tyveårene er hvordan den spesielle militæroperasjonen faktisk brått satte i gang «alle disse prosessene», som Lavrov kommenterte, og som samtidig leder til en uungåelig eurasisk integrasjon.

Igjen gjentok han to grunnleggende fakta som fortsetter ikke analyseres seriøst i det kollektive Vest:

Fakta 1: «Alle våre forslag til fjerning av dem (med referanse til NATO-ekspanderende aktiva) på grunnlag av prinsippet om gjensidig respekt for hverandres sikkerhetsinteresser ble ignorert av USA, EU og NATO.»  

Fakta 2: “Da det russiske språk ble forbudt i Ukraina og den ukrainske regjeringen fremmet nynazistiske teorier og praksis, så protesterte ikke Vesten, men bidro til det motsatte ved å oppmuntre Kiev-regimets handlinger og beundret Ukraina som en «demokratiets bastion». Vestlige land forsynte regimet i Kiev med våpen og planla ødeleggelsen av marinebaser på ukrainsk territorium. Alt dette ble gjort med sikte på å ramme den russiske føderasjon. Vi har advart i 10 år om at dette er uakseptabelt.»  

Det er også passende at Lavrov igjen satte Afghanistan, Irak og Libya i kontekst:

“La oss minnes eksempelet fra Afghanistan, der til og med brylluper ble utsatt for luftangrep, eller Irak og Libya, der selve statsdannelsene ble fullstendig ødelagt og mange liv ble ofret. Når stater som lettsindig fulgte en slik politisk linje nå lager bråk på grunn av Ukraina, så kan jeg konkludere med at afghanske og arabiske liv betyr intet for vestlige regjeringer. Det er uheldig. Dobbelstandard. Disse rasistiske og koloniale instinktene må elimineres.”

Putin, Lavrov, Patrusjev og Medvedev har alle i det siste poengtert den neokoloniale karakteren i NATOstan-matrisen. SCO og andre pan-eurasiske organisasjoner spiller et fullstendig annerledes spill, bygd på konsensus og gjensidig respekt. Det er derfor de har det meste av Den tredje verdens fullstendige oppmerksomhet. Neste stopp er Samarkand.

Lenke til originalartikkel: Going to Samarkand 

Oversatt til norsk for steigan.no av Væringen.