Fornybar Norge er kraftspekulantenes sugerør i statskassa

0
Åslaug Haga har godt betalt for å pusje ødeleggelser av norsk natur.

Organisasjonen Fornybar Norge inviteres i alle medier for å formidle sitt budskap om at det må bygges MYE mer «fornybar kraft» i Norge. De framstår som om de er seriøst opptatt av innbyggernes framtidige kraftbehov. Men i virkeligheten er de en lobbyorganisasjon som på vegne av sine medlemmer i bransjen jobber for å skaffe dem flest mulig konsesjoner, raskest mulig og med størst mulige subsidier. Bransjens medlemskontingent til Fornybar Norge går med til å sikre fete lønninger til tidligere politikere som Åslaug Haga (tidligere Sp) og Thor Egil Braadland (tidligere SV).

nettsidene deres kan du lese om deres «opprydding» i angivelige myter og usannheter:

Det finnes mange fortellinger om vindkraft og det norske strømmarkedet som ikke er sanne. Det handler blant annet om Acer, mikroplast, arealer og ustabil kraft.

Forretningsmodellen er flest mulig konsesjoner, raskest mulig og med størst mulige subsidier

Organisasjonen har i april 2024: 434 medlemsbedrifter.

I medlemsregisteret er det riktignok oppført 960 treff.

Medlemsbedriftene betaler kontingent i forhold til blant antall ansatte og omsetning.

I 2022 hadde organisasjonen 87,7 millioner i omsetning, hvorav det meste var kontingenter. Ifølge Proff.no var lederlønna 2,3 millioner. Det var antakelig Åslaug Hagas forgjenger, men det er ingen grunn til å tro at hun har noe mindre eller at eks-SVeren Braadland, som vi sist registrerte da han gikk aktivt inn for bombing av Libya, er så langt unna dette nivået.

Det er med nadre ord lukrativt å pusje ødeleggelser av norsk natur.

For mange titalls millioner i kontingenter til lobbyistorganisasjonen forventer medlemmene tifold tilbake. Og som vi ser gjør Haga og Braadland sitt ytterste for å innfri spekulantenes våteste drømmer.

Forrige artikkelForrådt!
Neste artikkelChris Hedges: Opprør på universitetene i USA
Pål Steigan
Pål Steigan. f. 1949 har jobbet med journalistikk og medier det meste av sitt liv. I 1967 var han redaktør av Ungsosialisten. I 1968 var han med på å grunnlegge avisa Klassekampen. I 1970 var han med på å grunnlegge forlaget Oktober, der han også en periode var styreleder. Steigan var initiativtaker til og første redaktør av tidsskriftet Røde Fane (nå Gnist). Fra 1985 til 1999 var han leksikonredaktør i Cappelens forlag og utga blant annet Europas første leksikon på CD-rom og internettutgaven av CAPLEX i 1997. Han opprettet bloggen steigan.no og ga den seinere til selskapet Mot Dag AS som gjorde den til nettavis. Steigan var formann i AKP(m-l) 1975–84. Steigan har skrevet flere bøker, blant annet sjølbiografien En folkefiende (2013).