Faktisk.no opptrer nå åpent som redskap for den militære etterretningstjenesten

0
Bildemontasje fra filmen 1984

Vi fikk et brev fra en ansatt i Faktisk.no ved navn Sofie Svanes Flem. Ansporet av Forsvarets forskningsinstitutt har denne organisasjonen, som kaller seg «faktasjekker», gjort det de tror er en analyse av kildebruken til steigan.no, og de hadde kommet til at vi i flere tilfeller har brukt russiske eller pro-russiske kilder. De har ikke sett at vi bruker langt flere vestlige og pro-vestlige kilder. Her er vårt svar til Flem og Faktisk.no. Deres brev ligger etter vårt svar.

Maccarthismen 2.0

Av Pål Steigan, sjefredaktør i steigan.no.

Med din/deres henvendelse har dere bevist at Faktisk ikke er noen nøytral aktør, men opptrer som en forlenget arm for norsk militær etterretning og amerikansk etterretning. Hadde dere vært pressefolk, hadde dere kastet FFI på dør øyeblikkelig. 

Dette likner til forveksling på den skandaliserte virksomheten til  Joseph McCarthy og hans Un-American Activities Committee.  Med disse metodene lyktes de i å svarteliste massevis av framtredende kunstnere og kulturpersonligheter, som blant annet  Charlie ChaplinOrson WellesAlan LomaxPaul Robeson.

Dette er en skammens periode i vestlig historie, som vi trodde norske medier ville unngå å falle tilbake til. Noen av dere er vel antakelig for unge til å skjønne hvor ille dette var, og hvor mange som ble skadet av denne virksomheten.

Den største skaden ble nok likevel påført samfunnet i USA og Vesten, som gjennom slik heksejakt på «k-symp» fratok seg sjøl mange dyktige folk og gjorde samfunnet generelt sett fattigere og dummere enn det kunne ha vært.

Til innholdet i dokumentene fra FFI overfor steigan.no, må jeg si at dette var begredelige saker. I våre mer enn 13.000 artikler har vi lenket til over 100.000 kilder, og FFI har altså funnet ut at vi har lenket til RT.com 53 ganger. I virkeligheten er det mange flere, og det vil jeg som redaktør forsvare, om jeg så skulle bli brent på bålet for det som en annen Giordano Bruno.

Min redaksjonelle filosofi bygger på de franske encyclopedistene med Denis Diderot i spissen. De mente at opplysning var forutsetninga for demokrati, og de søkte sine kilder overalt hvor det var holdbar kunnskap. (Diderot var forresten sponset av den russiske tsarina Katarina den store.)Jeg har vært leksikonredaktør i 15 år og var en pioner for nettbaserte leksika, og også i den rollen var det min filosofi å hente informasjon på så mange språk som mulig og fra så mange land som mulig. Noen absolutt sannhet finnes ikke noe sted, og informasjon er ikke det same som kunnskap og kunnskap ikke det samme som innsikt. Etter at informasjonen er innhentet må den bearbeides og analyseres. 

Vi ville forsømme vårt redaksjonelle oppdrag hvis vi ikke blant annet søkt informasjon fra russiske, kinesiske, iranske, arabiske og afrikanske kilder. Vestlige kilder er for det første tungt styrt av etteretningstjenestene våre (CIA, NSA osv), de er eid av noen få monopoler, som igjen er eid av noen enda færre finansinstitusjoner som BlackRock, Vanguard og State Street. Disse er igjen blant de største eierne av våpenindustrien, BigPharma osv. 

Les: De eier bankene, våpenindustrien, merkevarene, mediene og teknogigantene

Å ikke søke andre kilder enn disse, ville være både dumt og et svik mot leserne.Vi følger kilder på åtte-ti språk regelmessig og vi prøver å finne innfallsvinkler og synspunkter som avviker fra den vest-europeiske, atlantiske. Og vi oppgir alltid våre kilder, både for at våre lesere skal kunne titte oss i kortene og for at de eventuelt skal kunne gå videre sjøl. Sånn sett har vi gjort det lett for FFI.Så naturligvis følger vi RT.com, Global Times, Tehran Times og så videre, men også like naturlig, Haaretz, Jerusalem Post, Der Spiegel, El Païs, Le Monde, BBC, CNN, Financial Times, CIA, US State Department, Council on Foreign Relations, World Economic Forum – og ikke minst børsinformasjon fra mange land. 

En kilde som Southfront er naturligvis sterkt knyttet til Russland, men de gir interessante opplysninger og melder også om for eksempel russiske tilbakeslag som ikke er omtalt i norsk presse. 

Vi har ikke støtte fra noen tunge økonomiske interesser og ikke fra noen stat i hele verden, ei heller den norske. Vi støtter heller ingen regjering i hele verden, men behandler dem kritisk og analytisk. Men for å kunne gjøre det, må vi vite hvordan de tenker og hvordan de sjøl oppfatter sin egen situasjon.Vi prøver også å løfte blikket ut av vår egen tid og se på de lange linjene i verdenshistorien, og det er forbløffende hvor mye vi kan belyse vår egen tid gjennom å studere verker fra antikken og renessansen.

Premisset om at russisk etterretning infiltrerer medier og nettsteder, mens vestlig etterretning ikke gjør det, er simpelthen så naivt at det er vanskelig å kommentere det. Alle lands etterretning prøver å føre psykologisk krigføring gjennom så mange kanaler de kan. Vi har for eksempel vist hvordan det britiske Intergrity Initiative driver et systematisk arbeid for å plante anti-russiske holdninger i så mange medier som mulig. Noen av de dyktigste på dette feltet er britenes 77th Brigade som har over 4000 heltidsansatte for å drive med dette. 

Russerne driver naturligvis tilsvarende, men i forhold til sine vestlige rivaler er de nesten for amatører å regne. 

Det vi kan gjøre er å fortsette å grave og finne de kreftene som trekker i trådene og hvilke økonomiske og politiske interesser de tjener. I dette arbeidet får vi ikke mye hjelp av Faktisk.no, men det har vi jo skjønt. Dere jobber jo mer for å hindre at slikt blir avslørt og kjent.

Vennlig hilsen

Pål Steigan

sjefredaktør

steigan.no

Les også: Vi fikk en e-post fra Faktisk.no

Faktisk.no og NRK deltar i enda et tvilsomt nettverk

Se det mørke nettverket bak Faktisk.no

Brev fra Faktisk.no

Hei,

Vi holder på å lage en artikkel om hvordan russisk propaganda spres i norske kanaler. Vi har tatt utgangspunkt i kilder definert av Forsvarets forskningsinstitutt som fra andre eller tredje pilar i det russiske informasjonsnettverket. 

For mer om disse pilarene, se rapporten fra FFI: 

https://publications.ffi.no/nb/item/asset/dspace:7248/21-02746.pdf (oversikt over kilder på side 91). 

Og rapporten fra det amerikanske utenriksdepartementet: 

https://www.state.gov/wp-content/uploads/2020/08/Pillars-of-Russia%E2%80%99s-Disinformation-and-Propaganda-Ecosystem_08-04-20.pdf

Andre pilar er statskontrollerte russiske medier, mens tredje pilar er såkalte proxy-aktører. Det vil si nettsider som fremstår som uavhengige, men som direkte eller indirekte er kontrollert eller tilknyttet russiske myndigheter. 

Vi kommer til å være tydelige på at det ikke nødvendigvis er galt å gjengi informasjon fra slike aktører i seg selv. Dette gjelder spesielt mange aktører i andre pilar, som ofte vil være primærkilder for offisielle russiske uttalelser.

I perioden 2021 til 09. mars 2022 har Faktisk.no funnet 297 treff i 251 artikler med lenker til innhold fra det FFI definerer som andre eller tredje pilar på steigan.no.

Steigan.no har også en del artikler fra disse kildene der innholdet oversettes i sin helhet. Ett eksempel er denne fra Strategic culture. Strategic culture er kontrollert av russisk etterretning ifølge blant annet New York Times


Steigan viser ofte til innhold fra Southfront. I en artikkel publisert i februar refereres det til nettstedet slik: «Nettmagasinet Southfront, som følger blant annet krigen i Donbass». Dette nettstedet kontrolleres av russiske FSB, ifølge New York Times.

Vi håper du har anledning til å svare på noen spørsmål angående dette: 


Hvorfor opplyser du ikke leserne dine om at analysen stammer fra en kilde med koblinger til                   russisk etterretning?

Hvordan tenker du innholdet i den oversatte analysen og din medfølgende kommentar står seg i dag?

Vi har funnet 80 lenker eller tekstreferanser som inneholder toppdomene (.com, .ru etc.) til nettsteder som ifølge forsker Clint Watts kontrolleres av russisk etterretning i det aktuelle tidsrommet. Nettstedene Steigan har gjengitt er:

Southfront.org

Strategic-culture.org

Infobrics.org

Journal-neo.org

Oneworld.press

Orientalreview.org

News-front.info

Har Steigan.no ved noen anledning opplyst om at én eller flere av disse aktørene har koblinger til russisk etterretning? Eventuelt hvorfor, eller hvorfor ikke?

En av ekspertene vi har fått kommentarer fra, mener at Steigan.no presenterer et verdensbilde som er veldig likt det som blir formidlet av russiske myndigheter og på prorussiske nettsider. Han mener også at du lenker til ulike nettsteder fra dette nettverket på samme måte som artikler fra redaksjonelt styrte medier, selv om dette ikke er sammenlignbare kilder. Ønsker du å kommentere dette? 

Vedlagt ligger et regneark med artikler der Steigan.no henviser til kilder innenfor andre eller tredje pilar. Dersom du skulle oppdage noen feil eller mangler i dette, må du gjerne gjøre oss oppmerksom på dette.   

Har du noen øvrige kommentarer?

Dersom du ønsker å få dine svar publisert samtidig med at vi publiserer vår artikkel, trenger vi et svar innen fredag klokken 10:00. 

Med vennlig hilsen

Sofie Svanes Flem

Faktasjekker

Faktisk.no

Forrige artikkelKrigen i Ukraina truer med å utløse ei global matvarekrise
Neste artikkelUforenlig med vårt ønske om å være frie mennesker i et fritt, demokratisk samfunn
Pål Steigan
Pål Steigan. f. 1949 har jobbet med journalistikk og medier det meste av sitt liv. I 1967 var han redaktør av Ungsosialisten. I 1968 var han med på å grunnlegge avisa Klassekampen. I 1970 var han med på å grunnlegge forlaget Oktober, der han også en periode var styreleder. Steigan var initiativtaker til og første redaktør av tidsskriftet Røde Fane (nå Gnist). Fra 1985 til 1999 var han leksikonredaktør i Cappelens forlag og utga blant annet Europas første leksikon på CD-rom og internettutgaven av CAPLEX i 1997. Han opprettet bloggen steigan.no og ga den seinere til selskapet Mot Dag AS som gjorde den til nettavis. Steigan var formann i AKP(m-l) 1975–84. Steigan har skrevet flere bøker, blant annet sjølbiografien En folkefiende (2013).