oss 100 kroner!
Krigen i Ukraina har gitt et sjokk til globale energimarkeder. Nå står planeten overfor en dypere krise: mangel på mat. Dette skriver avisa New York Times.
The Gray Lady skriver videre:
En avgjørende del av verdens hvete, mais og bygg er fanget i Russland og Ukraina på grunn av krigen, mens en enda større del av verdens gjødsel sitter fast i Russland og Hviterussland. Resultatet er at globale mat- og gjødselpriser skyter i været. Siden invasjonen forrige måned har hveteprisene økt med 21 prosent, bygg med 33 prosent og noe gjødsel med 40 prosent.
Nå advarer økonomer, hjelpeorganisasjoner og myndighetspersoner om følgene: en økning i verdens sult.
Omveltningen er forsterket av store utfordringer som allerede økte prisene og presset forsyninger, inkludert pandemien, fraktbegrensninger, høye energikostnader og nylig tørke, flom og branner.
Den truende katastrofen avslører konsekvensene av en storkrig i globaliseringens moderne tid. Prisene på mat, gjødsel, olje, gass og til og med metaller som aluminium, nikkel og palladium stiger alle raskt – og eksperter forventer verre ettersom effektene faller sammen.
«Ukraina har bare forsterket en katastrofe på toppen av en katastrofe,» sa David M. Beasley, administrerende direktør for World Food Program, FNs byrå som mater 125 millioner mennesker om dagen. «Det er ingen presedens i nærheten av dette siden andre verdenskrig.»
Ukrainske gårder er i ferd med å gå glipp av kritiske plante- og høstingssesonger. Europeiske gjødselanlegg reduserer produksjonen betydelig på grunn av høye energipriser. Bønder fra Brasil til Texas kutter ned på gjødsel, noe som truer størrelsen på de neste avlingene.
Kina, som står overfor sin verste hveteavling på flere tiår etter alvorlige flom, planlegger å kjøpe mye mer av verdens minkende forsyning. Og India, som vanligvis eksporterer en liten mengde hvete, har allerede sett utenlandsk etterspørsel mer enn tredoblet sammenlignet med fjoråret.
Rundt om i verden vil resultatet bli enda høyere dagligvareregninger. I februar steg de amerikanske dagligvareprisene allerede med 8,6 prosent sammenlignet med året før, den største økningen på 40 år, ifølge myndighetenes data. Økonomer forventer at krigen vil øke disse prisene ytterligere.
For de som lever på randen av matusikkerhet, kan den siste prisstigningen presse mange utfor stupet. Etter å ha holdt seg stort sett flatt i fem år, økte sulten med rundt 18 prosent under pandemien til mellom 720 millioner og 811 millioner mennesker. Tidligere denne måneden sa FN at krigens innvirkning på det globale matmarkedet alene kan føre til at ytterligere 7,6 millioner til 13,1 millioner mennesker sulter.
Verdens matvareprograms kostnader har allerede økt med 71 millioner dollar i måneden, nok til å kutte daglige rasjoner for 3,8 millioner mennesker. «Vi vil ta mat fra de sultne for å gi til de sultende,» sa Mr. Beasley.
Mens praktisk talt alle land vil møte høyere priser, kan noen steder slite med å finne nok mat i det hele tatt.
Armenia, Mongolia, Kasakhstan og Eritrea har importert praktisk talt all hvete fra Russland og Ukraina og må finne nye kilder. Men de konkurrerer mot mye større kjøpere, inkludert Tyrkia, Egypt, Bangladesh og Iran, som har fått mer enn 60 prosent av hveten sin fra de to krigførende landene.
Kommentar: Også dette en villet krise?
Som både vi og professor Fabio Vighi har vist, var den såkalte koronakrisa en villet krise for å redde finanskapitalen enda en gang. Les: En selvoppfyllende profeti: Systemisk kollaps og pandemisk simulering.
Krigen i Ukraina kunne ha vært forhindret, dersom Vesten hadde vært villig til å gi Russland de nødvendige sikkerhetsgarantiene. Da de ikke gjord det, visste de at det kunne komme til å bety krig. Og da må de ha visst at en slik krig i verdens matfat måtte utløse matvarekrise og hungersnød. Alle dataene lå på bordet. Likevel styrte de verden mot krig.
Det er vanskelig å ikke spørre: Var dette også med hensikt?
