Hvem eier IT-gigantene?

0
Illustrasjon: Shutterstock

Informasjonsteknologien er blitt en av de viktigste infrastrukturene i det moderne samfunnet. I et samfunn der det brukes informasjonsteknologi i produksjonen av all annen teknologi og der all kommunikasjon, informasjonsinnhenting, formidling og medier, inklusive propaganda er totalt avhengig av IKT, er eierskapet til og kontrollen over denne sektoren et spørsmål av den aller største viktighet. Også krigsindustrien og krigene er avhengig av informasjonsteknologi. Så i vår serie om hvem som eier og kontrollerer de viktigste sektorene i vårt samfunn er vi nå kommet til IT-bransjen: Hvem eier IT-gigantene?


Les forrige artikkel: Medieoligarkene

Denne artikkelen er den femte i en serie på seks artikler om imperialismen av i dag. Den ble publisert første gang sommeren 2019, men vi har fått svært mange nye lesere siden den gang som vil ha nytte og glede av artiklene. Dessuten har utviklinga det siste halvannet året vist hvor viktig det er å forstå maktstrukturene i dagens verden. Dermed vil antakelig også et gjensyn være nyttig for dem som har lest artiklene før.


Gigantene på nettet

Da EU-kommisjonen skulle sette ned en komité av IT-giganter for å drive sensur av internett og sosiale medier, innkalte de toppene i Facebook, Twitter, Google og Microsoft.

Men hvem eier disse IT-gigantene? Hvilke økonomiske krefter står bak dem? Vi har utarbeidet en oversikt over de ti viktigste eierne i de fire selskapene. (NB: Google heter nå Alphabet, og er antakelig verdens største IT-selskap.) Dataene her er fra 25. desember 2020:

Facebook

Twitter

Microsoft

Alphabet

For å lage denne oversikten har vi brukt databasen til Morningstar, som igjen er basert på aktuell børsinformasjon. Investeringsfondene Vanguard, BlackRock, State Street og Fidelity har store eierandeler. De er gjerne topp tre, eller i det minste topp fem. Dette viser at disse kapitalfondene har en massiv kontroll over IT-gigantene. Tidligere ville vi ha funnet storbankene i noen av disse posisjonene og vi ville ha funnet andre industribedrifter. Nå er det kapitalfondene som har tatt over, og det til gagns.

De som har fulgt denne serien vil se at det er de samme gjengangerne nok en gang. Dette er de største eierne i alle de største bankene i USA. De er de største eierne i våpenindustrien, Big Pharma, merkevarene og medieindustrien. Og nå finner vi dem altså i kommandoposisjon også i IT-gigantene.

Aktive eiere

Noen har hevdet at disse fondene bare driver passiv plassering på vegne av investorer og at deres eierskap derfor ikke skal tillegges så stor vekt. En gang i tida var det kanskje slik, men ikke nå lenger. De sier sjøl at de regner seg som aktive eiere, og de opptrer som det. Da det så ut som om Hillary Clinton skulle vinne presidentvalget i 2016 gjorde sjefen for BlackRock, Larry Fink, seg klar til å ta over finansdepartementet i USA. Stort mer aktiv eier går det vel neppe an å være.

BlackRock vil ta kontrollen over Hillary Clintons finansdepartement

Hvem er Larry Fink og hva er BlackRock?

IT-industrien som stat i staten

IT-gigantene sitter ikke bare med kontrollen over den nøkkelteknologien som samfunnet er totalavhengig av. De har også enormt stor kontroll over oss vanlige mennesker. Det brukerne av Facebook, Google og Amazon ikke ser er hva som gjøres med dataene deres. For det er vi som er disse selskapenes egentlige varer. Det er våre data og dataene om oss som gjør dem søkkrike. Det å vite mest mulig om oss, våre kjøpevaner, vår smak, våre lyster, våre venner og våre nettverk er bokstavlig talt gull verdt.

De er også blitt blant verdens aller rikeste selskaper. I Forbes 2000, som viser de 2000 mest kapitalsterke selskapene i verden, finner vi IT-gigantene tungt representert. Seks av de 20 største er IT-selskaper.

IT-gigantene er derfor ikke bare i strategiske nøkkelposisjoner, de forvalter kapital som gjør dem til ekstremt mektige aktører, bare i kraft av det. Når de altså i tillegg kontrollerer store deler av nervene og blodårene i det moderne samfunnet så må det være på plass å karakterisere deres roller som å være stater i staten. De tar beslutninger og legger føringer som setter nasjonalforsamlinger fullstendig på sidelinja.

Og deres eiere viser seg altså å være de samme vanlige mistenkte som vi møter igjen og igjen. Og legg merke til at dette er ikke en konklusjon som bygger på noe annet enn offentlig tilgjengelig børsinformasjon.

Tidligere artikler i denne serien:

De eier bankene, våpenindustrien, merkevarene, mediene og teknogigantene

Det militærindustrielle farmasøytiske komplekset

Merkevarene, ikke mangfold, men enfold

Medieoligarkene

I den neste og siste artikkelen i denne serien skal vi trekke noen konklusjoner av disse undersøkelsene og se på hva disse funnene betyr for forståelsen av dagens kapitalisme.


Blant dem som støtter steigan.no er:

Bli med på å utvikle og styrke den kritiske og uavhengige journalistikken. Klikk her! Du kan også gi bidrag til konto 9001 30 89050 eller Vipps: 116916

Forrige artikkelSyria: ytterligere sanksjoner, nå mot familiemedlemmer
Neste artikkelPrøver USA å sabotere Kina via regimeskifte i Thailand?
Pål Steigan. f. 1949 har jobbet med journalistikk og medier det meste av sitt liv. I 1967 var han redaktør av Ungsosialisten. I 1968 var han med på å grunnlegge avisa Klassekampen. I 1970 var han med på å grunnlegge forlaget Oktober, der han også en periode var styreleder. Steigan var initiativtaker til og første redaktør av tidsskriftet Røde Fane (nå Gnist). Fra 1985 til 1999 var han leksikonredaktør i Cappelens forlag og utga blant annet Europas første leksikon på CD-rom og internettutgaven av CAPLEX i 1997. Han opprettet bloggen steigan.no og ga den seinere til selskapet Mot Dag AS som gjorde den til nettavis. Steigan var formann i AKP(m-l) 1975–84. Steigan har skrevet flere bøker, blant annet sjølbiografien En folkefiende (2013).