Prøver USA å sabotere Kina via regimeskifte i Thailand?

0
Fra studentprotestene i Bagkok i oktober 2020. Shutterstock

Det siste halvåret av 2020 har det pågått en studentbevegelse mot regjeringa i Thailand. Studentene ønsker å styrte statsminister og tidligere juntaleder Prayut Chan-o-cha og å få lagd en ny grunnlov. Siden militærkuppet i 2014 har det vært strid om en ny grunnlov et et land som har hatt 20 grunnlovsrevisjoner på mindre en ett århundre. Thailand er et monarki der anklage om majestetsfornærmelser har brakt mange mennesker i fengsel. De militære har også hatt sterk kontroll med regjeringa, og landet har opplevd flere millitærkupp enn de fleste andre land på kloden – det er nummer fire på lista over land med flest kupp. Så kravet om demokrati må avgjort kunne regnes som legitimt.

Like opplagt er det at kravet også brukes i et maktspill der ikke minst USA prøver å spenne bein under Kinas økonomiske og politiske framgang i Sørøst-Asia. En kronikk i manilastandard.net sier at Kinas direkteinvesteringer i Thailand er 13 ganger større enn USAs og at USA støtter studentbevegelsen for å skape kaos for det thai-kinesiske forbindelsene. Kina er også Thailand viktigste handelspartner og med 10 millioner kinesiske turister i året er Kina også en viktig inntektskilde for kongedømmet.

Pentagon er dessuten bekymret for at Kina også i stadig større grad er en viktig militær partner for Thailand. Thailand har i den siste perioden kjøpt nytt kinesiske militærmateriell for å skifte ut det gamle fra USA. Nylige thailandske kjøp av kinesisk militærutstyr inkluderer dusinvis av tanks, pansrede personellkjøretøyer, samt et fellesutviklet missilsystem. Thailand planlegger også å kjøpe sine første moderne ubåter fra Kina. I det siste har Kiba også deltatt i militærøvelser i Thailand.

I tillegg et Thailand en hovedpartner i Kinas store silkeveibelte-prosjekt (BRI). Thailand og Kina bygger i fellesskap en jernbane som skal knytte sammen Kina, Laos, Thailand, Malaysia og Singapore. Jernbanen vil bli en strategisk fordel for Thailand, siden den vil gjøre landet til en viktig handelsvei for hele Sørøst-Asia. For Laos vil jernbanen også spille en nøkkelrolle siden den vil gi landet en praktisk og effektiv adgang til havner i Kuala Lumpur og Singapore.

Men for strategene i Pentagon oppfattes nettopp dette som en trussel. Jo mer sørøstasiatisk integrasjon og samarbeid med Kina, jo verre, tenker man der. Og siden USA verken er i stand til å gi Sørøst-Asia et økonomisk eller handelsmessig alternativ til Kina, velger man å satse på å gi dem regimeskifte i stedet, eventuelt bare kaos. Med en Biden-administrasjon stappfull av neocons og regimeskiftespesialister er det ikke usannsynlig at 2021 kan by på mer av dette.

Forrige artikkelHvem eier IT-gigantene?
Neste artikkelDr. John Lee: – Fri oss fra denne nytteløse lockdownpolitikken
Pål Steigan. f. 1949 har jobbet med journalistikk og medier det meste av sitt liv. I 1967 var han redaktør av Ungsosialisten. I 1968 var han med på å grunnlegge avisa Klassekampen. I 1970 var han med på å grunnlegge forlaget Oktober, der han også en periode var styreleder. Steigan var initiativtaker til og første redaktør av tidsskriftet Røde Fane (nå Gnist). Fra 1985 til 1999 var han leksikonredaktør i Cappelens forlag og utga blant annet Europas første leksikon på CD-rom og internettutgaven av CAPLEX i 1997. Han opprettet bloggen steigan.no og ga den seinere til selskapet Mot Dag AS som gjorde den til nettavis. Steigan var formann i AKP(m-l) 1975–84. Steigan har skrevet flere bøker, blant annet sjølbiografien En folkefiende (2013).