oss 100 kroner!
Er det et burleskteater vi er vitne til?
Av Craig Murray. London. 24. september 2020. Oversatt av Eivind Olsnes.
På onsdag datt felledøren ned, da dommer Baraitser bestemte at vitnehøringene måtte fullføres denne uken og at det ikke vil bli gitt noe tid til å forberede sluttprosedyren, som altså skal avholdes følgende mandag. Dette resulterte i det nærmeste forsvaret kommet i forhold til å protestere, da de påpekte at de ennå ikke har fått adressert den nye tiltalen, siden dommeren avviste deres anmodning om en utsettelse for å gi dem tid til dette, før vitnehøringene startet.
Edward Fitzgerald, dronningsrådsmann for forsvaret, påpekte dessuten at det har vært et stort antall vitner hvis bevis må tas i betraktning og at de skriftlige sluttprosedyrene faktisk må forberedes med referanser til transkripsjonene og andre bevis fra rettssaken. Baraitser sa imot med at forsvaret hadde gitt henne 200 sider med innledende argumenter og at hun ikke kunne se at det var nødvendig med noe særlig mer enn det. Fitzgerald, som er en gammeldags gentleman i ordets beste forstand, slet med å uttrykke sin forundring over at alt av beviser etter de innledende argumentene skulle forkastes som unødvendige og ikke ha noen betydning.
Jeg frykter at det over hele London nå faller et svært tungt regn over de som i en livsalder har jobbet i det liberale demokratiets institusjoner, som i det minste stort sett og vanligvis har operert innenfor grensene av deres egne proklamerte prinsipper. Det har vært tydelig for meg fra dag 1 at jeg er vitne til et narrespill som utfolder seg. Jeg finner det ikke det minste overraskende at Baraitser ikke tror at noe utover de skrevne åpningsargumentene har noen effekt. Jeg har igjen og igjen rapportert for dere at der vedtak har måtte tas har hun brakt dem med seg i rettssalen ferdigskrevet – altså uten å ta hensyn til argumentene som blir fremlagt.
Jeg mistenker sterkt at den endelige dommen i rettssaken var vedtatt allerede før de innledende argumentene.
De amerikanske myndighetenes plan har hele veien vært å begrense hvilken informasjon som er tilgjengelig for allmennheten og å forsøke å gjøre den informasjonen som er kronglete å komme til. Derfor har vi sett ekstreme restriksjoner både i forhold til fysisk oppmøte og i forhold til filming. Hovedstrømsmediene er medskyldige og sørger for at de av oss som vet hva som foregår er i mindretall i befolkningen.
Selv min egen blogg har aldri vært så systematisk offer for shadow banning fra Twitter og Facebook som den er nå. Normalt kommer omtrent 50% av bloggleserne mine fra Twitter og 40% fra Facebook. I løpet av rettssaken har det vært 3% fra Twitter og 9% fra Facebook. Dette er et fall fra 90% til 12%. I februarhøringene sendte Facebook og Twitter meg sammenlagt over 200.000 lesere per dag. Nå sender de meg sammenlagt omtrent 3000 lesere per dag. Dette er faktisk veldig mye mindre trafikk enn jeg får fra dem i vanlige perioder hvor det ikke skjer så mye. Denne sensurtypens sleipe natur gjør den ekstra uhyggelig – folk tror de har delt artiklene mine på Twitter og Facebook, mens korporasjonene gjemmer det faktum at ingen har fått innleggene i sin nyhetsfeed. Min egen familie har ikke fått varsler om postene mine på noen av plattformene.
Amerikanske myndigheter responderte entusiastisk på Baraitsers utsagn med å foreslå at man ikke avholder avsluttende innlegg i saken. I stedet skulle man så kun levere dem inn i skriftlig form, kanskje en ukes tid etter de endelige vitnehøringene. Baraitser virket ivrig etter å si seg enig. Vedtaket forventes i dag. La meg legge til at for to dager siden merket jeg at forsvaret hadde gått glipp av et viktig øyeblikk for å stå opp mot henne, da det ble tydelig at hun ønsker å blåse igjennom saken uten å gjennomføre prosedyrene skikkelig. Forsvaret har lagt seg flat uten å protestere og dette resulterer nå i at Noam Chomsky er en av vitnene som vi nå ikke vil få hørt.
Jeg er redd jeg ikke vil gi dere noe særlig referat fra vitnehøringene på onsdag. Jeg har bestemt meg for at Julians medisinske historie og tilstand ikke har behov for mer allmenn interesse enn den allerede har fått. Jeg vet jo at jeg ikke kan gjøre noe med det andre har publisert – og retten skal vurdere presseanmodninger om hele hans sykejournal. Men jeg må gjøre det jeg mener er rett.
Jeg vil nevne at dr. Quinton Deelay ble hørt for forsvaret. Dr. Deeley er seniorforeleser i Sosialatferd og nevro-utvikling ved Institutt for psykiatri, psykologi og nevrovitenskap, King’s Collage London og konsulterende nevropsykiatriker på Den nasjonale autismeenheten. Han er medforfatter av Royal College Report on the Management of Autism.
Etter å ha ledet standardtestingen og den omfattende vurderingen av Julian Assange og hans historie, ga han en klar diagnose som omfattet Aspberger. Han beskrev Julian som en høytfungerende autist. Etter dette fulgte James Lewis’ sedvanlige skamløse framferd, hvor han forsøkte å plukke fra hverandre diagnosen punkt for punkt og hvor han anvendte taktikker som «vel, du ser meg ikke i øynene, gjør det deg til autist?». Han gjorde faktisk det. Dette er ikke noe jeg finner på.
Jeg burde si mer om Lewis, som er en merkelig fyr. I utgangspunktet har han en varm utstråling, men når han krysseksaminerer ikler han seg en smakløs og uhøflig aggresjon som ser veldig unormal ut. Han framviser underlige kroppsstillinger. Etter at han har stilt aggressive spørsmål, stiller han seg i teatralske kampstillinger. Han setter armene i siden, skyver ut haken og løfter seg opp og ned på tærne så helene letter fra gulvet, mens han tydelig triumferende ser rundt seg i rettssalen og tidvis lar blikket fiksere på dommerens. Disse gestene involverer nesten alltid å kaste tilbake én eller begge frontpanelene i jakken hans.
Jeg tror det er en slags ubevisste alfahannsignaler som pågår og at alle psykiaterne spredt utover her muligens kobler dette til hans lave høyde. Det er signaliserende atferd men ikke veldig effektivt. Lewis har vokst på seg baller under isolasjonen og framstår mest som en korsjømann fra et småbyteaters oppsetting av HMS Pinafore.
En del av meg skulle like å gi detaljer fra krysseksamineringen, siden Deeley håndterte Lewis på fremragende vis. Han ga rolige og rimelige svar og ga overhodet ikke etter for Lewis’ klønete forsøk på å ta fra hverandre diagnosen hans. Lewis argumenterte i praksis for at Julian ikke kunne klart å utrette det han har gjort som autist, mens Deeley var uenig. Men det er ikke noen måte å gjenfortelle dette på uten å gå inn på medisinske detaljer jeg ikke ønsker å gjengi. Jeg vil imidlertid si dere at Julians far John sa til meg at Julian har visst lenge at han har Aspberger og gjerne sier det med godt humør.
Den andre psykiateren på onsdag, dr. Seena Fazel, Professor i rettspsykiatri ved Universitetet i Oxford, var det første anklagervitnet vi hørte fra. Han slo meg som en ærlig og samvittighetsfull mann som framla rimelige poenger på en god måte. Det var mange enigheter mellom Prof Fazel og forsvarets psykiatere og jeg synes det er rimelig å si at hans hovedpoeng var at Julians framtidige medisinske tilstand i svært stor grad avhenger av forholdene han holdes i, med tanke på isolasjon – samt håp og fortvilelse knyttet til framtidsutsiktene hans.
Her var Lewis opptatt av å male et paradisisk bilde. Som alltid falt han tilbake på US Assistant attourney Gordon Krombergs edsvorne uttalelse, som beskriver ADX høysikkerhetsfengselet i Florence, Colorado som en sommerleir. Det er hit påtalemyndigheten sier at Julian antakelig vil bli sendt om han blir dømt.
34. I strid med Mr. Sickler’s edsvorne uttalelse er det ingen motsetning mellom tett kontroll og å gi grunnleggende komfort og livsforbedrende programmer. Innsatte huset hos ADX kan abonnere på tidsskrifter, kan låne underholdningslesestoff fra institusjonsbiblioteket, kan ta videregående, videreutdanning og fjernundervisning, kan male, tegne og hekle, kan delta i ukentlig bingo, og kan delta i kunst-, essay- og poesikonkurranser.
35. Fra 1. februar 2020 til 15. august 2020 deltok 222 innsatte fra ADX i en eller annen form for program for individer eller grupper. De følgende er eksempler på programmer tilgjengelige hos ADX:
7 vaner hos svært effektive individer
– «Threshold»
– Hvordan tegne
– Å takle diabetes
– Fem kjærlighetsspråk
– Videreutdanning
– Praktisk helsekurs
– Positiv psykologi for langtidsinnsatte
Forberedelser til løslatelse
– Å være smart med penger
– Konsekvenser for ofrene
36. ADX har også et robust kunstnerprogram kjent som «CAP». CAP er designet for å eksponere deltakerne for en variasjon av ulike artistiske metoder, ideologier og entreprenørteknikker som bedre (sic.) kan forberede dem på reintegrering. CAP sentrerer rundt å lære de innsatte å utvikle bedre arbeidsmoral gjennom kontakt med deres «kunstnerånd».
Dere husker nok at dette fengselet er blitt beskrevet som et «helvete på jord» og «en skjebne verre enn døden» av sin egen fengselssjef. Lewis ba Prof Fazel være enig i at dette regimet ikke ville medføre medisinske problemer for Julian, og til hans honnør gikk ikke prof. Fazel med på å bli brukt på denne måten, til tross for at han var anklagersidens vitne. I stedet sa han at det var nødvendig å få rede på hvor mange av Krombergs påstander som var sanne i praksis, samt kvaliteten på tilbudene. Fazel var ikke villig til å tro på løgnene om det beryktede stedet.
Lewis var uredelig fordi han vet – og påtalemyndigheten har innrømmet – at Julian, om han blir dømt, antakelig vil bli plassert i H-blokka under «spesielle administrative tiltak». Hvis han hadde lest noen få avsnitt videre i Krombergs edsvorne uttalelse ville han ha kommet til det regimet som Julian i virkeligheten vil bli holdt under:
Spesialsikkerhetsprogrammet (SSU)
44. Spesialsikkerhetsprogrammet er designet for innsatte som omfattes av SAM, som er restriksjoner på kommunikasjon som gis av riksadvokaten. Innsatte med SAM plasseres i spesialsikkerhetsenheten (H-enheten). Som beskrevet i min første uttalelse, kan SAM gis dersom det kan hindre lekkasje av klassifisert informasjon som ville resultere i en trussel mot den nasjonale sikkerheten hvis lekket, eller for å beskytte mot terroristhandlinger og vold. En SAM kan medføre å plassere en innsatt i administrativ forvaring og begrense sosiale besøk, postprivilegier, telefonsamtaler og tilgang til andre innsatte og til medier. Innsatte hyset i SSU evalueres årlig av riksadvokaten for å avgjøre om SAM-statusen burde fornyes eller endres. Riksadvokatens gjennomgang inkluderer en vurdering av informasjon gitt av anklagemyndigheten ved riksadvokatens kontor og av nasjonalt politi.
45. De innsatte i H-enheten har muligheten til å delta i et tre-fases Spesialsikkerhetsenhets-program, spesialdesignet for SAM-innsatte. Formålet med SSU-programmet er å begrense de innsatte med SAM under nøye overvåkning, mens man gir dem muligheten til å vise progressiv ansvarlig atferd og delta i programmer i et trygt sikret miljø. SSU-programmet balanserer formålet med å tilby innsatte med mulighet for programmer og økte privilegier med formålet om å opprettholde institusjonell og nasjonal sikkerhet. Graden av vellykkethet i den innsattes deltakelse i SSU-programmet gir informasjon som kan vurderes i evalueringen om SAM fortsatt er nødvendig, eller om den innsattes kommunikasjon kan overvåkes på en måte som ikke vil true nasjonale eller institusjonelle sikkerhetsinteresser (sic.).
46. De innsatte som huses i SSU gis minimum 10 timer trening utenfor cella hver uke. Generelt trener de innsatte individuelt på singel-rekreasjonsområder. De innsatte inntar måltidene sine på cella. De innsatte gis opp til fire månedlige sosiale telefonsamtaler og kan motta opp til fem sosiale besøk.
Fase 1. Under grunnfasen i programmet kan en innsatt gis tillatelse til to ikke advokatrelaterte telefonsamtaler i måneden, tilgang til butikkliste, samt kunst- og håndarbeidsutstyr, og eskortert dusjtid på fangens gang – området utenfor cella – 3 ganger per uke.
Fase 2. Avhengig av fangens tilpasning, kan han flyttes over i fase 2 etter omtrent 12 måneder. I fase 2 av programmet kan en fange tillates 3 ikke advokatrelaterte telefonsamtaler per måned og tilgang til utvidede butikklister og flere håndarbeidsgjenstander. Den innsatte tillates å være ute av cella si uten eskorte fem ganger per uke.
Fase 3. Plassering i fase 3 krever typisk en modifisering av SAM, så de innsatte kan tillates kontakt med hverandre. Innsatte i fase 3 tillates være i fengselsmiljøet i grupper på opp til fire. En innsatt i fase 3 gis muligheten til å være i fysisk kontakt med andre innsatte i området utenfor cella sju ganger per uke. Fase 3 innsatte tilbringer en og en halv time per dag i fengselsmiljøet utenfor cella med opp til tre andre innsatte, hvorav ingen av de behøver eskorteres av ansatte. De innsatte i fase 3 spiser ett måltid sammen og deltar i rekreasjonsaktiviteter, inkludert tv-titting, lesing og kortspill. Fase 3 innsatte kan dusje når som helst når de er i fengselsmiljøet. I tillegg har fase 3 innsatte fortsatt tilgang på den utvidede håndarbeidslista og en ytterligere utvidet butikkliste.
Så la oss være helt tydelige. William Barr bestemmer hvem som gis dette regimet og når overføringen skjer. For minst de første tolv månedene er du innlåst i isolat på cella di og tillates kun ut tre ganger for å dusje. Du gis null besøk og to telefonsamtaler per måned. Etter tolv måneder kan dette endres – og vi skal høre bevis på at dette er sjelden – til å tillate tre telefonsamtaler per måned og korte perioder utenfor cella fem ganger per uke for å trene, fortsatt i full isolasjon. Vi har hørt bevis på at denne treningstida vanligvis er rundt 3 på natta. Etter et ikke fastsatt antall år kan du kanskje, kanskje ikke, tillates å møte et annet menneske.
Bak Baraitsers kalde forakt og bak Lewis’ teatralske posering er det dette helvetet på jord disse folka vil skjenke Julian. De diskuterer rolig hvor sannsynlig det er at det vil drepe han, i full kunnskap om at det uansett er en levende død tilstand. Jeg sitter som en fugl på det offentlige galleriet, åtte fot over alle sammen og ser på interaksjonen mellom karakterene i denne maskeraden, mens advokatene stabler sine papirbunker i haug og stirrer inn i laptoper sine, mens Lewis og Fitzgerald utveksler høfligheter, alt mens de vennlige sekretærene forsøker å få IT-systemene til å fungere og hjernen min svømmer i skrekkslagen vantro. De diskuterer en skjebne for min venn like skrekkelig som de tusener som i over 500 år ble dradd ut av dette stedet og hengt utenfor. De prater og jobber ivei, som om det hele var en normal del av det siviliserte samfunn.
Så går jeg tilbake til hotellrommet mitt, skriver ned alt sammen og poster det. Myndighetene som ødelegger Julian gjennom sine sikkerhetstjenester, presser gigantkorporasjonene som kontrollerer internetts primære inngangsporter, for å sørge for at min smertefulle og sørgende rapport sees av svært få. Mine skrik av smerte og frykt dempes av tykke polstrede vegger. Vi er alle låst inne.
Oversatt av Eivind Olsnes for Derimot.no.
Først publisert på bloggen til Craig Murray.
Bidrag til Craig Murrays blogg her.
De fem foregående referatene:
Din mann i retten under Assange-høringen – Dag 11
Din mann i retten under Assange-høringen – Dag 12
Din mann på galleriet – dag 13
Din mann på galleriet – dag 14
Din mann på galleriet – dag 15
