Er det venstre å hylle Google-sensur?

0

Det har som kjent vært en kampanje i sosiale medier for å få annonsører til å trekke sine annonser fra nettavisa Resett. Kampanjen har vært vellykket i den forstand at store annonsører som Petter Stordalens hotellkjede Nordic Choice, møbelkjeden Jysk og strømselskapet NorgesEnergi har trukket seg, skriver nettavisa Kampanje.

Kort etter forsvant alle annonsene fra Google-tjenesten AdSense. På sosiale medier ser vi at folk som kaller seg venstre jubler over Googles blokade. Men er det venstre å støtte sensurmulighetene til et av verdens største monopolkapitalistiske selskaper?

Her må man prøve å gripe dette an prinsipielt. Ønsker vi et samfunn der det er de største kapitalene i verden som styrer hva som kan publiseres gjennom å styre annonsemarkedet?

Hva er Google?

Google er et multinasjonalt selskap som har spesialisert seg på internettjenester, og særlig nettsøk, annonser på nett, såkalte «skytjenester» samt programvare og maskinvare. Selskapet eier også GoogleMaps, YouTube, StreetView, Google Translate og en serie med andre tjenester og produkter som er alt fra markedsledende til nærmest monopoler. Google er i dag et heleid datterselskap av Alphabet, som er et av de største selskapene i verden etter omsetning og definitivt et av de aller største og mektigste teknologiselskapene. 86 prosent av selskapets omsetning på over 110 milliarder dollar kommer fra nettannonser. Google er verdensledende på nettannonser. Vi snakker altså om en annonsørmakt som verden aldri har sett maken til.

Gjennom sin søkemotor har Google ikke bare makt til å styre politisk hva brukerne får se når de søker, de gjør det også i praksis. De bruker sine algoritmer både til å løfte fram det de ønsker folk skal se og til å skjule eller gradere ned det de ikke vil skal skje.

Google manipulerer søkeresultater manuelt

I 2012 sendte Jared Cohen, som er president i ‘Google Ideas’, eller Jigsaw, som det heter nå, sendte 25. juli 2012 en epost der han skrev at Google hadde utviklet et verktøy som gjorde det muig ås pore og kartlegge eventuelle deserteringer fra den syriske hæren med sikte på å oppmuntre ytterligere desertering. Cohen sa at hans organisasjon hadde opprettet et partnerskap med det Qatar-eide al Jazeera, som ville ta eierskap i Googles verktøy, og han understreket at verktøyet kunne ha stor politisk betydning. Dette skrev Cohen i en epost til daværende utenriksminister Hillary Clinton. På denne måten gikk altså Google inn aktivt og direkte som partner i krigen mot Syria.

WikiLeaks-grunnlegger og nå politisk fange Julian Assange møtte i 2011 både Jared Cohen og og Google-toppsjef Eric Schmidt. Han skrev om dette møtet i boka When Google Met Wikileaks. Et utdrag av denne boka finnes her og har tittelen Google Is Not What It Seems. Assange kaller Cohen for «Googles direktør for regimeskifte». Han siterer også Fred Burton fra Stratfor, som tidligere jobbet i State Department, og som skrev:

Google is getting WH [White House] and State Dept support and air cover. In reality they are doing things the CIA cannot do

10. september 2013 gjorde Google en innsats for å fremme støtte til USA-bombing av Syria gjennom å legge ut utenriksminister John Kerrys tale om Syria som eneste toppsak på sin søkeside.

Fram til 2019 har Google hatt et nært samarbeid med USAs militære styrker for å utvikle kunstig intelligens som skal gjøre USAs droner bedre i stand til å gjenkjenne og drepe folk USA ønsker å drepe. Programmet kalles Project Maven og hyllest av USAs forsvardepartement som et «program for å vinne kriger». Da dette samarbeidet ble avslørt i 2018 førte det til opprør blant Google-ansatte og ledelsen lovte å fase ut programmet, men ikke før i 2019. Men de ansatte burde ikke ha vært overrasket, for det er en kjent sak at Pentagon har jobbet nært med Silicon Valley-selskapene helt fra starten, og deriblant med Google.

De selskapene som eier Google eier også våpenindustrien, medieindustrien og merkevarebedriftene. Det er Vanguard, BlackRock og State Street. De er også største eiere i alle de største bankene.

Hvem allierer man seg med?

Skal vi oppsummere må vi si at Google representerer den største kapitalmakta i verden, de er tett integrert med USAs etterretningstjenester, de jobber og har jobbet for Pentagon og krigsindustrien og de deltar i regimeskifteoperasjoner over hele verden til fordel for USA. I tillegg driver de sensur og meningspåvirkning.

I den klassiske boka til Noam Chomsky og Edward S. Herman Manufacturing consent der de skriver om de fem filtrene eller kontrollmekanismene som styrer det redaksjonelle arbeidet i mediene for å skape oppslutning om de herskendes dagsorden. Filter nummer to er annonsørmakt. Der skriver de om hvordan kapitalkreftene kan styre innholdet i mediene gjennom å bruke annonsørmakt. Mediebedrifter kan ikke overleve kommersielt uten annonsørenes støtte. Nyhetsmedier må derfor betjene de politiske fordommene og økonomiske ønskene til annonsørene sine. Dette har for eksempel svekket arbeiderklassens presse og det forklarer også hvorfor mange andre nyhetsaviser har forsvunnet.

Skulle Chomsky og Herman skrevet en ny versjon av denne boka, måtte de ha viet et helt kapittel til Google, for nå snaker vi om global annonsørmakt på anabole steroider. Google og deres like har «større makt over massekommunikasjon enn noen despot eller noe diktatur i historien» som Ben H. Bagdikian skrev om mediegigantene i boka The New Media Monopoly.

Å juble for global annonsørmakt er høyrepolitikk

Å juble for at Google bruker sin globale mediemakt mot en ganske liten norsk mediebedrift er ikke venstre, uansett hva de jublende måtte innbille seg. Det er å gjøre seg til allierte med en av de største kapitalkreftene i verden, et selskap som er integert i det militær-industrielle-mediekomplekset. Dette er høyrepolitikk av dårligste slag. Og det blir ikke noe mer venstre av at man også allierer seg med fagforeningsmotstanderen og ultraliberalisten Sveinung Rotevatn. Og hvis man har en klasseanalyse og et verdensbilde som sier at Helge Lurås er en større fiende enn Google, så har man faktisk ikke skjønt noenting av den verdenen vi lever i.

Rotevatn (V) ville ha rammet steigan.no hvis han kunne

Google vil hjelpe Kina med sensur og overvåkning

Google vil gjøre det vanskeligere å finne russiske medier


En av dem som anbefaler steigan.no er:

Mer enn noen gang trenger du den uavhengige og kritiske journalistikken, klikk her for å være med på å styrke den, eller bruk konto 9001 30 89050  eller Vipps: 116916

Forrige artikkelIran nekter å bøye seg for USAs økonomiske krig
Neste artikkelAmnesty-rapport: USA-ledet koalisjon drepte over 1600 sivile i Raqqa
Pål Steigan
Pål Steigan. f. 1949 har jobbet med journalistikk og medier det meste av sitt liv. I 1967 var han redaktør av Ungsosialisten. I 1968 var han med på å grunnlegge avisa Klassekampen. I 1970 var han med på å grunnlegge forlaget Oktober, der han også en periode var styreleder. Steigan var initiativtaker til og første redaktør av tidsskriftet Røde Fane (nå Gnist). Fra 1985 til 1999 var han leksikonredaktør i Cappelens forlag og utga blant annet Europas første leksikon på CD-rom og internettutgaven av CAPLEX i 1997. Han opprettet bloggen steigan.no og ga den seinere til selskapet Mot Dag AS som gjorde den til nettavis. Steigan var formann i AKP(m-l) 1975–84. Steigan har skrevet flere bøker, blant annet sjølbiografien En folkefiende (2013).