Iran nekter å bøye seg for USAs økonomiske krig

0
I en eventuell krig mellom US/Israel og Iran truer Iran med å stenge Hormuz-stredet. Det vil sende sjokkbølger gjennom verdensøkonomien.

USA fører en hensynsløs økonomisk krig mot Iran. Utenriksminister Mike Pompeo, han som innrømte å ha stjålet, svindlet og løyet, sa 22. april 2019 at USA ønsker å redusere Irans oljeeksport til null.

Dette er en av de mest vidtrekkende økonomiske krigserklæringene som er utstedt i nyere tid. Og den er naturligvis fullstendig i strid med alt som heter internasjonal lov.

USA har som eneste av underskriverne av atomavtalen med Iran trukket seg fra den og Washington ønsker nå virkelig å strupe Irans økonomi. (De andre underskriverne er Kina, India, Japan, Sør-Korea, Taiwan, Tyrkia, Italia og Hellas.) De nye og skarpere sanksjonene skal gjelde fra 1. mai 2019 og de skal også ramme tredjeland som handler med Iran.

Irans øverste leder Ayatollah Seyid Ali Khamenei bøyer ikke av og sier at Iran skal eksportere så mye olje som det måtte trenge og ønske. USA har nylig erklært den iranske revolusjonsgarden for en terrororganisasjon og Iran har svart med å erklære USAs kommando for Midtøsten, CENTCOM som terrororganisasjon.

USA har ført mange kriger i dette århundret, men har ikke vunnet noen av dem og Iran er en mye sterkere motstander enn de landene USA har kriget med til nå. En krig mot Iran vil utvilsomt bli en regional krig som vil strekke seg fra Middelhavet til Pakistan. Den vil fort kunne trekke inn Irans fremste allierte Russland og Kina.

Iran har gjort det nokså klart at landet vurderer å svare på et eventuelt angrep fra USA/Israel ved å stenge Hormuz-stredet. I det ekstrem tilfellet at det skulle skje så vil det sende en tsunami av sjokkbølger inn over den kapitalistiske verdensøkonomien. Det skal være 35 prosent av verdens sjøbårne olje som passerer gjennom Hormuz. Japan, India, Sør-Korea og Kina er de viktigste målene for disse tankskipene. En stengning vil kunne drive oljeprisene opp til et nivå ingen økonomi kan tåle. New York Times mener prisene kan komme til å stige med 50% bare på noen dager.

En kvelning av Hormuz-stredet vil drive oljeprisen til uante høyder og sende sjokkbølger gjennom hele verdensøkonomien. Iran har antakelig de våpnene som skal til for å senke amerikanske marinefartøyer i dette nære farvannet. Det er russiske SS-NX-26 Yakhont med en topphastighet på nesten tre ganger lydens hastighet og det er SS-N-22 Sunburn , supersoniske og ekstremt lavtflygende missiler. De er også veldig mobile siden de kan fyres av fra en lastebil.

Det er lite trolig at Russland og Kina vil sitte rolig å se på et slikt scenarium utfolde seg. Europa, derimot, har lenge vist at verdensdelen ikke evner å stå opp mot USA, sjøl når dens egne grunnleggende interesser er truet.

Det er dessverre ikke vanskelig å se at en varm krig mot Iran har alle de elementene i seg som skal til for å utløse en storkrig der flere kjernefysiske stormakter er involvert. Washington fortsetter altså å drive sitt høye spill der menneskehetens skjebe ligger i vektskåla. Verken europeiske medier eller politikere evner å reise seg mot dette, men jatter med.

Vil du bli en av støttespillerne? Klikk her eller bruk konto 9001 30 89050  eller Vipps: 116916


Forrige artikkelDagens Ukraina: Å lese Karl Marx er en forbrytelse
Neste artikkelEr det venstre å hylle Google-sensur?
Pål Steigan. f. 1949 har jobbet med journalistikk og medier det meste av sitt liv. I 1967 var han redaktør av Ungsosialisten. I 1968 var han med på å grunnlegge avisa Klassekampen. I 1970 var han med på å grunnlegge forlaget Oktober, der han også en periode var styreleder. Steigan var initiativtaker til og første redaktør av tidsskriftet Røde Fane (nå Gnist). Fra 1985 til 1999 var han leksikonredaktør i Cappelens forlag og utga blant annet Europas første leksikon på CD-rom og internettutgaven av CAPLEX i 1997. Han opprettet bloggen steigan.no og ga den seinere til selskapet Mot Dag AS som gjorde den til nettavis. Steigan var formann i AKP(m-l) 1975–84. Steigan har skrevet flere bøker, blant annet sjølbiografien En folkefiende (2013).