Det er gøy å kjempe mot mediegigantene – og det gir resultater – bli med, da vel

0
Illustrasjon til Jonathan Swifts Gullivers reiser

Frankrikes president, den stadig mer upopulære Emmanuel Macron, har hatt møte med Facebook-sjefen Mark Zuckerberg og diskutert hvordan de skal samarbeide for å drive enda mer effektiv sensur på sosiale medier, eller som det heter i newspeak: «bekjempe hat på nettet».

Frankrike har en lang historie med statlig sensur av mediene, og det lenge før noen hadde tenkt på internett. De siste årene har landet trappet opp sensuren kraftig, slik som i 2016 da franske myndigheter blokkerte 2.700 nettsider. Og Macron har fulgt opp. I januar 2018 ville han forby «fake news» angivelig for å «beskytte demokratiet». Og nå skal altså kontrollen over de sosiale mediene strammes til ytterligere.

Det er all grunn til å fordømme dette, men la oss stoppe opp et lite øyeblikk og gapskratte av det. Så ille som det er, så er det uttrykk for svakhet. Overklassen er så liten (svært mye mindre enn 1% av verdens befolkning) at sjøl om den kontrollerer omtrent all kapital, hele voldsapparatet og nesten alle medier, så føler den seg truet av bloggere og uavhengige skribenter på nettet. Dette kan vi feire.

Vil la e-tjenesten lagre nett-trafikken

Etterretningstjenesten bør få lagre metadata om all netttrafikk som krysser den norske grensen, ifølge forslaget til ny e-tjenestelov. Nettilbyderne skal pålegges å legge teknisk til rette for lagring av informasjon fra nordmenns bruk av e-post og sosiale medier. Dette skriver NRK.

Så våre herskere her hjemme ligger ikke langt etter sine utenlandske forbilder. Det ser ut til at de ikke oppfatter Orwells 1984 som en roman, men som en brukerhåndbok.

Taper kontrollen over fortellingen

Enhver politisk kontroll, enhver krig krever kontroll over fortellingen. Uansett hvor mye penger og våpen overklassen har, så er den nødt til å kontrollere fortellingen som skal få folkemassene til å godta deres regime og eventuelt gå i døden for det  – på tross av sine egne klasseinteresser. Alle disse sensurtiltakene uttrykker at våre herskere synes at de taper kontrollen over fortellingene, og derfor må gripe til sensur.

Men det er også her vår åpning er. Vi skal undergrave fortellingene deres, vise gjennom saklig og grundig journalistikk at de herskende juger folkeflertallet rett opp i ansiktet og at de fortellingene de kommer med er usanne helt ned i rota. Det er farlig for dem, og vi forventer ikke utmerkelser eller offentlige tilskudd for det. Men det er akkurat det vi skal gjøre, og vi vet at det vil gi resultater.

Og vi har allerede oppnådd en hel del. Nå rakner fortellingene som gjorde det mulig å starte krigen mot Syria. Bløffen om «opprøret» er diskreditert så langt at det er svært få som tør å fremme den lenger. Og for hver gang et område blir frigjort fra terroristenes grep viser det seg at den såkalte «hjelpen til Syria» ikke har vært noe annet en støtte til noen av de verste terroristene i verden.

steigan.no har en rolle å spille i kampen mot imperialismens meningskontroll

I løpet av den tida vi har eksistert har vi publisert over 6.000 artikler. De er på det meste, riktignok unntaksvis, lest av hundretusener, og leses regelmessig av titusener. Vi baserer alt vårt arbeid på nitid arbeid med kilder og dokumentasjon. Dette vet våre lesere. Derfor kommer de tilbake og deler artiklene med sine venner. Slik skaper vi en opinion mot de mektige. Det er ikke mulig å skape en massebevegelse mot krig og undertrykking uten først å skape en opinion. Vi våger den påstanden at steigan.no har vært svgjørende for å reise bevissthet mot Syria-krigen her hjemme og kanskje også i noen andre land.

Dessverre er det slik at faren for storkrig er økende. Derfor er det maktpåliggende at opinionen mot krig blir mye sterkere enn i dag. Vi skal bidra med vårt, uansett hvilken form sensuren måtte ta.

Derfor bør du være med

Vi setter nå i gang en kampanje for å øke oppslutninga om steigan.no. Det vil mange få glede av. Vi ønsker å øke tallet på støtteabonnenter og engangsgaver for å kunne gjøre følgende:

  • Mot Dag-konferansen 8.-10. februar 2019, som vil ta opp kampen mot krigspolitikken og de herskende mediene og sette klassepolitikk opp mot identitetspolitikk.
  • Skribentkurs for lovede, unge skribenter.
  • Større bredde i stoff og nedslagsfelt.

Konferansen vil få interessant og gode talere og brennaktuelle temaer. Vi tar sikte på å gjøre den til en årlig begivenhet.

Skribentkurset skal trene opp unge talenter til å skrive slik at de utfordrer de herskende mediene kontroll.

Og vi skal knytte til oss flere medarbeidere.

Til dette trenger vi penger. 200 nye støtteabonneter er et lavt tall, men vår spesialitet er å utnytte de små talls lov. 200 faste bidrag på la oss si 200 kr i måneden vil gi nesten en halv million i året. For oss ville det bety en kraftig økning av aktiviteten og at vi kan kjøpe fri folk til å gjøre prosjekter eller skriveoppdrag for steigan.no. Hittil har vi mest eksperimentert med video, men med litt mer ressurser skal vi kunne ha regelmessige sendinger.

Vi kommer til å komme med mer informasjon om kampanjen hver uke framover, men først av alt; notér deg konferansen 8.-10. februar. Den bør du få med deg!

 

Les:

Hvordan kjempe mot propagandamaskinen og vinne?

En mygg kan drive sjøl en kjempe til vanvidd

Kapital, mediemakt og tankekontroll

 

Bli med, klikk her.

Forrige artikkelKronprins MBS ba Israel om å starte krig i Gaza for å avlede oppmerksomheten
Neste artikkelIsraels taktiske nederlag splitter regjeringa
Pål Steigan
Pål Steigan. f. 1949 har jobbet med journalistikk og medier det meste av sitt liv. I 1967 var han redaktør av Ungsosialisten. I 1968 var han med på å grunnlegge avisa Klassekampen. I 1970 var han med på å grunnlegge forlaget Oktober, der han også en periode var styreleder. Steigan var initiativtaker til og første redaktør av tidsskriftet Røde Fane (nå Gnist). Fra 1985 til 1999 var han leksikonredaktør i Cappelens forlag og utga blant annet Europas første leksikon på CD-rom og internettutgaven av CAPLEX i 1997. Han opprettet bloggen steigan.no og ga den seinere til selskapet Mot Dag AS som gjorde den til nettavis. Steigan var formann i AKP(m-l) 1975–84. Steigan har skrevet flere bøker, blant annet sjølbiografien En folkefiende (2013).