Hvordan kjempe mot propagandamaskinen og vinne?

24
Kampen mot mediemogulenes Balrog

De aller fleste mediene i Vesten er eid av den samme bittelille overklassen som også kontrollerer bankene, varehandelen, finanskapitalen og våpenindustrien. Og de tuter oss døgnet rundt fulle med historier og vinklinger som skal få oss til å godta at de fortsatt skal herse med oss og herske over oss, og i verste fall føre oss som en saueflokk inn i den neste storkrigen. De har pengene, de har makta, de har mediene, så løper et kjørt, med andre ord?

Kampen mot mediemogulenes Balrog

Nei, tvert om. Det er mulig å slåss mot de 0,01% og deres lojale medier. Vi må bare skjønne hvordan vi skal slåss. Den kinesiske militærfilosofen Sun Tzu sa: Kjenn fienden, kjenn deg sjøl, og du kan kjempe 100 slag uten å lide nederlag. Nettjournalisten Caitlin Johnstone (CJ) har sin vri på dette, som det er all grunn til å lære av. I artikkelen How To Fight The Establishment Propaganda Machine And Win skriver hun at dersom systemets propagandamaskin er en hai og vi er en tiger, så tving dem til å kjempe mot oss i jungelen.

Hun har skjønt at sjøl om fienden er sterk i form av kapital og makt, så er «the establishment» kanskje svakere enn på lenge. Dels kommer det av at de som har den egentlige makta er så få og at den politikken de fremmer bare tjener interessene til denne ekstremt rike eliten. Og dels kommer det av at de et stykke på vei har gjort seg upopulære allerede. Tilliten til systemmediene, særlig i de store imperialistiske landa, er på et lavmål, og i de samme landa skårer heller ikke politikerne høyt når det gjelder tillit.

Hun anbefaler derfor en åttepunktsstrategi mot hovedstrømsmediene. Hun argumenterer ut fra forholdene i USA, men siden UA-medier har en så overveldende makt også i Norge, er det svært relevant her også.

1. Øk offentlighetens mistillit til disse mediene
2. Knus illusjonen om normalitet
3. Knus illusjonen om enstemmighet
4. Vær åpent politisk aktiv
5. Glem aldri overgrepene
6. Vær alltid på offensiven
7. Finn de andre
8. Ha det moro

Dette likner på det jeg gjør på steigan.no. Inntil nå har jeg bare vært en person som har bestemt seg for å gå i krig mot overklassens mediamakt. (Nå har jeg fulgt punkt 7 hos CJ ved at jeg har funnet 100-200 folk som vil være med på å utvikle denne nettkanalen et godt stykke videre gjennom selskapet Mot Dag AS. pluss at vi knytter til oss skribenter i inn- og utland som jobber med det samme.)

Som jeg har forklart i en serie artikler, kan ingen krig vinnes bare ved hjelp av våpen og makt. Selv den mektigste armé er avhengig av å vinne kampen om fortellingene. Det er derfor alle store imperialistmakter satser så mye på psykologisk krigføring og derfor systemmediene er så opptatte av å pusje sine velfriserte fortellinger gjennom i alle kanaler.

Eksemplene er tallrike, fra fortellingen om de premature (ikke-eksisterende) kuvøsebarna i Kuwait, en historie som var så hjerteskjærende at den skulle få pasifistiske prester til å forlange krig – eller White Helmets historier om «Assads gassangrep».

De tar sikte på å vinne opinionen til noe opinionen stort sett ikke ønsker seg, nemlig enda mer krig. De som lager og bruker slike historier vet at det gjelder å vinne det første døgnet. Derfor teppelegges mediene vegg til vegg med historiene til folk kan dem baklengs.

Colin Powell under hans tale i FN 2003 da han løy om Irak

Når det har gått en stund viser det seg at historiene ikke er sanne, at de er konstruert av et reklamebyrå, at filmene er fake, at påstandene er tatt ut av lufta osv. Men det spiller stort sett ingen rolle, for på det tidspunktet er det en annen historie som dominerer. Den gamle historien er allerede brent inn på seernes mentale harddisk, og der blir den og former politiske holdninger og handlinger.
Nettopp derfor skal vi gjøre som CJ sier: gå i klinsj med dem, ikke la dem få rast eller ro, flerre opp fortellingene deres, ikke en gang, men om igjen og om igjen. Aldri glemme Kuwait, Irak, Libya, Ukraina, Jemen eller Syria.

Vi skal plukke fram de gamle løgnene når de nye kommer, slik at folk som har vært lurt en  gang, to ganger eller tre ganger før, kan få se at de er i ferd med å bli lurt igjen.
Det er ikke noe som styrker mistilliten til systemet som følelsen av å bli lurt.

Vi må vise igjen og igjen at de manipulerer de sosiale mediene, at de betaler såkalte NGOer for å være «opposisjon» for å forberede enda en fargerevolusjon. Vi må vise at de agendaene som våre hjemlige politikere plutselig finner på, bare er blåpapirkopier av ting som for lengst har gått ut som parole fra World Economic Forum eller direktiv fra EU.

Vi må vise igjen og igjen hvor få mennesker det er som sitter med den egentlige makta her i verden, og hvordan de manipulerer for å sikre sine interesser.
Da trykkmediene dominerte og TV-produksjon var dyrt, var det veldig vanskelig å komme rundt de store medienes makt.

Men som CJ sier, har internett med sine 3,7 milliarder brukere og potensielle publisister splintret dette systemet. Vi er flest,vi kan slå dem. Det krever bare at vi lærer oss å gjøre det, og at vi utnytter maksimalt det at vi nettopp er mange og at vi er over alt.

Vi må vise, som Robert Parry skriver, at psykologisk krigføring, som opprinnelig ble utvikling til bruk i krigstid, nå brukes i fredstid, og mot egen befolkning.

Slik som i Ronald Reagans direktiv fra 1984 der det blir understreket betydninga av psykologisk krigføring også i fredstid.

Vi må vise hvordan de i årevis har holdt på med det de seg i mellom har kalt “perception management” (sanseadministrasjon) for å skape opion for imperialistiske prosjekter.

Vi må vise at i et land som USA er det bare seks selskaper som eier over 90% av mediene, og at disse selskapene igjen er eid av de samme selskapene som eier bankene og våpenindustrien.

http://steigan.no/2014/05/25/kapital-mediemakt-og-tankekontroll/

Det gir dem en styrke, men det er også samtidig deres akilleshæl. Når det går opp for folk, mister de ikke bare tilliten til ei avis eller en TV-kanal, de mister tilliten til systemet.

Nå er det mulig for Caitlin Johnson og Robert Parry og John Pilger og meg å lese hverandre og dra fordel av hverandres oppdagelser og dele dem med titusener, for ikke å si hundretusener av andre, og vi kan gjøre det nesten øyeblikkelig. Dette er et strategisk kvantesprang i forhold til situasjonen for en generasjon siden.

Til slutt skriver CJ: «Ha det moro med dette. Denne revolusjonen er virkelig morsom!»
Og hun har rett. Det er virkelig morsom å ta de store mediene i bløffinga, propagandaløgnene og de manipulerte historiene. Det kan også være direkte festlig, slik som Jimmy Dore klarer å gjøre ut av de mest alvorlige saker.

Altså: Revolusjonen er i gang. Den er livsviktig. Og vi kan begynne å vinne flere slag, ikke om femti år, men nå. Og det er til og med gøy!

24 KOMMENTARER

  1. Detta resonemang tycker jag mycket om! Helt rätt. Det finns hopp om en morgondag, en stor förändring! Yes Baby!

  2. Bra men penger er et viktig verktøy så bruk oppmerksomheten til å tjene penger for å utvikle produktet er nok en god ide også.

    1. Øk offentlighetens mistillit til disse mediene
    2. Knus illusjonen om normalitet
    3. Knus illusjonen om enstemmighet
    4. Vær åpent politisk aktiv
    5. Glem aldri overgrepene
    6. Vær alltid på offensiven
    7. Finn de andre
    8. Ha det moro
    9. Tjene penger før å bli enn bedre.
    10. Fokusere mer på korrupsjonen og hva det er (alt er korrupt nøre på;)
    11. Produktutvikling som eksempelvis….

  3. Pål [Steigan] nevner at vi ikke må glemme Kuwait, Irak, Libya, Ukraina, Jemen eller Syria, – men hva med Norge? Forhold er relativt sett og sammenlignet ganske dårlig i Norge, hvor medias makt snart er ganske samstemt enerådende. Det er vel knapt for ingen-ting at media i Norge snart har en større dekning av hva President Trump foretar seg, samt hva ellers skjer i utlandet, fremfor å dekke alvorlige forhold i Norge, annet enn at dette er anstrengelser nettopp for å dekke over de alvorlige feil i Norge.

    Jeg satt i et selskap en gang, hvor jeg ledet oppmerksomheten mot emnet «innbyggernes objektive ansvar». Det var dessverre få som skjøndte hva dette kunne innebære, så jeg brukte litt tid på det. Når de da efterhvert begynte å skjønne innholdet og rekkevidden; da begynte også unnskyldningene og et utall forklaringer, – eller bortforklaringer. Et av hovedargumentene var allikevel at «de kjøpte aviser og fulgte med på nyhetene», – så hadde de også gjort sin «plikt». Men er dette tilfredsstillende?

    Befolkningen abonnerer på aviser, og betaler NRK-lisensen, og leser Se-og-Rør, og stemmer ved valget hvert annet år; men blir ikke dette kun å betale en slags «avlat»? Befolkningen betaler altså «noen» for å avgjøre hva som er viktig, og lar seg lede av dette. Ved de politiske valgene er ikke engang halvparten av befolkningen klar over at de politiske valgkomitéene egentlig er hvem som nesten avgjør hvilke politikere som blir valgt. Befolkningen er altså ikke klar over at i virkeligheten er de politiske valg hovedsakelig avgjort allerede når fylkesmannen har godkjendt stemmeseddelen!

    Så til slutt Pål [Steigan]; glem Kuwait, Irak, Libya, Ukraina, Jemen og Syria, bruk disse landene heller som underlag for å fokusere på politisk og annen offentlig ugreie i Norge; det er nærmest enorme mengder å ta av, – mens mainstream media er korrumpert til å heller dekke hva som er feil i alle andre land!

    • Nonsens. Norge henger sammen med utlandet og hovedsignalene vi styres etter kommer derfra. Vi må nødvendigvis.forholde oss til det (‘utlandet’ – det ville området sør for Danmark og øst for Sverige 😉 i tillegg til innenrikspolitikken.

      Å oppforde Steigan til å ‘glemme’ heller enn å huske er heldigvis også skivebom – samt feil skytebane.

      • Nonsense? Jeg skriver jo at en heller bør bruke disse landene (eksemplene) som underlag (les kanskje: læreartikler) for å kunne se på hva som kan/bør gjøres i Norge. Jeg mente tross alt ikke at Pål [Steigan] skulle «viske dette ut av hodet sitt». Noe bør du vel ha skjønt å kunne tolke, – selv om du kanskje OGSÅ bor på Ullern, -;).

        • Ok, ok – med den presiseringen ser det bedre ut.

          Norge er likevel fortsatt et av verdens 3-4 beste samfunn/land å bo i (jf. FN).

          • Hvorledes kan en «måle» hvilket land som er «best å leve i»? Hva er i grunnen evalueringskriteriene? Hvilke vektingsfaktorer brukes for å kunne sammenligne hva mellem de forskjellige landene? Uten å spørre om dette, og uten å få svar på det samme; blir vel også dette kun å ha tillit til de samme som Pål [Steigan] i sin artikkel ovenfor nettopp viser til at vi ikke skal ha noen tillit til.

  4. Kanskje det er mulig å drive litt langtidsplanlegging?

    Ta spørsmålet om militarisering av Norge.

    Først opprettes en liten base på Værnes, deretter en større base på Værnes. Mon tro hva som blir det neste på Værnes? Rakett-skjold for å forsvare Værnes? Rakett-skjold for å skyte ned interkontinentale atomraketter på vei fra Russland til USA? (Dette med rotasjon av soldater på Værnes betyr vel det stikk motsatte av hva forsvarsministeren hevder: rotasjon betyr at veldig mange soldater har kjennskap til Værnes og antall operative soldater på Værnes raskt kan økes eller drepte soldater raskt kan bli erstattet fra utlandet ved et angrep mot Værnes).

    Når den norske regjering sier nei til å forby atomvåpen, så er spørsmålet om de gjør dette fordi de i neste omgang planlegger (etter press fra USA) å si ja til utplassering av atomvåpen i Norge? Vi må ikke være helt naive i dette spørsmål, det kan ligge kynisk planlegging bak et slikt standpunkt.

    Vi må prøve å være litt forberedt på hva som kan komme av beslutninger fremover. Trolig er mye allerede blitt bestemt, problemet er å få befolkningen i Norge til å akseptere dette gradvis over tid. En krigshendelse feks i Øst-Europa som involverer Russland, kan være det som trengs for å motivere norsk befolkning til å si ja til det ene og det andre av opprustning.

  5. «Altså: Revolusjonen er i gang. Den er livsviktig. Og vi kan begynne å vinne flere slag, ikke om femti år, men nå. Og det er til og med gøy!»

    Steigan har bannet de som hevdet dette først.

  6. Ja, det pågår en informasjonskrig, og skal vi ramme den løgnaktige og aggresive part, må det være på økonomien. Derfor mener jeg det viktigste er: slutt å kjøp, les og se på deres produkter. Med andre ord: ikke kjøp deres aviser, magasiner, bøker, slutt og besøk deres nettsider og kast ut TVen. Da vil også annonseinntektene falle. Denne prosessen har allerede begynt, men den må fortsette. Bare slik kan vi straffe dem, og på et eller annet tidspunkt vil den økonomiske tygdekraften gjelde: konkurs eller sannheten (for å gjenvinne tilliten).

    Angående punkt 8; å ha det moro, så er det ikke noe morsomt man finner i bunn av dette kaninhullet, som er mye dypere og mer dystert enn de fleste kan begripe.

    Dessuten: ta ut pengene fra banken og bruk kontanter.

    • Det er kanskje ikke noe morsomt i seg, men likevel en gullgruve av stoff til bruk i satire og harselas.
      Det siktes nok mere til at det å bedrive revolusjon SKAL være morsomt, da revolusjonsarbeid stort sett er ulønnet og tidkrevende, så andre metoder for rekruttering og belønning må benyttes.

  7. «Men det er da vel ingen som ønsker krig» er ofte svaret jeg får når er «aktivist» i mitt nærmiljø. Nå skulle en tro at slik naivitet kunne møtes med å henvise til de krigene som rullere og går, men da kommer de innlærte forklaringene: det er jo pga av is, det er jo pga av assad, det er jo pga putin, osv osv. Det er så man får lyst til å frata de både stemmerett og myndighet. Tilliten til propagandaen synes grenseløs. Minnes en Simpson-episode der Homer sier » de sa det på tv så da må det være sant». Disse folkene er ikke smartere enn Homer Simpson. Hva gjør man da?

  8. Ja, en god illustrasjon av medienes makt i Norge var da en kombinert kampanje i avisene og NRK greidde å få det norske folk til å gi «Peace People», eller «Fredskvinnene», i Nord-Irland, flere millioner kroner gjennom en innsamlingsaksjon høsten 1976, og dessuten Nobels Fredspris året etter, ved å sette i gang en intens svertekampanje mot den irske frigjøringsrørsla, IRA. Kampanjen var som bestilt av den britiske regjeringa. Det mest utrulige var at den blei kjøpt av seriøse organisasjoner på den norske venstresida, som Norges Fredsråd, Folkereisning mot krig, SV – og jamvel AKP’s «frontorganisasjon» Irlandsfronten. Institutt for fredsforsking (PRIO) forsynte «Peace People» med et omfattende forskingsstipend de fortsatt har til gode å se noe resultat av. Vi som offentlig tok til orde for litt mer edrueligheit i forhold til denne kampanjen blei systematisk uthengt som «terrortilhengere» og «motstandere av fred og kvinnesak» gjennom feite avisoverskrifter. I Nord-Irland sjølv satt folk bare og gapskratta over denne debuten på verdsarenaen av norsk generøsitet, mens «Peace People» aldri greidde å legge fram noen annen rekneskap for de millionene de hadde mottatt enn personlig forbruk.

  9. Trump har beseiret eliten. Fra nå av er det arbeiderklassen, anført av blåsnipparbeideren Trump, som bestemmer.

  10. Jeg funderte lenge på å plombere/hiveut TVen. Men lot det være av føgende grunn: Jeg vil se hva slags propaganda det norske folk utsettes for. Men nå lurer jeg på om ikke jeg blir sjuk av det. Urix, Dagsrevyen, skrikinga på TV2. Selv Hitlers arrangement av polsk angrep på Tyskland blekner. (Radiosender Gleiwitz)

    Jeg trodde nordmenn var blitt immune mot satelittbilder etter Powell ødela livet sitt med «bildebevisene» i FN (2003)
    Og hadde forventa skuldertrekk over det amerikanske surret om tusener av hengninger i Syria.At likene ble lempa rett i krematoriet og svart røyk fra pipa.( ala Auschwitz, må vite) Ingen beviser selvsagt. Og i Urix var ei av utenrikshorene til Nrk, Kristin Solberg, direkte inne fra Beiruth, og langt på vei støtta opp om galskapen)

    Så fikk Nord-Korea skylda for data-angrepet.

    Det jeg vil fram til er at det hjelper så lite at 20% av oss gjennomskuer jukset. Psyops, media henvender seg til den 70%en som har fx Nrk som sin eneste kilde til «nyheter». (Det Politiske IdiotNorge.)

    Vi MÅ finne en taktikk mot dette. Jeg tenker meg Lenins tre viktiige ord: Klarhet, klarhet og klarhet.
    I Libya var venstrefløyen ullen. I Syria likeså. Vi burde gått i klinsj mot disse angrepene på folkesuvereniteten. Og forenkla og gjort det enkelt. Vi burde gjort som den amerikanske senatoren fra Virginia og støtta Assad i kampen mot imperialisme og terror.
    Det kunne vi forklart folk!

    • Hvis man er engasjert og opptatt av en viss rettferdighet er det mulig å bli syk av all dritt-propaganda
      som serveres av våre folkevalgte og våre statssubsidierte tv-kanaler.. + en god del byråkrater.
      Det nærmer seg psykisk terror..
      Man bør på en måte ha en evne til å gi f… i ting man ikke kan gjøre noe med der og da.
      Det er ikke sundt å gå rundt småstresset og irritert hele tiden. For høye verdier av stresshormonet kortisol over lang tid er gift for nervesystemet.
      Jeg må ta meg en pause på 1-2 uke fra alle disse tingene med jevne mellomrom.
      Det er Tip, Ttip, Brexit, Eu, Eøs, Schengen, Nato, Gmo, Syria, Jemen, Libya, Russland, Ukraina, Kina, global oppvarming, rakettskjold, terror, værpåvirkning, sult og krig i Afrika, flyktninger +++
      Det er mer enn nok å engasjere seg i dessverre.
      Huff huff.. blei jo nesten deprimert av å skrive det her, men så lenge det er liv….

    • Synes det er en fin påminnelse om at politiske mord ikke bare går i glemmeboken, uansett hva diktatorer måtte ønske. Jeg mener hvis det IKKE var Putin som beordret mordet på Nemtsov burde han vel ikke ha noen problem med at ambassaden når får en adresse oppkalt etter en viktig politisk stemme i Russland som tragisk gikk bort?

  11. «1. Øk offentlighetens mistillit til disse mediene
    2. Knus illusjonen om normalitet
    3. Knus illusjonen om enstemmighet
    4. Vær åpent politisk aktiv
    5. Glem aldri overgrepene
    6. Vær alltid på offensiven
    7. Finn de andre
    8. Ha det moro»

    Ja, særlig 1. har etter hvert blitt min ledestjerne i løpet av titusener av kommentarer på diverse nettfora, leserinnlegg etc.

LEGG IGJEN EN KOMMENTAR

Please enter your comment!
Please enter your name here