Kritiske situasjoner og ukritiske medier – fortellingene som dreper

49

For å forstå verden rundt oss trenger vi mennesker både metaforer og fortellinger. Fakta og argumenter spiller naturligvis sine roller, men de trenger en tolkningsbakgrunn. Og det er her fortellingene kommer inn. Slik har det vært siden de eldste tider. Da Norge skulle bli en sjølstendig nasjon trengte vi diktere, malere og historikere som kunne skape de fortellingene som skulle binde denne nasjonen. Og enhver hærfører vet at han ikke vinner krigen med våpen aleine. Han må også vinne kampen om fortelingene. Og fortellinger kan drepe.

Den falske historien om kuvøsebarna

I 1990 var det ei ung jente som ga et tåredryppende vitnesbyrd om hvordan irakiske soldater hadde tatt seg inn på en fødeavdeling i Kuwait, hadde ødelagt kuvøsene og latt nyfødte, premature barn dø. Hun kalte seg Nayira. Vitnemålet gjorde et enormt inntrykk og det spilte en stor følelsemessig rolle i den første Gulkrigen mot Irak. Problemet var at hele saka var en bløff. Nayira var datter av Kuwaits ambassadør til USA. Hennes vitnemål ble lagd av et PR-firma, og det hun fortalte hadde ingenting med virkeligheten å gjøre.

Denne historia har alt. Ung, gråtende jente, premature spedbarn, barbariske soldater. Som Frank Zappa ville ha sagt: It is carefully designed to suck the twelve year old listeners into our camp.

Det var PR-byrået Hill & Knowlton, verdens eldste PR-byrå, som sto for manus, regi, styling og trening av jenta før vitnemålet. Vitnemålet var sånn at kristne pasifister skulle reagere med å støtte krigen mot Irak. (Hill & Knowlton jobbet for tobakksindustrien for å undergrave forskning som viste skadevirkning med tobakksrøyking og for oljeselskapene i dag for å undergrave kritikk av skadelige virkninger ved fracking.)

nayira

Som PR-byrå vet H&K alt om hvordan de skal vekke følelser og bruke dem til å selge et budskap. De går under det psykologiske forsvaret vårt og appellerer direkte til vårt underbevisste og ubevisste. Og det militær-idustrielle komplekset vet at krig ikke er populært. Skal de selge krigen til folket, må de nå fram til våre innerste – og gjerne våre beste følelser. Deres mål er å appellere så sterkt til følelsene våre at pasifistiske prester forlanger bombing umiddelbart. Og det gjør de gjennom å selge falske personlige vitnesbyrd som dette. Vi er nærmest forsvarsløse mot dem. Lenge før vi har tenkt en kritisk tanke eller gjort noen analyse, har historien erobret følelsene våre.

Og du klarer sjelden å tilbakevise disse følelsene med argumenter. De er allerede brent fast på vår mentale harddisk.

Colin Powells eventyr om «masseødeleggelsesvåpen»

En annen klassiker i krigsindustriens eventyrfortellinger er Colins Powells tale i FN i 2003 der han tilsynelatende beviste at Irak hadde lagre av masseødeleggelsesvåpen.

Lawrence Wilkerson, tidligere stabssjef i Pentagon, var en av forfatterne av talen, der det ble lagt fram falsk informasjon om såkalte masseødeleggelsesvåpen, noe som igjen førte til den katastrofale krigen mot Irak. Wilkerson er klar over forfalskningene som ble begått, og sier i dag at «dette var bunnmålet i min karriere».

Colin Powell under hans tale i FN 2003 da han løy om Irak
Colin Powell under hans tale i FN 2003 da han løy om Irak

Her var det ikke den nærmest subliminære appellen til vår omsorg og empati som var i sentrum. Presentasjonen skulle gi inntrykk av fakta og dokumentasjon og under lå det en appell til vår frykt. (Hvis ikke vi kriger mot denne gale mannen, tenk bare hva han kan foreta seg.) Fortellingen framsto som faktabasert, autoritativ og intellektuell. Dermed appellerte den også til respekten for øvrigheta. Dette ble forsterket av at Powell sjøl ikke framsto som en gal krigshauk, men som en saklig og avbalansert person. Men det var like mye løgn og svindel som historien om kuvøsebarna.

Dødsleiren som ikke fantes

I august 1992 ble millioner av TV-seere verden over sjokkerte tilskuere til film og foto som viste det som angivelig skulle forestille en dødsleir i Bosnia opprette av de bosniske serberne.

death camp fake

De fleste bildene viste denne radmagre mannen med bar overkropp tilsynelatende sperret inne bak piggtråd. Men sannheten var en helt annen. Det var ingen dødsleir, men et flyktningesenter. Og menneskene befant seg ikke bak piggtråden. Bildene ble tatt av den britiske TV-giganten ITN og tatt opp i et flyktningesenter ved byen Trnopolje.

Fotografene hadde stilt seg opp inne i en lagerinnhegning med piggtråd rundt. Flyktningene befant seg utenfor. Dette ser man tydelig hvis man ser hele reportasjen.

Allerede 20 minutter etter at bildene ble publisert holdt daværende USA-president Geroge H. Bush (sr) en pressekonferanse på en flybase i Colorado. Han krevde at de serbiske bosnierne og republikken Serbia umiddelbart måtte straffes.

Enhver som så disse bildene og som har sett bilder fra Auschwitz trakk umiddelbart forbindelsen til Hitlers dødsleire. Løpet var lagt for det som skulle føre til bombinga av Beograd og tiltale mot Slobodan Milosevic for et angivelig «folkemord».

Igjen var det våre djupeste og mest menneskelige følelser som ble aktivisert. Men det hele var altså usant. Det er opplagt at pressekonferansen til Bush var planlagt før ITN publiserte bildene, og at de spilte en rolle i en kampanje for krig. Og de virket! De fleste som så dette tror fortsatt fullt og fast på at dette var sannheten.

Slobodan Milosevic ble i 2001 stilt for Det internasjonale krigsforbrytertribunalet i Haag tiltalt for forbrytelser mot menneskeheten og folkemord. I en separat sak om Bosnia felte Den internasjonale domstolen i Haag en dom i 2007 som sa at det ikke var noen bevis som knyttet Serbia og Milosevic til folkemord som ble utført av bosniske serbere. Denne opplysninga kommer på side 1303 i en dom på 2590 sider, og ingen skal beskylde domstolen for at den har gjort mye for å gjøre kjennelsen kjent.

Fortellinga om Malaysian Airlines MH-17

17. juli 2014 ble det malaysiske flyet MH17 skutt ned over Ukraina. 298 passasjerer og mannskap ble drept. Til denne dag er det ikke bevist hvem som sto bak nedskytinga.

Det er svært merkelig, for allerede et par dager etter nedskytinga sa USAs utenriksminister John Kerry at USA satt på enorme mengder med indirekte bevis på at det var separatistene som var de skyldige:

We picked up the imagery of this launch. We know the trajectory. We know where it came from. We know the timing, and it was exactly at the time that this aircraft disappeared from the radar.

Femten måneder etterpå er ikke noe av dette angivelige bevismaterialet lagt fram. Hvor er disse satellittbildene av utskytinga og rakettbanen? Den nederlandske undersøkelseskommisjonen har angitt et område på 320 kvadratkilometer som mulig utskytingsområde. Men John Kerry visste nøyaktig hvor den kom fra allerede 21. juli 2014. Hvorfor legger han ikke bare fram disse bildene, slik at det kan bli oppklart en gang for alle?

Men pressa rundt i Vesten visste allerede timer etter nedskytinga hvem som hadde skutt ned flyet. Helt uten noen skygge av bevis slo de fast at Vladimir Putin var den skyldige.

Slik ser altså fri og uavhengig presse ut
Slik ser altså fri og uavhengig presse ut

Hensikten var naturligvis å bygge opp narrativen om Hitler-Putin, som også Hillary Clinton har bidratt til. (Undertekst: Og hva bør vi gjøre med Hitler, dere?)

De som driver disse krigsfortellingene vet at det egentlig ikke spiller noen rolle hva man måtte finne ut om de faktiske forholda om ett år eller fem år. Det gjelder å vinne de første 24 timene. Da blir fortellingen brent inn i seernes mentale harddisker, og det finnes kanpt noe argument som kan fjerne dem etterpå.

Fortellingene om Syria

Vi har alle sett bildet av gutten i ambulansen. Den lille gutten på det oransje setet med det helt fotapte ansiktsuttrykket, dekket av støv og noe rødt i ansiktet som vi umiddelbart oppfatter som blod. Når vi ser det bildet gjør det noe med oss. Det skjer de første millisekundene, lenge før vi har rukket å tenke en bevisst tanke – for ikke å si «evigheter» før vi har rukket å kople inn den mye langsommere delen av hjernen som driver med kritisk analyse. Vi reagerer sånn helt automatisk – fordi vi er mennesker. Vi ønsker å beskytte barn. Derfor er vi helt forsvarsløse hvis et slikt bilde er et falsum eller hvis det blir brukt i propaganda.

boy ambulance

Når vi ser et barn i nød eller et barn som ser ut til å lide, så vekker det djupe følelser i oss. De oppstår enten vi vil eller ikke. Disse følelsene er med på å definere oss som mennesker. Det er derfor vi reagerer så sterkt på bildet av lille Omran Daqneesh. Vi har umiddelbar medfølelse med ham og vi ønsker å beskytte ham.

Og krigspropagandistene vet at det er slik. Derfor så «verdenspressa» slik ut dagen etter at bildet ble gjort kjent:

ambulansegutten i pressa

Dette skal altså være den frie og uavhengige pressa der sjefredaktørene utfra strenge journalistiske kriterier har vurdert kildene kritisk og publisert det de mener er viktigst den dagen. Men de masjerer i takt – til takten fra det militær-industrielle kompleks. Derved blir mediene delaktige og medskyldige i krigshetsen.

For det viser seg naturligvis at forotgrafen bak dette bildet er knyttet til de vestligstøttede jihadistgruppene og leiesoladtene i Syria. Og deres hensikt er å mobilisere befolkninga i vest til nok en gang å støtte teppebombing av et land.

Og hvem eier mediene?

I USA er det seks medieselskaper som eier over 90% av mediene. De seks selskapene er General Electric, som blant annet eier NBC og Universal Pictures, Newscorp, som blant annet eier Fox og Wall Street Journal, Disney, som blant annet eier ABC og Pixar, Viacom, som blant annet eier MTV og Paramount Pictures, Time Warner, som blant annet eier Tima, Warner Bros og CNN og CBS, som blant annet eier 60 Minutes.

De seks medegganene USA. Kilde: http://corporatemediaexposed.com/who-owns-the-media/

Og disse selskapene eies igjen av de samme finanskapitalistene som også eier de sju største bankene, de fleste daligvaregigantene, for ikke å snakke om at de også eier våpenindustrien. Og disse finanskapitalistene eier også hverandre, slik at de framstår mer som en superkorporasjon enn noe annet.

Og, surprise, surprise: det er de samme selskapene som også er de største aksjonærene i IT-gigantene og de sosiale mediene.

mediene og blackrock

(Les: Hvem eier IT-gigantene?)

Trikset er gammelt som alle haugene

Hvis noen tror at det å spinne historier for å begunne kriger og maktbruk er noe nytt, så tar de feil. Det er gammelt som alle haugene. Min favoritt er Rafaels rom i Vatikanet. Rafael er en av de største malerne som har levd. Han bodde i Vatikanet og malte det ene mesterverket eter det andre. I et rom vil du finne veggmaleriet Konstantins dåp. Det viser paven i fulle regalier, omgitt av sine kardinaler, som døper en nesten naken keiser Konstantin.

Konstantins dåp2

Det finnes absolutt ingen sannhet i dette bildet. Det er en løgn og en propagandafortelling fra ende til annen. Konstantin var gudekeiser. Han var verdens hersker. Biskopen av Roma, som ble pave på keiserens nåde hadde ingen annen makt enn den keiseren ga ham. Det fantes ingen grunn til at gudekeiseren skulle fornedre seg på denne måten. Det er nesten som om man skulle ha framstilt en halvnaken Obama knelende for Gaddafi. Men bildet skulle tjene til å bygge Vatikanets prestisje.

Og hva kan vi gjøre med dette?

Imperialistene og krigshisserne er mektige og rike. De eier de meste av mediene som omgir oss. Det er vanskelig å ta kampen mot dem. Men de som har den egentlige makta er få. I bunn og grunn er de svake. Og de har ingen absolutt garanti for at fortellingene deres vil sitte. (Det er grunnen til at de overdriver så voldsomt.) Våkne og uredde mennesker kan stikke hull på narrativ-ballongene deres, og lykkes de med det, vil det kunne ha en voldsom effekt. Og dette er ekstremt viktig, fordi disse narrativene dreper!

Å gjøre akkurat dette, å være den lille gutten i eventyret som sier at «keiseren ikke har noen klær på», det er en viktig del av programerklæringa for steigan.no.

 


Dette er åpningsforedraget jeg holdt på seminaret om Kritiske situasjoner og ukritiske medier på Parkteatret i Oslo, 3. september 2016. Jeg bruker aldri manus, så dette er skrevet ned etter hukommelsen.

Les også: Om fortellerkunstens rolle i krig

KampanjeStøtt oss

49 KOMMENTARER

  1. Det du beskriver er et mønster. Skal vi kunne foreta oss noen effektive mottiltak, må vi kartlegge bakmennene, hva de forsøker å oppnå, samt hvilke virkemidler de benytter.

  2. Morsomt.
    En artikkel om «og historikere som kunne skape de fortellingene som skulle binde denne nasjonen. Og enhver hærfører vet at han ikke vinner krigen med våpen aleine. Han må også vinne kampen om fortelingene. Og fortellinger kan drepe.
    Den falske historien om kuvøsebarna.»

    Så slettes et relevant innlegg som setter spørsmålstegn ved historiefortellingene vi er foret med 😉

    Hva er hensikten med nye politiske systemer hvis sensur og fordreining fortsetter i det «nye»
    Samme skitt i ny innpakning?

    • Som et apropos til sensuren av visse «ømtålige» emner: Det mangeårige Kongressmedlemmet som organiserte «høringen» der denne datteren av den kuwaitiske ambassadøren i Washington dukket opp og lirte av seg sine løgner het Tom Lantos. Lantos, som døde i 2008, var «Holocaust-survivor». Han gikk selvsagt også sterkt inn for selve krigen mot, eller snarere bombingen av, et i praksis så godt som fullstendig forsvarsløst Irak. Lantos bakgrunn som representant for de jødiske offer for «den særtyske ondskap» gjorde det selvsagt også bare desto vanskeligere å stille spørsmål ved denne propagandaforestillingen. Lantos presenteres blant annet også i Steven Spielbergs The Last Days fra 1998. Men man kan altså også finne begge disse opplysningene koblet sammen i denne videoen hos Youtube: Nazi Shrunken Heads—Lies which justify war . Samme video kommer blant annet også inn på hvordan Idi Amin ble demonisert etter å ha kastet israelerne ut av Uganda.

      Nå har jeg de to siste gangene opplevd at det jeg har postet her forsvinner for godt når jeg trykker på «Publiser kommentar». Jeg må vel kunne utgå fra at de mest sannsynlig er sensurert bort, og det selv om jeg ikke har kommet inn på denslags «ømtålige» temaer. Blir sånn sett noe overrasket om det denne gangen lykkes å få dette publisert.

      • Eg har også opplevd at innlegg har fordufta, men då har eg prøvd på nytt, med godt resultat. Så eg trur ikkje det er sensur, men tekniske problem eller at eg har rota! Det skjer.

        • OK. Og takk. Velger å tro du har rett. Mulig jeg har litt for stor tro på det rent tekniske systemet både her og der. Men rart at noe slikt skulle skje to ganger på rad og med noen dagers mellomrom.

        • Ja, erfaringsmessig er det nok lurt å kopiere lengre innlegg til eget bruk, så man har det i tilfelle det forsvinner.Kjedelig hvis man har lagt mye arbeid i det. Er det forresten en funksjon her som gjør det mulig å få opp alle kommentarer som en enkelt har skrevet på hvert navn /nick?
          AF kom med et godt tips om selve artiklene ,tidligere , oman ved å klikke på artikkelforfatterens navn, så kom de opp .

          • Listing av kommentarer på navn eller andre former for søk i kommentarer er ikke mulig i WordPress. Hele kommentarfeltet er en egen modul som kan lastes (eller ikke) for hver artikkel på bloggen etter administrators valg, og bloggens søkefunksjon søker ikke i disse dataene.

            Det man evt. kunne gjort var å benytte et mer avansert og helt eksternt kommentarsystem, f.eks. type Disqus, der man må være innlogget for å kommentere. Da kan hver bruker bestemme hvor mye av historikk og profil på seg selv som skal være tilgjengelig for andre når de klikker på et brukernavn.

            Alle gjesteblogger finner man imidlertid ved å klikke på ordet «Gjesteblogger» på forsiden.

    • Og du hadde ikke to linker ? Har opplevd at de forsvinner her, om det er innlegg med flere enn en link.Virker som de forsvinner mer nå enn før, for før kunne det ligge noen der og vente på godkjennelse, men nå virker det som de slukes.

      • Første gang man poster en kommentar under et gitt brukernavn og med en gitt epost, vil kommentaren uansett bli satt på vent for manuell godkjenning før publisering.

        Siden fungerer det som følger: Før publisering sjekkes alle kommentarer maskinelt opp mot en blokkert-liste. Dersom brukernavn/ epostadresse står på denne listen, publiseres ikke kommentaren.

        Dersom brukernavn og epost ikke er blokkert, sjekkes kommentaren maskinelt for aktive lenker. Dersom det er mer enn 1 aktiv lenke, settes kommentaren på vent for manuell godkjenning før publisering.
        Dette er er et preventivt tiltak mot spamming av kommentarfelt, da særlig av den typen som utføres vha. sk. spambots, noe som har vært et stort problem for mange åpne forum uten innlogging i kommentarfeltet i mange år.

        Kriteriet om kun 1 aktiv lenke for å unngå å bli satt på vent gjelder uavkortet uansett hvem man er og hvor mye man har postet før.

        Dersom dere savner innlegg med mer enn 1 lenke, og det ikke publiseres i løpet av dagen, er det sannsynligvis bare redaktøren som prioriterer å grave og skrive selv i stedet for å røkte kommentarfelt. Et godt valg, da røkting ofte koster mer enn det smaker, og sensurbeskyldningene vil hagle. Men det er jo trist for den som har lagt litt i å skrive noe bra, dersom det går i glemmeboka for lenge eller for godt. Et tips er å dele opp kommentarer eller bare legge lenkene fortløpende i hver sin oppfølgende replikk til seg selv.

  3. Det var vel forfattaren av romanen «I, Claudius» som påpeikte at det ettermælet Marcus Antonius fekk var sterkt prega av historieskrivinga i samtida – sponsa av Augustus Octavianus, motmannen til Antonius (og første keisar i Rom). Trikset er eldgamalt. Vergil skreiv sin aeneide som eit tinga propagandaverk til ære for same Augustus, for å lenke Roma til Troja. Stundom kan propaganda bli kunst – men det er ikkje alltid det blir god kunst.

  4. ‘seminaret om Kritiske situasjoner og ukritiske medier på Parkteatret i Oslo, 3.’
    Det er lite offentliggjort, google viser bare denne artikkelen når jeg søker om det. Det hadde sikkert vært interessant å gå på for Oslo-folk.

  5. Vedrørende Malaysia MH17: Den internasjonale etterforskningsgruppen vil den 28. september fremlegge sine konklusjoner mht hva slags våpen som skjøt ned flyet og nøyaktig hvor det ble skutt fra. Så får jo Steigan håpe at de har kommet frem til at det var et ukrainsk jagerfly som skjøt ned flyet – påstander han tidligere har trukket frem fra «sikre kilder», alternativt påstå at etterforskningsgruppens konklusjoner ikke er til å stole på.

    • Nøyaktig hvor det ble skutt fra? Nå har jeg forsøkt å følge med militærteknologien på akkurat aviation-fronten siden tidlig 1960-tall…..
      Så langt ser det ikke ut til at noen har greidd å innsnevre «utskytingsomådet» fra de skråsikre meldingene fra amerikansk hold, den første uka etter nedskytningen – tvert imot – området ser ut til å ha blitt større og større etter som tiden har gått.
      Noe av årsaken til det ser ut til å være at fortellingen ikke stemmer med handlingen, vår side har rett og slett bestemt seg for gjerningsmann før fakta har blitt undersøkt.

      Enda et tilfelle av hunden som ikke bjeffet………..

  6. Fortellinger om Syria : denne guttungen i stolen er et annet og likelydende eksempel som gutt i solnedgang på badestranda, som vi alle så, og som mange sorgtungt protesterte på og umiddelbart krevde bombing tilbake til steinalderen for….

    Men den virkelige historien – bortsett fra at far til barnet var en lykkejeger som skulle til Canada for gratis tannbehandling og brutalt tok med seg barn i en båt som han visste aldri skulle ha vært på havet – var at gutteliket dreiv på land og landa billedmessig ugusntig mellom noen steiner, raskt og tare. Bildene av det opprinnelige funnet finnes, og er publisert på nett.

    Men menneskesmuglernes propagandasentral luktet penger, gutten var gull verdt – som død!

    Så gutteliket ble flyttet til en strand bandittene hadde paramilitær kontroll over, dandert og POSERT, og man ventet på solnedgangen over middelhavet og bedre billedmessige toner i blidet, for maximal billedmessig slagkraft.

    Så ble bildene tatt og bildene av liket spredt mange timer etter funnet tidlig på morgenen, med kjent resultat.
    Rop om krig mot regjeringen i Syria, uforbeholden og forblindet støtte til de islamistsike morderbandene og deres vestlige hjelpere, de «humanistiske organisasjonene» som har blitt en krigsdeltaker, og full åpning av migrantrutene og støtte til det kriminelle migrantnettverket som ligger bak.

    Hunden bjeffet ikke denne gangen heller….

    • «Men menneskesmuglernes propagandasentral luktet penger, gutten var gull verdt – som død»

      Morsomt at man & steigan ettersøker sannheten (sannheter) det offentlige media er redd skal ødelegge det utlagte verdensbildet, på steigan. Mens steigan sletter det han er redd kan ødelegge hans verdensbilde. ( Eller det hans venner synes bør ødelegge ham?)
      Trist? Eller til å le av?
      Hvorfor strider verden så langsomt fremover?
      – Eller hvorfor bytte ut et undertrykkende/sensurerende regime med et annet?

      • Kvifor er ikkje dette innlegget sletta då. Om ein driv sensur, er det vel bra dumt å la kritikk av sensuren stå!

  7. Hvorfor er media blitt så etterpåklok med hensyn til krigen Irak, mens involveringen i det tidligere Jugoslavia fremdeles blir stilt i ganske ukritisk lys?

  8. «Kritiske situasjoner og ukritiske medier – fortellingene som dreper»

    Denne artikkelen har viktig info godt og kort samlet. Takk.

  9. Anthropocene.live idag 5.9.16
    Har vi CIA agenter blant medieredaktører. Er noen av dem plantet i myrjord som ikke er drenert; godt, da synker deres troverdighet kraftig.

  10. Ja, la medier komme med de løgnene de vil.
    La mediene sensurere de meningene de ikke liker .
    Det er Steigan sin blogg, ikke sant. Han kan sensurere det han vil.
    Det er Mark Zuckerberg sin Faceboook.
    Det er bakmennene i media sine medier.

    Hvorfor bry seg.

    Først tok de….., men jeg var jo ikke.
    Så tok de, … men jeg var jo ikke.
    Så……

    Men fortsett å diskuter ( onaner hverandre) på en «uavhengig» blogg, som er interessert i EN sannhet.

    Lykke til.

  11. Massemedia er ikke ment for kritisk kringkasting av nyheter og informasjon, men å kontrollere dine følelser og meningerf – massens følelser og meninger. Derfor er et fritt internett en trussel for makten. Her ca 25 minutter med arrangerte nyheter, både morsomt og frustrerende: https://youtu.be/eHDDQVZ-A98
    Kast ut TVen, slutt og kjøp propaganda-avisene.For øvrig mange gode dokumentarer på youtube om mediemanipulasjon; the war you don’t see, Psywar, Psychological warfare, War made easy, Weapons of mass deception osv.

  12. Det finnes utallige eksempler på hvordan pressen bringer falske historier. Under første verdenskrig brakte britiske og franske media utallige historier om tyske grusomheter, for eksempel at tyske soldater i Belgia kastet småbarn ut fra vinduene i sykehus, samtidig som andre tyske soldater sto under vinduene og fanget barna opp på bajonettene. (Her ser man jo favoritt-temaet til løgnerne som de vet vil gjøre inntrykk på ukritiske personer: barn og grusomheter i samme fortelling). Vi vet med 100% sikkerhet at dette var løgn, fordi franske og britiske myndigheter hadde anstendighet nok etter krigen til å be Tyskland offisielt om unnskyldning for de løgnene de hadde fortalt om Tyskland under krigen. Så det er rart å sammenligne med hva som skjer i dag: I dag spyr mediene ut den ene løgnhistorien verre enn den andre, og det er ingen som har anstendighet nok til å be om unnskyldning for noe som helst.

  13. […] Vi vet nå så mye mer om propagandaløgnene som mediene har spredd gjennom hele Syriakrigen. Med den rollen det store flertallet av vestlige mediebedrifter har inntatt, er de sjøl blitt en viktig del av krigføringa. Det hadde aldri vært mulig å fortsette denne barbariske krigen så lenmge om ikke mediene hadde fungert som krigslobbyens propagandaavdeling. Denne typen medier dreper. […]

LEGG IGJEN EN KOMMENTAR

Please enter your comment!
Please enter your name here

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.