Den synkende tilliten til mediene har sine opplagte årsaker

28
Pål Steigan

Av Pål Steigan.

Klassekampens redaktør, Mari Skurdal, har med rette uttrykt bekymring for den synkende tilliten til de etablerte avisene. I lederartikkelen «Tynn tillit» 6. september 2018 peker hun på at bare 47 prosent av nordmennene og 41 prosent av svenskene stoler på mediene. Og hun viser til avtroppende Aftenposten-redaktør Harald Stanghelle som virkelig tar bladet fra munnen når han i sitt avskjedsintervju i Aftenposten sier:

«– Dessverre har Schibsted-konsernets behandling av Aftenposten de siste årene ikke vært i tråd med hvordan en god og samfunnsbevisst eier skal opptre. Vi har de siste seks årene redusert redaksjonen fra 293 til 175 medarbeidere. På samme tid har vi båret 874 millioner kroner i overskudd over gaten. Det er et sprik mellom det som blir sagt om vår viktige samfunnsrolle, og de rammevilkårene vi får for å fylle den.»

Og hva skjer når man kutter staben i en storavis med 40 prosent? Jo, ganske riktig, det går på kvaliteten løs. Det gjør at en må kutte ut mye spesialkompetanse og at i stedet for eget sjølutviklet stoff, klipper man byråstoff. Ingen egne utenrikskorrespondenter, man klipper CNN i stedet. Og slik ser de da også ut.

Differensier og uavhengig presse? Lille Omran ble brukt på forsidene over hele verden. Praktisk talt likelydende og samtidig. Da Omran dukket opp senere sammen med foreldrene, var de ikke interessert.

Finanskapitalen kontrollerer mediene

De finanskonsernene som eier mediehusene behøver ikke sitte over redaktørene og fortelle dem hva de skal skrive. De lar profittstyringa sørge for det. Når profitten blir hovedmotivet for et mediehus og når det kommer inn finanskapital, som ikke bare vil ha et vanlig overskudd, men maksimal profitt, så gir det meste seg sjøl. Da er det de store annonsørene, som tilfeldigvis har samme eiere, som styrer hvordan mediene skal se ut.

Og hvem eier Schibsted-konsernet? Etter siste oversikt fra selskapet eies mer enn 20 prosent av aksjene av selskaper som State Street, Goldman Sachs, Morgan Stanley og andre finansgribber fra Wall Street. 20 prosent er mer enn nok for finanskapitalen til å kontrollere et mediehus. Schibsted og Aftenposten trenger kreditt. De får ikke det hvis Goldman Sachs sier nei.

Det er de samme selskapene som eier over 90 prosent av mediene i USA og de har sørget for den samme prosessen der. Tilfeldigvis eier de også de største merkevareselskapene, altså annonsørene, og dessuten våpenindustrien. Og tilfeldigvis er de samme mediene lojale klakkører for alle USAs kriger og all opprustning fra den kanten. I Italia er det et ordtak som går slik: Chi paga la pasta decide il menú. Den som betaler måltidet bestemmer menyen. Det gjelder i Norge også.

I USA er det seks store konglomerater som eier nesten alle medier. Disse selskapene er Comcast, Disney, AT&T (som nylig kjøpte TimeWarner), 21 Century Fox, CBS og Viacom.

Les: Militarisering av opinionsdannelsen og medienes rolle

Men dessverre driver ikke Klassekampen mediekritikk. I stedet appellerer Klassekampens redaktør til lauget: «Norske medier, store som små, inngår i det samme, sårbare økosystemet. Vi er avhengige av hverandre for å få trykket og distribuert aviser. Dersom vi slutter å komme ut, eller leverer dårlig stoff, vet vi hvem som er klare til å ta over stafettpinnen.»

«Skikkelige journalister kan ikke ha venner,» så redaktør Kåre Valebrokk. Hvis mediene fortsetter å forsvare seg mot kritikk utenfra for å dyrke lauget sitt, bryter de kontrakten med leserne. Og da vil tilliten fortsette å stupe.

Folks tillit til de store mediene stuper og de trykte avisene har til dels falt som steiner i opplag. De 20 største avisene i Norge tapte 52% av opplaget sitt fra 2000 til 2016. Dagbladet og VG har tapt rundt 75 prosent av opplaget.

Og det nytter lite å skylde på leserne.

Kilde: MedieNorge

Skravleklassens medier

Det er et stort sosialt problem at mediene skrives av og for en kulturell middelklasse som ikke har peiling på hvordan vanlige folk lever. Dette har eks-redaktør Bjørgulv Braanen beskrevet godt i kommentarartikkel i Klassekampen 4. september 2018. Han beskriver hvordan denne utdannede middelklassen i de store byene er så mange at de omgås bare hverandre og det er også de som styrer samfunnsdebatten. Braanen skriver:

«De høyt utdannedes dominans i samfunnsdebatten gjør også at viktige spørsmål ikke blir diskutert. Ett av dem er utrygghet. I 2004 var alvorlig utrygghet i Danmark nærmest fraværende, bare 3 prosent var grunnleggende utrygge i hverdagen. I dag viser trygghetsmålinger at over 17 prosent er grunnleggende utrygge. Folk bekymrer seg over om de har arbeid og far en tilstrekkelig inntekt hvis de blir syke. Folk med dårlig helse frykter for sine siste ar i arbeidslivet. Det arbeidstakere er mest bekymret for, er å måtte forlate arbeidsmarkedet på en uverdig måte. Hele 45 prosent i kategorien «ufaglærte arbeidere» frykter det.»

Mediene gjenspeiler den boblen skravlemiddelklassen befinner seg i. De skriver for hverandre og klapper hverandre på skulderen, og har overhodet ikke peiling på den virkeligheten vanlige arbeidsfolk lever i.

Når mediene økonomisk styres av de store finansinstitusjonene og redaksjonelt styres av en middelklasse som skriver for hverandre, så har man en miks som garanterer fortsatt tap av tillit.

Nei, det er ikke bloggere og alternative medier som truer de etablerte mediene. De store mediene er sjøl skyld i den tillitskrisa som det ikke lenger er mulig å skjule. Men heldigvis er det fortsatt mulig å publisere både kritikk av dem og å skrive om samfunnsspørsmål med andre innfallsvinkler enn de etablerte fordi internett fortsatt er relativt fritt.

 

Les også:

NRK fornekter seg ikke – FEM minutter McCain i beste sendetid

NRK kutter gravejournalistikk til fordel for sport

White Helmets: Evner NRK å gjøre sjølkritikk?

 

 

 

 

 

 

 

 

KampanjeStøtt oss

Kommentarer

  1. AnneBrit says:

    Når var det egentlig? Den tiden da pressen hadde stor tillit?

  2. ABC says:

    Bra artikkel og reminder… Og bra at flere og flere som våkner.

    ‘Han beskriver hvordan denne utdannede middelklassen i de store byene er så mange at de omgås bare hverandre og det er også de som styrer samfunnsdebatten.’

    Men blir overrasket gang på gang over hvor mange mennesker som nekter å se virkelighet som den er og debattere om den samme samt prøve å forendre den. I stedet så grupperer man seg og lever i en bubbla og nekkter å befatte seg med problemstillinger som bryter mot etablissementets normer.

    Er vi?;(

  3. Svein says:

    Veldig flott utvikling på opplagstallene. Uten statsstøtte ville de blitt enda bedre.

    Den plaprende middelklassen er smart nok til å føle seg litt bedre enn andre, men dumme nok til ikke å forstå at de bare er lakeier for herskerklassen. De ser seg som moralsk opphøyet og har en belærende stil, men bidrar bare til en dårligere verden.

    Alt som ikke stemmer med deres dukkehus-verden kaller de konspirasjonsteori - så kan de slippe å forholde seg til det. Bøø!

  4. Allerede dengang kunne du ane en viss politisk vinkling av nyhetene. Alle visste at Dagbladet var venstre, Aftenposten høyre og VG nøytral. Sakte men sikkert begynte det hele å flyte mot venstre. Og pr. idag er alt sammen en eneste venstresmørje uten noen som helst tillit.

  5. K11 says:

    Internett fortsatt er relativt fritt? Nåja, det er ikke bare Alex Jones og syriske medier som er utestengt fra YouTube og Twitter osv., men utallige gravejournalister og medier som er kritiske til f.eks. Vestens krigføring i Syria og andre land. Og stadig flere blir utestengt for hver dag som går. Det tar ikke lang tid før du selv, Pål, blir utestengt fra Facebook, slik mange er blitt før deg, pga politisk ukorrekte ytringer (aka “hate speech”).

    Internett har til en viss grad vært ganske fritt før, men de store aktørene bedriver nå omfattende sensur. Og ennå har vi bare sett begynnelsen.

  6. TerjeM says:

    Corbett og Niels Harrit kommer med en virkelig sentral avsløring der.

    Powerpoint-presentasjonen som var begrunnelsen, casus belli, mot Afghanistan, som gjorde at NATO-landene, inkl. Norge og Danmark erklærte krig og påkalte NATOs artikkel 5 om kollektivt selvforsvar, viser seg å være tomme påstander og intetsigende snakk.

    Corbett og Harrit viser dette gjennom å sammenligne et avgradert dokument fra USAs utenriksdepartement som fortalte amerikanske ambassader hva de skulle si, med hva NATOs generalsekretær Robinson sa da han påkalte artikkel 5. Robinson siterte dette dokumentet til tider ordrett, som viser at NATO-ambassadørenes hemmelige briefing om angrepet antageligvis er så og si identisk med dette dokumentet.

  7. De sier selv at informasjon er en del av den global styringen, ( Our global neigbourhood )
    Siden de vil ha viljen sin, maa man distansere seg, erobre retten til frihet og definere begreper selv, og legge eget innhold i dem.
    Ikke vente til ting blir bedre, man kan like godt begynne med en gang aa trene i aa sette egne ord paa det som skjer.Det er nok krigspropaganda man er utsatt for, paa en annen maate enn man ventet det. Full spectrum dominance. Forsvar mot propaganda er aa stille sporsmaal.

  8. Hammer says:

    En kunne jo starte med å erstatte de fleste fremmedord som er tatt i bruk av de som sender ut nyheter til oss, med godt innarbeidet norske. De som snakker til oss på NRK 2 radio er ofte håpløse, de er så glade i fremmedord at en kan jo mistenke dem for språklig jåleri. Vi burde få mer av Eides språksjov! :wink::coffee::cake::panda_face:

Fortsett diskusjonen på forum.steigan.no

19 flere kommentarer

Deltakere

Historisk kommentararkiv

28 KOMMENTARER

LEGG IGJEN EN KOMMENTAR

Please enter your comment!
Please enter your name here

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.