Falsk valgfrihet i butikken

12

Utbudet av varor i butikerna är enormt, och valmöjligheterna ter sig oändliga. Men tittar man närmare ser man att samma multinationella ­storföretag står bakom många märken – även ­konkurrerande varumärken kan ha samma ägare. Dette skriver Annika Berge i Råd&Rön utgitt av Sveriges Konsumenter. Hun fortsetter:

Ett av de största företagen är Nestlé, som förutom Nescafé även äger flera välkända godis- och djurmats­märken. Nestlé har också delägarskap i L’Oréalkoncernen, som bland annat äger skönhetsmärkena Garnier, The Body Shop och Maybelline.

Några av de stora företagen började som små­skaliga familjeföretag, som till exempel Mars som grundades 1882 av Frank C. Mars i Minnesota. Franks mamma undervisade honom hemma, och lärde honom också att doppa godisbitar i choklad. I dag är Mars en av världens största tillverkare av chokladprodukter, men de tillverkar också ­kattmaten Whiskas, Dolmios pastasåser, Uncle Ben’s ris och många andra produkter.

dagligvaremonopol

Min kommentar:

Annika Berge har helt rett, og all heder til Råd&Rön for å ha lagd denne oppstillinga. Siden en av blekksprutene i figuren er norske Orkla, ble jeg litt nysgjerrig og begynte å titte på hvem som egentlig eier dette selskapet. Det er jo kjent som en del av Stein Erik Hagens imperium, men hvem ellers.

Selskapets hjemmeside har en grei oversikt over eierne her.

Men det er mange gjengangere blant de utenlandske bankene, derfor har jeg forenklet oppstillinga sånn:

eiere orkla

State Street, Goldman Sachs, Bank of New York, JP Morgan, det er akkurat de samme som igjen eier de store merkenavnene i USA.

Valgfriheten er en illusjon. De kjente merkevarene er bare «cover», fronter for større kapitalgrupper som står bak dem. Se bare på denne figuren som viser eierskapet til de største matvaregigantene:

foodchoice

Klikk for større utgave.

Ti megakorporasjoner kontrollerer omtrent alt du kjøper fra husholdningsvarer til dyrefôr til jeans.

Enda så avslørende og voldsomt dette er, så er virkeligheten enda mange hakk verre. Disse ti selskapene eies og kontrolleres igjen av ei lita gruppe finanskapitalister, som dessuten eier hverandre.

Jeg har bare tilgang til åpne kilder, så det er helt sikkert forbindelser jeg overser. Men med det verktøyet jeg som amatør har, kan jeg se at åtte av disse ti selskapene eies av noe som framtrer som ei svært tett sammenvevd (superconnected) gruppe av finanskapitalister.

Kjernen i figuren burde se sånn ut:

finanskapital og mat

Dette er det berømte mangfoldet og den lovpriste valgfriheten dagens forbrukere står overfor.

 

KampanjeStøtt oss

12 KOMMENTARER

  1. Samfunn er kidnappet av et oligopol om går på fest tilsammen og sluttresultatet er at en aktør blir kvar om det forsetter, dvs monopol. Men informasjons samfunnet gir jo mulighet å stoppe den utviklingen gjennom utformningen av en «spillplan» som styres gjennom demokrati samt konkurranse. Når boligpris heroinet er slutt så får vi håpe at mennesker våkner.

    Men først https://youtu.be/pm4fsi6OvFI 🙂

    • UNILEVER-PLC (4-traders) London Stock
      The Leverhulme Trust – 5.34%
      BlackRock Investment Management (UK) Ltd. – 3.70%
      Legal & General Investment Management Ltd. – 2.65%
      The Vanguard Group, Inc. – 2.22%
      Norges Bank Investment Management – 1.72%
      Mondrian Investment Partners Ltd. – 1.56%
      Threadneedle Asset Management Ltd. – 1.52%
      First State Investment Management (UK) Ltd. – 1.48%
      Lindsell Train Ltd. – 1.46%
      Aberdeen Asset Investments Ltd. – 1.25%
      ————————————————————————————-
      UNILEVER Euronext Amsterdam
      Unilever NV- 8.72%
      The Vanguard Group, Inc. – 1.87%
      Norges Bank Investment Management – 1.71%
      Lyxor International Asset Management SAS – 1.34%
      BlackRock Fund Advisors 18,125,472 1.06%
      Deutsche Asset Management Investment GmbH – 1.03%
      Amundi Asset Management SA (Investment Management) – 0.88%
      BlackRock Advisors (UK) Ltd. – 0.72%
      NNIP Advisors BV – 0.64%
      THEAM SAS – 0.63%
      «The company was founded by Antonius Johannes Jurgens, Samuel van den Bergh and William Hulme Lever on January 1, 1930 and is headquartered in London, the United Kingdom. Employees: 171 000 persons

  2. Det britisk-nederlandske Unilever eies blant annet av den britiske Leverfamilen. Det er skrevet flere bøker om dette selskapet, så det er lett å finne informasjon om deres omfattende globale virksomhet. Jeg brukte en del tid på 1970-tallet på Unilever, som et eksempel på flernasjonalt selskap. Lord Lever har vært rådgiver for flere Labourregjeringer, blant annet under den såkalte torskekrigen med Island. Unilever har flere merkeprodukter som selger frossen fisk og sjømat, så
    Leverfamilen hadde store interesser i at britene sende krigsskip til Islands farvann. Som sagt, det er ikke vanskelig å skaffe seg informasjon om dette globale storselskapet.

  3. «Falsk valgfrihet i butikken »

    Spiser (og forbruker) mange annerledes blir samfunnet annerledes: Omgivelsene våre er formet av det vi spiser (fra jorder av). Kapitalismen er avhengig av forutsigbarhet, og motvirker derfor nyvinning i allsidighet. Gratis mat i naturen er heller ikke bra for profitt. Så kunnskaper om nærigskilder og ernæringsfysiologi er heller ikke helt velkomne. Dess mer statiske leveringskjeder, dess sikrere og bedre for profittstrømmene.

    Dette følger av seg selv. Men vi publikum følger hverandre, reklame og tilgjengelighet. Storselskapene profitterer på at vi behøver lettvinthet.

    Valgfriheten har vi. Vi må bare også bruke den utenfor de tilbudte rammene for varer (og ideologier).

LEGG IGJEN EN KOMMENTAR

Please enter your comment!
Please enter your name here

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.