Militarisering av opinionsdannelsen og medienes rolle

14
Slik presenterer Faktisk seg på nettet. De skal altså dele ut diplomer til "sann" og "usann" informasjon. Noe sier meg at vi har sett det før.

Kronikk i Ny Tid

Enhver general som er verdt saltet sitt vet at du ikke vinner en krig ved hjelp av våpen alene. Du er også nødt til å vinne krigen om fortellingen. Slik har det vært fra tidenes morgen. I moderne tid spiller mediene så mye større rolle i opinionsdannelsen, så derfor er de blitt så mye viktigere også for den som fører krig – eller klassekamp. Internett og sosiale medier har – i det minste for en kort stund – skapt nyhets- og informasjonskanaler som ikke kontrolleres av de samme kreftene som eier bankene og våpenindustrien. Nå starter krigen for å tette disse pustehullene.


Denne artikkelen er et sammendrag av to  artikler jeg har skrevet tidligere , men tilrettelagt for Ny Tids lesere


Fra Dagbladets oppslag fra Høyres landsmøte

Etter at Hillary Clinton tapte valget i USA har det vært stor ståhei omkring begrepet «fake news» – «falske nyheter». Demokratene beskyldte Russland for å ha spredd falske nyheter om Hillary Clinton, og at det var grunnen til at hun tapte. Så viste det seg at det var denne påstanden som var «fake news». Clinton tapte for eget grep. Hun tapte fordi hun var svært upopulær – og hun tapte kanskje også fordi hennes egne handlinger og ord kom tilbake til henne og viste folk hva slags politiker hun er.

Main stream media mistet kontrollen over fortellingene og over nyhetsstrømmen. Dette skapte panikk i den politiske og økonomiske eliten. Da grep de til memet «fake news».

Naturligvis finnes det falske nyheter. Falske nyheter har alltid vært i omløp. Og main stream media har sjøl vært de største sprederne av falske nyheter. Det gjelder for eksempel episoden i Tonkinbukta, som la grunnlaget for å starte Vietnamkrigen, det gjaldt kuvøsene i Kuwait, Saddam Husseins masseødeleggelsesvåpen, Gaddafis angivelige, men ikke-eksisterende, forsøk på folkemord osv.

Men det lar seg jo ikke gjøre å løse dette problemet med forbud og sensur. Forbud og sensur innebærer den mye farligere tanken om at det skulle finnes noen form for absolutt sannhet og at denne skulle kunne forvaltes av en statlig eller statlig-privat sensurinstans.

Rett før han gikk av sørget Barack Obama for å få vedtatt en lov som gjør kampen mot såkalte «fake news» til et nasjonalt sikkerhetsspørsmål for USA. Loven gir presidenten fullmakt til å opprette et Globalt handlingssenter som skal ha til oppgave å «å lede, synkronisere og koordinere innsatsen til den føderale regjeringen for å oppdage, forstå, avsløre og slå tilbake mot fremmede stater og ikke-staters forsøk på propaganda og desinformasjon rettet mot undergraving av USAs nasjonale sikkerhetsinteresser.»

USA vil bruke penger og press for å «å skaffe til veie bidrag eller inngå kontrakter om finansiell støtte til sivile samfunnsgrupper, innholdsleverandører til media, ikke-statlige organisasjoner, regjeringsfinansierte forskings- og utviklingssentra, private selskaper eller akademiske institusjoner».

Når det blåses i fløyta i Washington, begynner naturligvis de dresserte kaninene å hoppe. Dette så vi på Høyres landsmøte.

Mediepolitisk talsmann i Høyre, Kårstein Eidem Løvaas, sier til avisa Dagbladet at Høyre vil opprette et statligfinansiert fond for gravende journalistikk. Begrunnelsen han gir er ar at han er skremt av graden av «rykter og falske nyheter» i valgkampen i USA.

For å skape en motvekt mot dette vil Høyre opprette et fond for gravende norskprodusert journalistikk. Bare smak på begrepet: «statlig fond for gravende journalistikk»(!) Dette er ikke noe Høyre har funnet på sjøl. Like lite har de suget det av eget bryst de som har fremmet den loven som nå ligger til behandling i det italienske parlamentet.

For vanlig rapportering om ‘falske nyheter’, kan man få en bot på 5000 euro, mens «hatkampanjer mot enkeltpersoner» eller saker «som tar sikte på å undergrave den demokratiske prosessen» kan føre til 10.000 euro i straff. Nyheter som kan «årsake frykt i offentligheten» eller «skade allmenne interesser» vil kunne straffes med «ikke mindre enn to års fengsel».

Og det samme gjelder Danmark. 12. januar 2017 la det danske Justisdepartementet frem høringsutkast til en ny lov om blokkering av nettsteder.

NATO og EU er blitt enige om å styrke samarbeidet mot all feilinformasjonen som spres på nettet og i mediene.

Så kom turen til Norge. Dagbladet, NRK og VG oppretter en institusjon som angivelig skal bekjempe og avsløre «falske nyheter».

De har opprettet tjenesten Faktisk, som skal motvirke feilinformasjon, enten den er bevisst eller utilsiktet, ved å faktasjekke det offentlige ordskiftet og avdekke falske nyheter.

De skal dele ut diplomer til «sann» og «usann» informasjon. Noe sier meg at vi har sett det før. Institusjonen med det krevende navnet Faktisk.no skal ifølge ansvarlig redaktør for prosjektet, Dagbladets Kristoffer Egeberg:

Vi skal faktasjekke det politiske ordskiftet. Vi skal faktasjekke også mediene. Vi skal faktasjekke påstander, poster og saker i sosiale medier, spesielt de postene og sakene som trender. Vi skal faktasjekke debatter og kommentarer som får stor oppmerksomhet. Og vi skal også avdekke falske nyheter.

Slik presenterer Faktisk seg på nettet. De skal altså dele ut diplomer til «sann» og «usann» informasjon. Noe sier meg at vi har sett det før.

Så VG, Dagbladet og NRK har lagd Faktisk.no for å sjekke seg sjøl? Men hva er det journalistene deres holde på med til daglig, da?

Er det gitt a priori at de store mediene sier sannheten, bare fordi de er styrte av en redaktør? Er det ikke faktisk sånn at alle disse tre mediene for eksempel systematisk spredde løgnene som førte opp til bombinga og ødeleggelsen av Libya i 2011? Er det ikke sånn at de alle gikk god for USAs løgnaktige påstander om Saddam Husseins angivelige «weapons of mass destruction”?

Egeberg sier at Faktisk skal jobbe uavhengig. Men initiativet til Faktisk er alt annet enn uavhengig. Initiativet kom fra USA, og er blitt fulgt opp av NATO, EU og europeiske stater.

Ingenting av det som kommer fra de tre mediehusene og ledelsen for Faktisk er funnet opp av dem sjøl. Egeberg sier til VG:

”Prosjektet skal, i tillegg til Vær varsom-plakaten og Redaktørplakaten, også forholde seg til den internasjonale «Fact-checkers code of principles».”

Faktasjekk: Hva er «Fact-checkers code of principles»? Det virkelige navnet er Poynter’s International FactChecking Code of Principles. Poynter sier sjøl at de er finansiert av

Blant annet verdens rikeste ektepar, ekteparet Gates, verdens mektigste meningskontrollør Google, CIA-organisasjonen NED og George Soros’ OSF.

Nå er det seks år siden Norge gikk til krig mot Libya for å ødelegge det landet. Jeg har en oppgave til Egeberg og hans faktasjekkere: Jeg har i disse årene uten hell forsøkt å finne fram til hvem som faktisk vedtok at Norge skulle gå til krig, hva som er ordlyden på vedtaket og hva slags dokumentasjon som lå til grunn for det. Det som er helt sikkert er at vedtaket ikke ble truffet på regjeringsmøtet bare noen få timer før beslutningen ble fattet. Faktisk!

 

 

KampanjeStøtt oss

14 KOMMENTARER

  1. Dette er intet annet enn KAMPEN OM SANNHETEN, og har intet å gjøre med sannhet.

    «Dessverre er de evolverte følelsene som gjør det smertefullt å skifte standpunkt også sterke. Å få rett gir status og en følelse av belønning, å innrømme feil gir tilsvarende en ubehagelig straff.

    Samfunnsfagene har sviktet. Hyllekilometerne med ord inneholder ingen løsninger. Ordene gjenspeiler i stedet menneskenes kamp om å få rett. Den synlige, dominerende og agendasettende ble attraktiv, og fikk flere etterkommere. Media er til enhver tid full av utagerende mennesker som får sitt oppmerksomhetsbehov dekket. Det politiske skuespillet er en studie i hersketeknikker, og er fortvilende å se på. Er det mulig å komme ut med info om hvorfor det er slik? Burde ikke det være like spennende? Foreløpig vinner ”show-off”, silikonlepper, ”realityshow” og overtro. Vi får nå flere og flere eposter fra unge folk som har forstått poenget, og som ønsker oss lykke til. Vi etterlyser gamle, prestisjetunge raddiser som fremdeles har evne til å ta inn nytt.» – Terje Bongard

    – Det er håpløst, og vi gir oss ikke: http://debatt1.no/det-er-haplost-og-vi-gir-oss-ikke/

    Med etableringen av Faktisk ble det hele enda mer håpløst, men Steigan gir seg faktisk ikke!

  2. Når vi ser de som skriker høyest om face news så er det akurat de samme som har gjort hva de kan for at Norsk presse skulle selges til en utenlansk gigant på private interesser å de samme har solgt nesten hele Norge til de samme hva skal vi andre gjøre når vi må stå i skammekroken for enda mere tull og tøys som de samme interesser på legger oss, og at vår grunnlov ikke lenger som snakker om fri tale. Og det synes godt når vi ser hvor innsnevringen går i politisk korrekt noe sikker Gro Harlem Bruntland fikk stort gjennomslag for slik hun har trollbundet oss tidligere med ord vi ikke vi kjente igjen, men likevel selv om vi lette forjeves i alle norske bøker etter ordene ikke fant men hun brukte, kanskje vi blir nødt til å lage nye ord ikke for å vill lede, men for å få skrevet ned de sannheter som er så nære, men som politikere har ved lov fått lov å lyve

  3. I stedet for et statlig fond til å avklare hva som er sant vil jeg heller anbefale at det lages et eget direktorat, et sannhetsdirektoratet. Her kan man hente mye ressurser fra statistisk sentralbyrå vil jeg tro. Og litt utøvende erfaring fra politidirektoratet kanskje? Forhåpentligvis vil vi få et nyhetsbilde som ikke er så forvirrende. Jeg ser også dor meg en avgiftsordning for skattelegging av alternative media, der pengene kan gå inn som økt pressestøtte til tradisjonelle pålitelige medier.

    • Uuudmerkede forslag, faktisk. Vi følger opp med en idé om at faktisk.no best vil være administrert og budsjettert gjennom IMU (Institutt for Meningsutvikling), faktisk.

      Faktisk informasjon for nye enheter; primater, roboter, cyborger, replikanter, AI, singulariteter (pensum, faktisk):

      https://afordweb.com/elephant-talk/godt-ment/

  4. Her biter neppe argumenter uansett hvor gode de er. Utvkiklingen minner om hvor rystet vi i sin tid var over Sovjetunionens støysendere og Stasisamfunnets overvåking og kontroll av befolkningen. Pa stadig nye områder oppfordres nordmenn til å sladre på hverandre. Det begynner i det små, men vokser og vokser og ender opp i politiske standpunkter.

    Da jeg vokste opp var det å sladre en skam. I dagens Norge gjøres det tll en dyd med tipstelefoner på stydig nye områder. Det er en del av sovjetiseringa av Vesten og det gjør noe med oss og vår karakter.

    • jeg husker noen år tilbake. da ble vi nordmenn oppfordret av skatte etaten til å tyste på naboen hvis vi så aktivitet som kunne være svart arbeid. og omtrent samtidig gikk politiet ut med oppfordring om å ringe inn hvis vi mistenkte naboen for hasjrøyking.

  5. Trump tar helt av!

    Big Fake har åpenbart fått grepet på Trump. Han retter seksløperen mot Putin og Assad, der Assad nå reduseres til et monster, og Putin en som forsvarer og dekker monsteret.

    I sitt ukontrollerte angrep trekker Trump frem de såkalte tønnebombene som det syriske flyvåpen har brukt. Men dette våpenet har vært brukt lenge, uten at Trump har reagert på det før. Påstanden nå er imidligtid at Assad bruker dette våpenet med den hensikt å drepe sivile.

    Trump har selv nettopp drept 15 mennesker med sitt missilvåpen, og hva er den store forskjellen på bruk av eksplosiver i en tønne og en rakett? I prinsippet ingen. Poenget er å slå ut fiendens stillinger. At sivile vil bli drept er et forutsigbart faktum, men tungt bevæpnede terrorister kan dessverre ikke bekjempes med flygeblader.

    Trump ble for noen dager siden idiotforklart av Big Fake. Nå er han dagens helt. I morgen kan han bli genierklært.

    Velkommen til planeten jorden.

  6. Jag måste för min sinnesfrids skull tro att man skjuter sig i foten med detta. Staten (NRK) i samarbete med kommersiella MSM och NED ska bedöma vad som är sant och falskt? Google och facebook sätta etiketter på oberoende media: Överheten menar att detta är FALSKT. Läs icke.

    Är folk så i grunden hjärntvättade idag att de kommer att köpa detta?

    Folk skrattade när «sanning» var namnet på Sovjetunionens husorgan. Det ohyggliga med dagens totalitära mediasamhälle är att vanligt hyggligt folk, till skillnad från en gång de cyniska och apolitiska medborgarna i Sovjetunionen, inte skrattar åt dessa «fakta» som överheten torgför, utan blir illa till mods när de ifrågasättes. Som bekant är man inte demokrat om man ifrågasätter maktens «fakta».

  7. Tänk så lika Norge och Sverige är i detta sammanhang. Likheten sträcker sig längre än så,. Till stora delar av Västeuropa och till USA. Det är medievärldens förljugenhet som förenar mer än något annat.

LEGG IGJEN EN KOMMENTAR

Please enter your comment!
Please enter your name here

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.