Ganske enkelt historisk

0
Et håndtrykk som varte tolv sekunder. Kim Jong-un og Donald Trump i Singapore. Foto: Strait Times.

Av Pål Steigan.

Donald Trump hadde sagt på forhånd at han ville avbryte møtet med Kim Jung-un umiddelbart hvis han kjente at det ikke ville føre til resultater. Det gjorde han ikke. Møtet på Capella Singapore hotell omfattet også en samtale mellom de to uten rådgivere, men bare oversettere til stede. Og de kom ut som om de skulle være hjertevenner. Trump sa til pressa at møtet hadde vært ”veldig, veldig bra” og at de to kom til å ha ”et utmerket forhold”. Det var noe ganske annet enn han sa om sin vert Justin Trudeau i Quebec.

Fra trussel om utslettelse til hjertelig håndtrykk

For ikke å snakke om at det er et enormt væromslag fra Donald Trumps tale i FNs hovedforsamling i fjor da han truet med å utslette Nord-Korea. Vi skal ikke glemme at forut for denne hjerteligheten i Singapore har det vært noen måneder da naboene i Øst-Asia forberedte seg på det verste. Kilder nær toppledelsen i Kina snakket om at sannsynligheten for krig var overhengende og at den kunne komme innen mars 2018. Nord-Korea gjennomførte testing av kjernefysiske våpen og gjorde det klart at de var klare til å bruke dem.

I den kinesiske avisa Global Times, som er en avlegger av den offisielle partiavisa Folkets Dagblad, kom en tidligere militær leder 17. desember 2017 med en alvorlig advarsel om faren for en nært forestående krig på den koreanske halvøya.

Innfelt Trump på talerstolen i FN da han sa: “If it is forced to defend ourselves or our allies, we will have no choice but to totally destroy North Korea.”

I sin første tale i FN sa USAs president Donald Trump at dersom ikke Nord-Korea avslutter sitt kjernefysiske program og sitt program for ballistiske missiler vil USA «ikke ha noe annet valg enn total ødeleggelse av Nord-Korea».

Bare timer etter talen sa general Robin Rand, som er kommandør for US Air Force at «Vi er klare til å slå til i natt». Dette sa han på en pressekonferanse i Washington 19. september 2017.

Trump gjorde også sitt ytterste for å sjikanere den nordkoreanske lederen ved å kalle ham ”Little Rocket Man” og gjøre det klart at han ikke hadde den minste respekt for ham.

Vi skal ikke glemme dette dystre bakteppet når vi ser bilder av de smilende ”hjertevennene” i Singapore.

Moon Jae-in og Kim Jong-un møttes i Panmunjom. Foto: Den sørkoreanske presidentens kontor.

Kim-Moon-diplomatiet

Trump sa i Singapore at æren for dette tilhører ham. Men når sant skal sies er det Kim Jong-un sjøl og Sør-Koreas president Moon Jae-in som bør ha æren for fredsprosessen på den koreanske halvøya. Det begynte med Kims nyttårstale der han uttrykte et sterkt ønske om samarbeid mellom de to koreanske statene og han foreslo at Nors-Korea skulle sende en delegasjon til OL i Pyeongchang. Invitasjonen ble godt mottatt i Seuol og kort etter møttes representanter for de to statene i Panmunjom. Så fortsatte det med at deltakere fra de to Korea-statene marsjerte sammen inn på olympiastadion under et felles koreansk flagg med et kart av hele den koreanske halvøya.

President Moons rolle må heller ikke undervurderes. Han tok imot invitasjonen fra nord på en elegant måte og satte inn alle krefter på å oppnå resultater.
27. april 2018 erklærte Kim Jong-un og Moon Jae-in i et historisk felleskommuniké følgende:

«Vi erklærer høytidelig overfor våre 80 millioner koreanere og verden at det ikke vil være mer krig på den koreanske halvøya og at en ny æra av fred har begynt.»

(Her er den fulle teksten i en uoffisiell oversettelse.)

Dette er en erklæring som retter seg til hele det koreanske folket på 80 millioner mennesker og som konkretiserer drømmer og håp de aldri helt har gitt opp.

Et forent Korea?

Hvis Koreakrigen endelig kan avsluttes med en fredsavtale og halvøya kan bli avmilitarisert, ligger veien åpen fram mot et forent Korea. Sør-Korea er allerede et av verdens viktigste industriland med en høy produktivitet og stor evne til teknologiske nyvinninger. Fra naturen side er Nord-Korea svært rikt på mineralressurser. Sørkoreanske chaebols ser allerede fram til å kunne investere i nord for å utnytte disse ressursene. Og Russlands Vladimir Putin har skissert hvordan Korea kan knyttes til det store eurasiske prosjektet gjennom en transkoreansk jernbane fra Pusan i Sør-Korea, gjennom Nord-Korea og Kina til Moskva. På et møte i Vladivostok ble Putin og Moon enige om det som ble kalt ”ni samarbeidsbroer” for gass, jernbaner, den nordlige sjøruten, skipsbygging, å skape arbeidsgrupper, landbruk og andre typer samarbeid.

Dette vil også knytte seg til det kinesiske ”silkeveibeltet” og de andre store prosjektene som Kina og Russland utvikler sammen. Et forent Korea ville være et naturlig medlem av SCO og gjennom det gjøre at verdensøkonomien i enda høyere grad vil handle om Asia. (SCO er allerede større enn G7, eller skal vi si G6+1, målt i kjøpekraftbasert BNP.) Ifølge en studie fra Goldman Sachs i 2009 ville et forent Korea kunne ha en økonomi som ville passere Japan i 2050 etter å ha gått forbi både Frankrike og Tyskland.

Trans-Korea-jernbanen er et ledd i det store transasiatiske jernbaneprosjektet

Ingenting er på plass før alt er på plass

Det er foreløpig lite konkret som er rapportert fra møtet i Singapore. Det er åpenbart at begge de to lederne ser seg tjent med å fortsette prosessen og at samtalene gir grunnlag for å forhandle om alle de vanskelige sakene som står på dagsordenen.

Kim har sagt at han ønsker en avmilitarisering av den koreanske halvøya. USA har krevd en fullstendig og irreversibel og kontrollerbar avskaffelse av de nordkoreanske atomvåpnene. Men den viktigste grunnen til at Kim ikke har endt sitt liv som Gaddafi er at Nord-Korea har atomvåpen. Nord-Korea kan ikke gi fra seg dette uten å få noe igjen som er bedre. USA har også atomvåpen på den koreanske halvøya. Skal det bli noen fredsavtale, må de også vekk.

Trump sa i pressekonferansen i Singapore at ”vi vil få et fantastisk forhold, det har jeg ingen tvil om”. Kim var noe mer forsiktig og sa at det hadde vært vanskelig å komme dit og at det hadde vært mange fordommer man måtte overvinne. ”Det vil være utfordringer på veien foran oss, men vi vil samarbeide med Trump.”

Det man kan slå fast foreløpig, mens detaljene i samtalene fortsatt er ukjente, er at det aldri har vært bedre muligheter for en fredsavtale for Korea. Men det siste halvåret bør ha lært oss at store omslag kan skje fort, og at ingenting er på plass før alt er på plass.

 

Les også:

– I løpet av tre år drepte USA 20 prosent av befolkningen

Glem Truman-myten: Hvem var det egentlig som startet Korea-krigen?

Total taushet om Moon-Putin-planen som kunne ha løst Korea-krisa

Kan de to Korea-statene virkelig lykkes med fredsprosessen?

Forrige artikkelMens G7 sprakk var det full samling i Kina
Neste artikkel– Fare for ny gassprovokasjon fra USA-koalisjonen i Syria
Pål Steigan. f. 1949 har jobbet med journalistikk og medier det meste av sitt liv. I 1967 var han redaktør av Ungsosialisten. I 1968 var han med på å grunnlegge avisa Klassekampen. I 1970 var han med på å grunnlegge forlaget Oktober, der han også en periode var styreleder. Steigan var initiativtaker til og første redaktør av tidsskriftet Røde Fane (nå Gnist). Fra 1985 til 1999 var han leksikonredaktør i Cappelens forlag og utga blant annet Europas første leksikon på CD-rom og internettutgaven av CAPLEX i 1997. Han opprettet bloggen steigan.no og ga den seinere til selskapet Mot Dag AS som gjorde den til nettavis. Steigan var formann i AKP(m-l) 1975–84. Steigan har skrevet flere bøker, blant annet sjølbiografien En folkefiende (2013).