Ikke mange ukene etter at USAs president Donald Trump truet med å utslette Nord-Korea i et kjernefysisk ragnarok som helt sikkert også ville ha ødelagt store deler av Sør-Korea, har de to koreanske statene satt seg ned til fredssamtaler i Panmunjeom i den demilitariserte sonen mellom de to statene.
Omslaget kom etter en overraskende fredsinvitasjon i nyttårstalen til Nord-Koreas leder Kim Jong-un. al-Jazeera gjengir Kims uttalelse slik:
«Contacts and dialogues between the North and the South will expand exchanges and cooperation and we should dispel mutual misunderstanding and distrust, and take responsibility in our role as the main agent for reunification.»
Kim foreslo også at Nord-Korea skulle sende en delegasjon til OL i Pyeongchang i februar 2018. Den utstrakte handa fra nord ble umiddelbart tatt i mot i sør der en talsperson for presidenten sa:
«We welcome that Kim expressed willingness to send a delegation and proposed talks as he acknowledged the need for improvement in inter-Korean ties.»
Delegasjonen fra Nord-Korea ledes av Ri Son-gwon, som er formann i Komiteen for fredelig gjenforening av fedrelandet» og fra Sør-Korea av gjenforeningsminister Cho Myoung-gyon. De diskuterte blant annet forslaget om nordkoreansk deltakelse i OL og Paralympics. Fra nordkoreansk side er det også kommet et forslag om felles koreansk innmarsj til lekene.
Et annet forslag som kom på bordet var å arrangere møter i forbindelse med det koreanske nyttåret mellom familier som er blitt splittet av Koreas deling.
Det kan være overraskende for europeiske lesere at de to koreanske statene holder seg med gjenforeningsministre 65 år etter Koreakrigens slutt. Men faktum er at på tross av all krigsretorikken så finnes det en understrøm i Korea som går i retning gjenforening. Det finnes ikke to koreanske folk, men ett folk delt i to stater. Hvis det ikke hadde vært for USAs militarisering av Sør-Korea, kunne kanskje de to statene ha vært forent for lenge siden. Dette sa i det minste sør-koreanske fredsaktivister som jeg hadde samtaler med i Seoul i 1985.
Nord-Korea har ca. 25 millioner innbyggere og Sør-Korea ca. 51 millioner. Sør-Korea har et nominelt bruttonasjonalprodukt som plasserer landet på 11. plass i verden. Nord-Korea ligger svært langt etter, men landet har rike naturressurser, ikke minst mineralforekomster. Et forent Korea ville blitt et land med en befolkning nesten så stor som Tysklands og definitivt et av verdens rikeste land.
Fra et koreansk perspektiv er derfor tanken om gjenforening en drøm om fred og velstand. Problemet er militariseringa og den fiendskapen som følger med, og naturligvis også at de to statenes økonomiske systemer er så grunnleggende forskjellig.
Men hvis vi leker med tanken om at en gjenforening lar seg gjennomføre, så ville vi se en økonomisk stormakt med forbindelser både til Japan og Kina og med en industri og teknologi på ypperste nivå. Ifølge en studie fra Goldman Sachs i 2009 ville et forent Korea kunne ha en økonomi som ville passere Japan i 2050 etter å ha gått forbi både Frankrike og Tyskland.
Med faren for en ny og frykteligere Koreakrig hengende over oss, kan det være vanskelig å tenke seg at noe slikt kan skje. Men det kan være nyttig å huske at to andre land som ble delt av den kalde krigen allerede er gjenforent, nemlig Tyskland og Vietnam.