Russland og Kina planlegger massiv infrastruktur og investeringer i BEGGE Koreanske stater.

0
Trans-Korea-jernbanen er et ledd i det store transasiatiske jernbaneprosjektet

Av Pepe Escobar.

FNs sikkerhetsråds 15 – 0 avstemming for å innføre nye sanksjoner mot Nord-Korea skjuler på en måte den kritiske strategien i Russland-Kina-partnerskapet.  Dette «RC» er kjernen i BRICS-gruppen. (Brasil, Russland, India, China, Sør-Afrika, overs.)

De nye sanksjonene er ganske harde.  De inkluderer 30 % reduksjon av eksporten av råolje og raffinert olje til Nord-Korea; et forbud mot eksport av naturgass; et forbud mot all Nord-Koreas tekstil-eksport (som har brakt landet 760 millioner dollar i gjennomsnitt de siste tre årene); og et forbud over hele verden mot å gi borgere fra Nord-Korea arbeidstillatelse (mer enn 90 000 nord-koreanere arbeider nå i utlandet).


Denne artikkelen av Pepe Escobar ble først publisert på Russia Insider. Oversatt av Ingunn Kvil Gamst og publisert på Derimot.no.


Men dette er langt fra det president Donald Trumps administrasjon hadde foreslått, ifølge utkastet til Sikkerhetsrådets resolusjon forrige uke.  Der var det foreslått å fryse Kim Jong-uns verdier i utlandet, og innføre reiseforbud for Kim Jong-un og andre delegater fra Nord-Korea.  I tillegg omfattet det «saker om masse-ødeleggelsesvåpen» i stil med sanksjonene mot Irak.  Det omfattet også at FN-medlemmer skal kunne forby, og å inspisere Nord-Koreanske skip i internasjonalt farvann (noe som nærmer seg en krigserklæring), og sist, men ikke minst, en total olje-embargo.

Fra møtet i East Asia Forum i Vladivostok

«RC» gjorde det klart at de ville nedlegge veto mot resolusjonen på disse vilkårene.  Den russiske utenriksministeren Lavrov sa til USAs reduserte utenriksminister Rex Tillerson at Moskva kun ville akseptere språk som relaterte seg til «politiske og diplomatiske verktøy i resolusjonen, for å prøve å finne fredelige utveier».

Når det gjaldt olje-embargoen, sa president Putin: «Å kutte ut oljeforsyningen til Nord-Korea vil skade folk på sykehus og andre vanlige innbyggere».

«RC»s prioriteringer er klare: «Stabilitet» i Pyongyang; intet regimeskifte; ingen drastiske endringer på det geopolitiske sjakkbrettet; ikke noen massiv flyktningekrise.

Men dette hindrer ikke Beijing fra å legge press på Pyongyang.  Filialer av Bank of China, China Construction Bank og Agricultural Bank of China i den nordøstlige grensebyen Yanji har forbudt borgere fra Nord-Korea å åpne nye bankkontoer.  Nåværende kontoer er ikke frosset, men innskudd og pengeoverføringer har blitt suspendert.

Men for å komme til kjernen i saken, må vi undersøke hva som hendte forrige uke ved Eastern Economic Forum i Vladivostok, snaue 300 kilometer fra Nord-Koreas sted for testen med Punggye-ri missilet.

Alt handler om den trans-koreanske jernbanen.

I skarp kontrast til Trump-administrasjonen aggressive retorikk, er det «RC» foreslår i bunn og grunn 5 + 1-samtaler (Nord-Korea, Kina, Russland, Japan og Sør-Korea, pluss USA) på nøytral grunn, slik russiske diplomater bekrefter.  I Vladivostok gikk Putin langt i å få slutt på det militære hysteriet, og han advarte om at noen gikk lenger enn sanksjonene påla dem, så ville det være «en invitasjon til kirkegården».  I stedet foreslo han forretnings-avtaler.

Trans-Korea-jernbanen er et ledd i det store transasiatiske jernbaneprosjektet

Det som skjedde i Vladivostok ble naturligvis ikke rapportert i Vestens medier, men det som skjedde der er virkelig banebrytende.  Moskva og Seoul var enige om en plattform med tre deltakere (en trilateral plattform). Det var viktig å involvere Pyongyang Etter hvert skal det investeres i en sammenkobling av hele den koreanske halvøya og til Russlands fjerne Østen.

Den sør-koreanske statsministeren Moon Jae-in foreslo for Moskva å opprette ikke mindre enn «ni samarbeids-broer»: Ni broer vil bety «broer» for gass, jernbaner, den nordlige sjøruten, skipsbygging, å skape arbeidsgrupper, landbruk og andre typer samarbeid.

Viktigst er at Moon la til at dette trilaterale samarbeidet vil ha som mål å slutte seg til prosjekter i den russiske fjerne østen.  Han vet at «utviklingen i det området også vil hjelpe til å forandre Nord-Korea, og skape grunnlag for gjennomføring av de trilaterale avtalene».

I tillegg til denne alliansen har både den japanske utenriksministeren Taro Kono og den sør-koreanske utenriksministeren Kang Kyung-wha understreket «det strategiske samarbeidet» med «RC».

Geo-økonomi  supplerer geo-politikk.  Moskva har også nærmet seg Tokyo med ideen om å bygge en bro mellom de to nasjonene.  Det vil fysisk forbinde Japan med Eurasia – og til den enorme handels- og investerings-karusellen med  initiativet  Den Nye Silkeveien, og til Eurasia Economic Union (EAEU).  Det vil også kunne fullføre den dristige planen om å forbinde en trans-koreansk jernbane til den trans-sibirske.

Seoul ønsker seg et jernbane-nettverk som fysisk vil forbinde dem med det enorme eurasiske landområdet.  Dette kan føre til perfekte forretninger for den femte største eksport-økonomien i verden.  De er handicappet av Nord-Koreas isolasjon.  Sør-Korea er faktisk avskåret fra Eurasia over land. Svaret er en trans-koreansk jernbane.

Moskva er veldig for det.  Putin bemerket hvordan «vi kunne bygge en russisk rørledning til Korea, og integrere kraftlinjer og jernbanesystemer  mellom  Russland, den koreanske republikken og Nord-Korea.  Å gjennomføre disse initiativene vil ikke bare være en økonomisk fordel, men det vil også være med på å bygge opp tillit og stabilitet på den koreanske halvøya».

«Vi er ikke mot et trilateralt samarbeid [med Russland og Sør-Korea], men dette er ikke et passende tidspunkt for å kunne gjennomføre dette».

Moskvas strategi, lik Beijings, er en sammenkopling: Den eneste måten å integrere Pyongyang på er å få dem involvert i det økonomiske samarbeidet via en trans-koreansk – trans-sibirsk forbindelse, rørledninger og utvikling av de nord-koreanske havnene.

Nord-Koreas delegasjon i Vladivostok så ut til å være enige i dette.  Men ikke ennå.  Ministeren for eksterne økonomiske saker, Kim Yong Jae: «Vi er ikke imot et trilateralt samarbeid [med Russland og Sør-Korea], med dette er ikke et passende tidspunkt for å kunne gjennomføre dette».

Dette betyr at for Nord-Korea er dette 5+1 på forhandlingsbordet.

Allikevel er det avgjørende punktet at både Seoul og Pyongyang dro til Vladivostok og snakket med Moskva.  Det er likevel et nøkkelspørsmål som er under diskusjon – våpenhvilen som ikke gjorde slutt på Korea-krigen.  Den saken må tas opp med Putin og koreanerne, uten amerikanerne.

Mens sanksjoner kommer og går, så er den større strategien til «RC» klar – å arbeide for eurasisk sammenkopling.  Spørsmålet er bare hvordan de skal kunne overtale Nord-Korea til å bli med på det.

Oversatt av Ingunn Kvil Gamst

 

 

 

 

Forrige artikkelAlliert med Donald Trump
Neste artikkelCatalonia vil ikke gi etter for press fra Madrid