Kan de to Korea-statene virkelig lykkes med fredsprosessen?

4
Nord-Koreas Kim Jong Un og Sør-Koreas president Moon Jae-in

Nord-Koreas leder Kim Jong-un og Sør-Koreas president Moon Jae-in sa i et historisk felleskommuniké følgende 27. april 2018:

«Vi erklærer høytidelig overfor våre 80 millioner koreanere og verden at det ikke vil være mer krig på den koreanske halvøya og at en ny æra av fred har begynt.»

(Her er den fulle teksten i en uoffisiell oversettelse.)

Dette er en helt epokegjørende erklæring, og dersom den virkelig blir realisert vil det være en stor strategisk endring ikke bare for Korea, men for hele verden. Når de to lederne henvender seg til 80 millioner koreanere, så er det helt essensielt, for det finnes bare ett koreansk folk, som altså bor i to stater.

Jeg besøkte Sør-Korea i under diktaturet på 80-tallet og hadde møter med den illegale opposisjonen, og det var to ting som var sentrale for dem: demokrati og gjenforening. At drømmen om gjenforening er sterk, er møtet mellom de to lederne et klart tegn på. For hvis det virkelig skulle bli fred, vil gjenforening bl det naturlige neste punktet på dagsordenen.

Og skulle krigstilstanden bli avsluttet, må det også bety demontering av USAs baser på halvøya.

Det er en mengde uløste og vanskelige spørsmål som må løses på veien til et forent Korea. Blant annet er jo statsskikken i de to statene radikalt forskjellige, for å si det forsiktig. Men hvis de to koreanske staten og hele det koreanske folket ønsker det, er det høyst sannsynlig at de vil finne fungerende løsninger.

Som vi har pekt på før, vil et forent Korea bli en av verdens økonomiske stormakter nesten med én gang. Og etter et par tiår ville et forent Korea antakelig være blant de fem-seks sterkeste økonomiske maktene i verden. Ifølge en studie fra Goldman Sachs i 2009 ville et forent Korea kunne ha en økonomi som ville passere Japan i 2050 etter å ha gått forbi både Frankrike og Tyskland. Det finnes derfor sterke økonomiske hrunner til at koreanere skulle ønske gjenforening, i tillegg til de kulturelle, sosiale.og følelsesmessige.

Det skal nå bli vanskelig å finne sterkere kandidater til årets Nobelpris enn Kim Jong-un og Moon Jae-in.

Men USA er neppe begeistret for at det har oppstått en fredstrussel på den koreanske halvøya. Krefter i Washington vil nok gjøre sitt ytterste for å spolere fredsprosessen.

 

Les mer om Korea på steigan.no:

Glem Truman-myten: Hvem var det egentlig som startet Korea-krigen?

– I løpet av tre år drepte USA 20 prosent av befolkningen

En lenge hemmeligholdt rapport om USAs biologiske krigføring i Nord-Korea

Kim Jong-uns olympiske diplomati

USA prøver av alle krefter å hindre koreansk forbrødring

KampanjeStøtt oss

Kommentarer

  1. AndersP says:

    Kommentarerna här i Sverige i “medierna” ger ett intryck av att det är upp till västvärlden att avgöra om det nord- och sydkoreanska samförståndet är värt att ta på allvar. Folket där är ju bara naiva infödingar, som inte vet sitt eget bästa.

    PS: Vem är “Redaktör”? Är inte den “jag” som “besøkte Sør-Korea i under diktaturet på 80-tallet” Pål Steigan?

  2. Forundelige ting kan skje når vi oppdager at motparten er et menneske-lignenede vesen. Jeg opplevde det selv, som vaskekjærring. Da vi gikk over til dag-arbeid, ble både kontorer og moppeskaft omdannet til personer på en måte Hvis det er det motsatte av fremmedgjøring, skal vi kalle det bekjentgjøring?

  3. SHO says:

    Jeg tipper at det store flertall av verdens befolkning har tro på at det nå kan bli inngått en varig fredsavtale i Korea etter 65 år med våpenhvile. For veldig mange er det kanskje helt uforståelig at dette ikke har skjedd tidligere. Men som det ordinære media ikke forteller om, så er det Washington (Deep State & co) som er den egentlige årsaken til at dette ikke har skjedd før. Hadde John Bolton & co fått bestemme hadde USA iverksatt et forhåndsangrep mot Nord-Korea for å få til regime endring i Nord-Korea. Selv om et slikt angrep kunne ha ført til en katastrofe for befolkningen både i Nord-Korea, Syd-Korea og Japan pga av stor krigføring (og med det mulige resultat at også alle USAs militærallianser kunne ha gått i oppløsning). Men det kan hende at Trump klarer å rote til situasjonen. Trump må klare å få til en atomavtale både med Iran og Nord-Korea for at USA skal ha troverdighet i slike spørsmål (det er problematisk at Trump driver med krigshissing mot Iran samtidig som han forhandler om fredsavtale med Nord-Korea).

  4. “If there’s a will, there’s a way!” . . . . . . .

Fortsett diskusjonen på forum.steigan.no

Deltakere