Politisk krise i Italia: Presidenten godtar ikke eurokritiker som finansminister

0
President Sergio Mattarella og den avviste statsministerkandidaten Giuseppe Conte

Det har gått nesten tre måneder siden valget i Italia 4. mars 2018 og landet har fortsatt ingen regjering. Nå er det president Sergio Mattarella som nekter de to valgvinnerne å danne den regjeringa de har forhandlet seg fram til fordi deres kandidat til finansminister er motstander av euroen. Dette er en situasjon som er fullstendig uten sidestykke, til og med i Italia, og den skaper full politisk og konstitusjonell krise. Man kan spørre seg om Italia er et demokrati når velgernes valg ikke blir respektert av statsoverhodet.

Alt var klart for populistregjering, men…

Vinnerne i det italienske valget var Femstjernersbevegelsen og Lega. Det forrige regjeringspartiet, Partito Democratico, fikk riktignok flere stemmer enn Lega, men Lega ledet en høyrekoalisjon som ble den største politiske blokka i valget. Dermed ble det partilederne Luigi Di Maio fra M5S og Matteo Salvini fra Lega som forhandlet seg fram til ei regjering. Etter mye tautrekking ble de enige om å får Giuseppe Conte til å bli statsminister for en koalisjonsregjering. Han hadde foretrede for president Mattarella 27. mai 2018 og det var da presidenten nektet å godkjenne regjeringslista.

…presidenten nektet å godkjenne euromotstander

Mattarella godkjente hele lista, med unntak av kandidaten til finansministerposten. Conte hadde utpekt økonomen Paolo Savona til finansminister, og det ble for sterk kost for presidenten. Savona er nemlig kjent for å være en sterk kritiker av euroen, og Mattarella sa rett ut at: ”Jeg ba om å få en minister til den posten som ikke støtter ei linje som kan føre til at Italia trer ut av euroen.”

Ingen i Italia er i tvil om at dette er noe Mattarella gjør på vegne av finanssentrene i Brussel, Frankfurt og Washington. Dette blir så overtydelig når presidentens eget valg til finansministerposten er Carlo Cottarelli, som har jobbet for Det internasjonale pengefondet IMF fra 1988.

Finanskapitalen vil ha kontroll over Italia

Da EU-kommisjonen og Angela Merkel fikk sparket Silvio Berlusconi som statsminister i Italia i 2011 ble Goldman-Sachs-mannen Mario Monti satt inn i stedet. Da han gikk av ble Enrico Letta innsatt i jobben, heller ikke han med noe mandat fra velgerne bak seg. Derimot var han medlem av Trilateralkommisjonen og visepresident i de multinasjonales tenketank Aspen Institute. Finanskapitalen vil for enhver pris ha kontroll over Italia, uansett hva folket måtte mene.

Full politisk krise

Femstjernersbevegelsen og Lega nekter å bøye seg for presidentens diktat og Giuseppe Conte har derfor gitt opp å danne regjering. Di Maio og Salvini snakker nå om å reise riksrettssak mot presidenten og om å utløse nyvalg.

Di Maio spør «hva er hensikten med å gå til valg hvis det er de finansielle ratingbyråene som bestemmer?» Han sier også at med presidentens handlinger kan man ikke si at Italia er et demokrati».

Regjeringsdannelsen til de to partiene ville hatt om lag 60% av velgerne bak seg. Den ville dermed ha hatt et sterkt parlamentarisk flertall bak seg. Men nå har altså presidenten feid folkeflertallets og parlamentsflertallets vilje til side, med det ene formål å berge euroen.

Den konstitusjonelle krisa i Italia reiser jo også spørsmålet om det i det hele tatt er mulig for folket i et stort EU-land å velge ei regjering som ikke er på parti med Brussel. Er demokratiet allerede avskaffet?

Eliten frykter nyvalg

Er det noe finanskapitalens folk frykter, så er det et nyvalg i Italia. Etter det som nå er skjedd, vil M5S og Lega kunne gjøre reint bord, og landet ville være mye nærmere en folkeavstemning om euroen.

Euroen har vært en ulykke for Italia, men til stor glede for Tyskland og finanskapitalen. Italia skulle aldri ha vært med i euroen. Den dagen den ble innført ble nesten alle priser i Italia doblet, mens lønninger og pensjoner sto på stedet hvil. Italia har siden ligget i stabilt sideleie og økonomien har stagnert. Tidligere kunne Italia ha devaluert for å fremme sin egen eksport, men euroen har blokkert den muligheten. Dermed taper Italia både som landbruksnasjon og som industrinasjon.

Men for EU-eliten og for finanskapitalen er det viktig å ha et av Europas viktigste industriland med i euroen. Ryker Italia ut, blir det klart at euroen bare er Deutsche Mark i forkledning, og da risikerer man at hele det gebrekkelige byggverket raser sammen.

 

Les også:

«Russerne gjorde det!» – Hjernedødt om valget i Italia.

Italia har fått sin fjerde statsminister uten valg

Trilateralkommisjonen ved en av dem

Forrige artikkelSyria: Media på tiltalebenken og no-platforming.
Neste artikkelEquinor-sjef: Europa står på randen av blackouts
Pål Steigan
Pål Steigan. f. 1949 har jobbet med journalistikk og medier det meste av sitt liv. I 1967 var han redaktør av Ungsosialisten. I 1968 var han med på å grunnlegge avisa Klassekampen. I 1970 var han med på å grunnlegge forlaget Oktober, der han også en periode var styreleder. Steigan var initiativtaker til og første redaktør av tidsskriftet Røde Fane (nå Gnist). Fra 1985 til 1999 var han leksikonredaktør i Cappelens forlag og utga blant annet Europas første leksikon på CD-rom og internettutgaven av CAPLEX i 1997. Han opprettet bloggen steigan.no og ga den seinere til selskapet Mot Dag AS som gjorde den til nettavis. Steigan var formann i AKP(m-l) 1975–84. Steigan har skrevet flere bøker, blant annet sjølbiografien En folkefiende (2013).