oss 100 kroner!
Tidligere utenriksminister Paolo Gentiloni er utnevnt til ny statsminister i Italia etter at Matteo Renzi måtte gå fordi Italia så overveldende forkastet hans forslag til grunnlovsendringer.
Dermed har Italia fått sin fjerde statsminister på rad som ikke har fått jobben på grunn av folkets vilje i valg. Nå har jo riktignok Italia et parlamentarisk system, slik som Norge, så det er jo ikke folket, men parlamentet som godkjenner statsministeren. Men likevel er det jo spørsmål om hva slags mandat en statsminister har uten et valg bak seg.
Den siste statsministeren i Italia som ble utnevnt på grunn av en valgseier var Silvio Berlusconi. Men da han nektet å godkjenne EUs nedskjæringspolitikk ga Angela Merkel og EU-kommisjonen beskjed til Italias president at de ikke kunne samarbeide med ham, og da tok det mindre enn 48 timer før han var avsatt.
Dermed ble Goldman Sachs-mannen Mario Monti utnevnt, så fulgte Enrico Letta fra Trilateralkommisjonen, inntil han ble kuppet bort av il rottamatore, bilopphuggern, Matteo Renzi. Og så altså Paolo Gentiloni.
Gentiloni, som har adelige aner, var sekstitallsraddis, medlem av Movimento Lavoratori per il Socialismo, men som de fleste andre ble han tauet inn i det borgelige og ble karrierepolitiker.
Gentiloni ble valgt til parlamentet i 2001 for lista Democrazia è Libertà – La Margherita, ei kristeligdemokratisk sentrumsliste. Det er ingen folkelig bevegelse bak Gentiloni. Renzi var i det minste veldig populær da han kuppet til seg makta. Gentiloni er bare satt inn for at det ikke skal bli nyvalg. Og han har da også forsikret om at han ikke vil foreta noen politiske endringer i forhold til den (mislykte, min kommentar) linja som Renzi har fulgt.
Det er to grunner til at eliten ikke vil ha nyvalg nå. Den ene grunnen er at de frykter at Beppe Grillos Femstjernersbevegelse skal bli største parti, og dermed legge kursen mot en utmelding av euroen. Den andre grunnen er enda mer materialistisk, om man kan si det sånn. Det er nemlig slik at dersom det ble utskrevet nyvalg nå, så vil en stor del av parlamentarikerne miste retten til den feite livstidspensjonen som blir italienske politkere til del. Skal de sikre seg den, må det ikke holdes valg før i september.
Dette er allerede en politisk sak i Italia. Både Berlusconis «Il Giornale» og Beppe Grillo vet å drive dette poenget helt hjem. En kan forestille seg hva folk sier på piazzaene og i kaffebarene når de vet at pensjonene for vanlige folk er kuttet så mye at mange pensjonister som før satt på piazzaen og tok en kaffe, nå bare sitter på piazzaen.
