oss 100 kroner!
Av Pål Steigan.
Tor Martin Anfinnsen, som er visepresident for marketing og salg i Equinor, tidligere Statoil, sa i en tale nylig at flere europeiske land står på randen av blackout i strømforsyninga. Anfinnsen sa dette i et intervju på en konferanse i Amsterdam 15. mai 2018.
Nå kan man naturligvis hevde at Anfinnsen ”meler sin syke mor”, siden Equinor er en av de fremste gassleverandørene i Europa.
Men situasjonen er nok slik han beskriver den. Land som tidligere har basert strømforsyninga på kull, faser ut kullet, og Tyskland og Belgia som brukte atomkraft i strømforsyninga, faser den ut. Dermed er det få alternativer igjen.
Det viktigste alternativet som står igjen er gass. I Tyskland kan man riktignok se at landet i noen områder har lagt om fra å dyrke mat til å ”dyrke strøm” ved at jordene er dekket med solcellepaneler eller man har gått fra korndyrking til raps, for å skaffe olje til energiforsyning. Og det til tross for at Tyskland fra før av er et av de landa i verden som er mest avhengig av matimport. Og man dekker bakketoppene med gigantiske vindmøller. Enda så massiv som denne satsinga er, vil den ikke lykkes i å tette gapet.
Mens EU som helhet måtte importere 53,6 prosent av sitt energibehov i 2016, var Tyskland importavhengighet markant større, hele 63,5 prosent. Og det var en økning fra året før.
I 2014 advarte Det internasjonale energibyrået IEA om at Europa står i fare for å oppleve blackouts.
De tyske vindturbinene er også en blandet velsignelse for nabolanda. Blir det for mye vind og dermed for mye kraft i nettet på kort tid, står nettet i Tsjekkia, Polen, Nederland, Frankrike og Belgia i fare for å knele.
Energidebatten og energipolitikken i Europa er ideologisk drevet og i liten grad faktabasert. Det er vanskelig å forklare det på noen annen måte når Europas politikere styrer mot det som kan bli en kollaps i strømforsyninga uten at noen ser ut til å ville ta problemene seriøst.
