Brød, sirkus og politikernes kjønnsliv

0

Denne vinteren 2017–2018 har vi fått vite a) at politikerne har kjønnsorganer, b) at de visstnok har drifter og c) at de til tider prøver å anvende dem på uheldige måter. Disse oppsiktsvekkende oppdagelsene har preget diverse kvadratkilometre av de såkalte «sendeflatene» og vært tema for utallige dypsidige ekspertkommentarer.

Brød og sirkus

Den samme perioden da vi er blitt tvangsfôret som gjess med denne umistelige informasjonen, har Donald Trump truet med å utslette Nord-Korea, en av USAs militære sjefer vært i Norge og fortalt at han frykter at det går mot storkrig, USA gjort det klart at de ønsker enda en militærbase i Norge, Norge fortsatt å delta med soldater i den ulovlige krigen mot Syria og Norge fått den mest nyliberale regjeringa i manns minne. Alt dette har druknet i tafsing og uønsket kjønnsliv.

Når massemediene ikke har det travelt med å markedsføre imperialistiske kriger og dekke over de rikes forbrytelser mot verden, ser de tydeligvis sin rolle i å holde massene engasjert i ting som ikke rokker ved den makta som de 0,01 % bruker til å plyndre menneskeheten. Og hva er mer egnet til det enn sexskandaler?

Fordelen sett med makthavernes øyne er at de kan holde på med maktutøvelsen sin i fred. Romerske keisere visste dette svært godt. Var det uro i befolkninga, var det bare å organisere noen påkostede gladiatorkamper og dele ut tilstrekkelig med bestikkelser til massene, så holdt de seg i ro. Panem et circenses, brød og sirkus.

Ingen diskusjon om krigsplanene

Vi har dokumentert mange ganger at USA forbereder storkrig både mot Kina og Russland. Vi har dokumentert det med USAs egne planer, svart på hvitt. Dette forsterkes naturligvis av Donald Trumps trusler om atomkrig mot Nord-Korea og det understrekes av den nye militærdoktrinen til USA som i klartekst sier at det er Russland og Kina som er hovedfienden.

Disse aggressive planene truer hele menneskehetens eksistens og ville bety slutten på sivilisasjonen slik vi kjenner den, og Norge er integrert i disse planene. Likevel foregår det ingen offentlig diskusjon om dette. Og det er knapt noen fredsbevegelse verdt navnet.

Disse alvorlige spørsmålene blir fullstendig fortrengt, dels gjennom at de ikke nevnes, dels ved at det juges om dem og dels ved at de fortrenges av trivialiteter. Disse mekanismene er blitt avslørt mange ganger.

Ingen diskusjon om Arbeiderpartiets virkelige krise

Arbeiderpartiet er i ei djup krise. Det kan det ikke herske tvil om. Men den krisa har ingenting med Trond Giskes opptreden å gjøre. Arbeiderpartiet har i løpet av tjue år stått i spissen for den største fagforeningsknusinga i norsk historie. Med EØS, Aps egen baby, som våpen, er det utført dramatiske rivningsarbeider og ødeleggelser av det som var Arbeiderpartiets grunnfjell, fagbevegelsen.

Andelen som er organisert i Norge er nå under 50 prosent og LOs andel av dem som er organisert, er kommet under 50 prosent. Dette kalles LOs 50-50-krise. Organisasjonsgraden blant håndverkere i Oslo og Akershus i 2004 var cirka 31 prosent. For tre år siden hadde den sunket ned mot 20 prosent. Nå stuper dette videre ned mot 10 prosent, skriver fagforeningsveteranen Boye Ullmann.

Her har Ap og LO-ledelsen med vitende og vilje ført en politikk som nærmest har kappet beina av fagbevegelsen og underminert hele grunnlaget for det organiserte arbeidslivet. Og med dette har de også torpedert sitt eget grunnfjell. Samtidig har de gjeninnført en rovdrift på arbeidere, norske og utenlandske, som vi ikke har sett noen gang i sosialdemokratiets storhetstid. I Oslo kommer ni av ti innleide fra bemanningsbyråer, og nesten all innleien er ulovlig, sier en rapport fra fagbevegelsen i Oslo. Bemanningsbyråene er den ryvningsmaskinen som raserer fagbevegelsen i ly av EØS-avtalen, men Jonas Gahr Støre og Arbeiderpartiet nekter kategorisk å gjøre noe med det.

Dette er essensen i Arbeiderpartiets krise. Partiet blir mer og mer irrelevant for arbeiderklassen, og klassen vender partiet ryggen. Og dette er knapt tema i den offentlige diskusjonen.

Nyliberal og krigsforberedende regjering

Det alvorlige med Trine Skei Grande er ikke hva hun foretok seg i en åker i Trøndelag for ti år siden, men at hun har klart det mesterstykket å bidra til å gjøre en reaksjonær regjering enda verre. Venstre får lov å selge seg inn som et sentrumsparti og et miljøparti. Men det er først og fremst Norges mest nyliberale parti. Partiet ligger til høyre for FRP i den økonomiske politikken. Men de får nærmest uhindret lov til å markedsføre seg som raust og inkluderende.

«Vi må veldig langt tilbake i norsk historie for å finne en regjering som på tilsvarende måte løfter fram de uorganiserte», sier Unios Erik Orskaug til Klassekampen.

– Det er stadig flere i LO og i Fremskrittspartiet som er imot EØS-avtalen, en avtale som er så avgjørende for norsk næringsliv. Det er all grunn til stor bekymring. Nå trenger vi mer, ikke mindre, internasjonalt samarbeid, sa Venstre-nestleder Ola Elvestuen til Dagens Næringslivi 2017. Venstre er den mest konsekvente garantisten for den nyliberale økonomiske politikken som i rekordfart ødelegger norsk fagbevegelse.

Og det blir ikke mindre opprustning og støtte til NATOs krigsforberedelser av at vi har fått Venstre i regjering. Venstre vil, som de andre, være raust overfor rustningsindustrien og inkluderende overfor nye amerikanske baser på norsk jord.

Norske hovedstrømsmedier har vært en sørgelig opplevelse lenge, men ved dette årsskiftet har de demonstrert dette på en enda mer deprimerende måte enn på svært lenge.

KampanjeStøtt oss

Du kan diskutere artikler fra steigan.no på: https://motdagforum.no

Bruksanvisning for å bli medlem er her:
https://steigan.no/2021/03/bruksanvisning-for-a-registrere-bruker-pa-mot-dag-forumet

Du kan abonnere på steigan.no her. Det koster ingenting.

Men hvis du vil være med på å opprettholde og styrke vår kritiske og uavhengige journalistikk, kan du også gjøre det:

Vipps: 116916.

Eller du kan betale inn på Mot Dags støttekonto: 9001 30 89050 – eller gå inn på vår betalingsordning.