oss 100 kroner!
Som ventet ble de tre partilederne, Solberg, Jensen og Skei Grande enige om å danne regjering sammen. Venstre har vært så kåte på å komme i regjering, at det har lyst av dem. Alt snakk om å være en garantist mot FRP er som blåst bort når regjeringstaburettene lokker. Sps Trygve Slagsvold Vedum har sagt at de tre samarbeidspartiene, Venstre, Høyre og Frp, får fram det verste hos hverandre, og det er ikke så ueffent.
I den økonomiske politikken ligger Venstre til høyre for FRP, som et enda mer markedsliberalt parti. Det er derfor ikke overraskende, som Klassekampen skriver på lederplass, at arbeidsmiljøloven skal svekkes ytterligere og at de ikke bryr seg om sosial dumping. Det er ikke så rart; den nyliberale modellen er sosial dumping. Det er poenget.
Bjørgulv Braanen summerer opp dette bra i sin lederartikkel.
Han peker også på at regjeringsplattformen legger opp til ytterligere steg i markedsliberal retning gjennom at den aksepterer Eftas overvåkingsmyndighet, Esas, krav overfor Norge om at staten må endre sin grunnleggende virkemåte av hensyn til private tilbydere. Privatisering er enda mer av et Venstre-dogme enn sjøl FRP. Hvis man leser regjeringserklæringa, ser man at EØS er hellig for denne regjeringa. Det er tilpasning og underlegging over hele linja.
«Regjeringen legger til grunn EØS-avtalen og de øvrige avtalene med EU som ramme for Norges forhold til Europa.»
Og dette gjelder på alle områder. Plattformen er side opp og side ned om liberalisering, inklusive det å gjøre det lettere for utenlandske selskaper å investere i Norge.
Militarisering og opprustning
To områder Braanen ikke nevner i sin kommentar, men som er uhyre viktige er utenrikspolitikken og forsvars- og sikkerhetspolitikken. Der legges det opp til ytterligere integrering i NATOs og USAs militarisering. Regjeringa vil oppfylle NATOs krav om å bruke to prosent av BNP på «forsvar». Det vil Ap applaudere, og det vil bety en betydelig opprustning for Norges vedkommende.
Solberg-1-regjeringa har sørget for å endre Norges basepolitikk dramatisk gjennom å tillate opprettelsen av en permanent base for US Marines på Værnes og de facto legge Norge under USAs militære kontroll. Dette er jo en av grunnene til at Erna Solberg ble skamrost av Donald Trump, det og det at vi er en så «god kunde», som Trump sa. Vi er kort sagt den største idioten i NATO-klassen når det gjelder å kjøpe F-35-kalkunen, som Trump ved en glipp kalte F-52, sikkert fordi vi skal kjøpe 52 av disse pengeslukene. Solberg-2 vil tydeligvis fortsette å være en vanvittig god kunde for USAs militærindustrielle kompleks.
Amerikanske baser på norsk jord burde ha vært den store politiske saka i Norge, for det er første gang siden Hitlers styrker sto i Norge at et annet land har hatt baser her. Men siden storkoalisjonen i Norge er enige om å forråde landet, skjer det uten politisk debatt og dessverre foreløpig uten videre politisk kamp på gatene heller.
Norge deltar i flere kriger, og har vært et av de landa som har deltatt i flest av USAs kriger de siste 20 åra, men det omtales ikke i det hele tatt. Det betyr naturligvis at det vil fortsette som nå. Også her vil Solberg-2 kunne støtte seg på Ap.
Norge deltar også aktivt i den militære opptrappinga mot Russland. Dette kommer åpenbart Solberg-2 til å fortsette med. Dette uttrykkes i fraser som «Opprettholde Norges NATO-forpliktelser». For USAs offensive militærpolitikk defineres som Norges forpliktelse, og da behøver man ikke si mer. Norge er en stor våpeneksportør og krigsprofittør, det skal vi åpenbart fortsette å være, fordi regjeringa vil «styrke norsk forsvarsindustri».
Gigantkontrakter for krigsindustrien
Solberg-1 sørget for en tysk-norsk milliardsatsing på ubåter og missiler. Kontrakten for utvikling av Naval Strike Missile i Kongsberg Gruppen er på 10 milliarder kroner: Kongsberg Gruppen vil sammen med et nettverk av 100 små og store leverandører over hele Norge levere mye til de nye ubåtene. Blant annet vil ubåtenes kampsystem bli levert av norsk industri, skriver selskapet.
Dette norsk-tyske samarbeidet skal opplagt videreføres av Solberg-2.
Dessuten ser det ut at Kongsberg Gruppen og militærgiganten Raytheon går seirende ut av kampen om å selge missiler til de amerikanske marinens LCS-fartøy.
Det er klart at også Tyskland skal kjøpe disse missilene. Det dreier seg om missilsalg i milliardklassen. Dette er realiteten bak den korte setningen i Jeløya-erklæringa. Norsk militarisme og opprustning skal trappes opp, ikke minst i et tett samarbeid med USA og Tyskland. Men ved å gjøre det til et ikke-tema blir det heller ingen politisk debatt om det, og heller ingen motstand.
