En humanitær katastrofe under USAs kontroll i Syria. Norge er med.

9

På den sørlige grensa mellom Syria og Irak ligger den syriske grensebyen Tanaf. Den er under USA-koalisjonens kontroll. Fullstendig ulovlig og i strid med både FN-charteret og annen internasjonal lov har USA med sine lojale vasaller på slep okkupert byen og en sone rundt den.

Det formelle påskuddet var å bekjempe IS og hindre IS-angrep fra syrisk territorium mot Irak. Men denne unnskyldninga er så tynn at man må nesten være norsk politiker for å tro på den. Etter den syriske armeen og dens allierte nå på det nærmeste har nedkjempet IS, eller i det minst fratatt terroristene deres siste by, finnes det ikke en gang noe tynt påskudd for USAs og Norges ulovlige handlinger. Men USA nekter å gi slipp på basen. Det har allerede fått alvorlige humanitære konsekvenser skriver Sam Heller på Pentagon-nettstedet War on the Rocks.

USA tok kontroll over Tanaf-basen i et forsøk på å sikre en framtidig deling av Syria og for å hindre at det skulle oppstå en landkorridor fra Iran via Irak og Syria til Libanon, den såkalte «sjia-korridoren». Men nå er denne korridoren etablert uansett, og det er ingenting USA kan gjøre som kan hindre den i å fortsette.

Ved siden av Tanaf-basen og i området under dens kontroll finnes flyktningleiren Rubkan. Der finnes det 50.000 syriske flyktninger. De lever under svært dårlige forhold, skiver Heller, og det kan fort bli en humanitær katastrofe der.

Basen var ment å styrke den jordanske grensa og tjene som et grunnlag for en arabisk anti-ISIL-styrke opplært og utstyrt av USA og allierte spesialstyrker. Denne styrken var ment å slå til mot ISIL i Syrias østlige Deir Ezzor-provins via Badiyah-ørkenen i det sentrale Syria, en sørlig knipetang som skulle utfylle de kurdiskdominerte styrkene i det nordlige Syria.

Tanaf-styrken vokste aldri til noe stor eller effektiv nok til å rykke fram mot Deir al-Zour. Den virkelige dødsklokka for styrkens betydning kom imidlertid etter de kurdiske styrkenes framskritt i begynnelsen av 2017, og en rekke overambisiøse, ukloke advarsler fra ansatte i Trumps Hvite hus om en blokkeringsmanøvre mot Iran i østlige Syria fikk alarmene til å gå i Damaskus og Teheran. I mai lyktes regimet og deres iranske allierte gjennom en rask manøvre gjennom Badiyah-ørkenen å isolere og omringe Tanaf.

USA og Russland forhandlet fram en «dekonfliktsone» på 55 kilometers radius rundt Tanaf. Men etter den syriske regjeringshærens store framganger har basen blitt irrelevant og det er stor tvil om hva slags betydning den skal ha. De allierte styrkene driver fortsatt trenning av såkalte anti-IS styrker, men til hvilket formål, er svært uklart.

Flyktningleiren Rukban oppsto i 2013. Den er tett knyttet til Tanaf og i dag er den altså under USA-koalisjonens kontroll. Det kommer lite informasjon derfra, men den informasjonen som tross alt kommer antyder sterkt at forholdene er urovekkende. 

FNs nødhjelpskoordinator Mark Lowcock sier at situasjonen i Rukban er kritisk. Ekstrem fattigdom, elendige sanitære forhold og alvorlige helseproblemer kan raskt utvikle en humanitær katastrofe.

Jordan har stengt grensa og har kategorisk nektet å la hjelpesendinger gå den veien. Samtidig gjør USA sitt ytterste for å blokkere utenlandsk hjelp til Syria som eventuelt kunne komme flyktningene til gode.

Ifølge Heller viser situasjonen i Tanaf og Rukban det enorme gapet mellom de storstilte visjonene til verdens sterkeste militærmakt og USAs manglende forståelse av situasjonen i Midtøsten.

Og midt oppi dette befinner den norske spesialstyrken seg. Sjøl da denne styrken ble utplassert var det juridiske grunnlaget for den flortynt for å si det svært forsiktig. I dag ser man at det ikke finnes noe grunnlag for den i det hele tatt. Styrken fører ingen kamp mot IS og hvem der er de styrkene den utdanner og hva de skal brukes til er mer enn tvilsomt. På toppen av dette er vi altså med på å administrere en humanitær katastrofe.

 

 

 

9 KOMMENTARER

  1. Denne krigen synes for USA og deres allierte tapt.
    Neste fase burde bli å kreve krigs-erstatning fra den tapende part, og har det blitt begått krigsforbrytelser, stille de ansvarlige for retten, for å få dem straffet.
    Norske politikere som tok beslutning om Norges deltakelse og støtte til denne ulovlige krigen mot Syria burde gå av, eller tvinges til å gå av.
    I tillegg burde, etter min mening, Syriske flyktninger som befinner seg i Norge, motta økonomisk støtte, slik at de kan returnere til sitt hjemlandet, for å bidra til gjenoppbygging.
    En folke-kampanje mot medier som har bidratt til å spre løgnaktig propaganda rundt krigen, gjennom å si opp abonnement, eller stanse kjøp av løssalg, ville vel heller ikke skade.

  2. Al-Tanf representerer et dobbelkryss (dødskryss).

    Her passerer den strategisk viktige landeveien fra Iran til Libanon (i tillegg til en veiforbindelse lenger nord i Syria).

    Men det var vel også her den planlagte gassrørledning fra Qatar skulle krysse grensen til Syria og gå videre til Europa.
    Eksport fra verdens største gassfelt i Qatar frem til Europa kunne være med på å senke gassprisene i Europa såpass mye slik at Russland og også Norge ville få problemer med sin gasseksport og ville ha påført Russland og Norge store økonomiske problemer (dette sammen med de lave oljeprisene som kanskje er politisk styrt av Saudi Arabia i samarbeid med USA for å knekke visse oljelands økonomier og samtidig stimulere andre lands økonomier bla EU?)

LEGG IGJEN EN KOMMENTAR

Please enter your comment!
Please enter your name here