oss 100 kroner!
Avisa Klassekampen har vært på reise i Syria, vel å merke i den delen av Syria som er under beskyttelse av USA okkupasjonsstyrker og administrert av det kurdiskdominerte SDF. Ole Øyvind Sand Holth og Tom Henning Bratlie har tatt seg ulovlig inn i Syria fra Irak over en av de grenseovergangene okkupantene kontrollerer. Resultatet av besøket er presentert fra side 16 til 23 i avisa 25. september 2021. Les: Liv og død langs Eufrat.
Gjennom ti år med intervensjonskrig mot Syria har Klassekampen ikke en eneste gang sendt en journalist eller fotograf til de områdene der det store flertallet av Syrias befolkning befinner seg, nemlig de områdene som er kontrollert av Syrias lovlige regjering. Når avisa så endelig bestemmer seg for å sende et reportasjeteam har de valgt å dra til den delen av Syria som er under kontroll av USAs okkupasjonsstyrker. Hvorfor det?
KK-journalist Holth skriver:
I fire år var Raqqa åsted for forbrytelser som sjokkerte en hel verden. Homofile ble kastet fra hustakene, de avkappede hodene til syriske soldater ble plassert på staker på torget, kvin- ner ble holdt som sexslaver, og folk som var mistenkt for å være spioner, ble korsfestet og torturert til døde.
Det var til slutt Syrias demokratiske styrker (SDF), en militærallianse dominert av de kurdiske militsene YPG og YPJ, som med støtte fra en amerikanskledet koalisjon nedkjempet terrorveldet i Raqqa i oktober 2017.
I likhet med myndighetene i USA, Storbritannia og Frankrike omtaler Klassekampen erobringa av Raqqa som en «frigjøring», men sjøl Amnesty International, som har spilt en ytterst tvilsom rolle overfor krigen mot Syria, har innrømt at USA førte en utslettelseskrig i Raqqa. Det går fram av deres rapport USAs ”War of Annihilation” som vi har omtalt her:
Amnesty: USA førte en utslettelseskrig mot Raqqa
Amnesty skriver i sammendrag av rapporten:
”Den fire månedere lange militære operasjoen for å drive ut den bevæpnede gruppa som kaller seg Den islamske staten (IS) fra Raqqa, den syriske byen som IS hadde erklært som sin hovedstad, drepte hundrevis av sivile, såret mange flere og ødela store deler av byen. I løpet av operasjonen, fra juni til oktober 2017, ble hjem, private og offentlige bygningerog infrastruktur redusert til grushauger eller ødelagt hinsides hva det er mulig å reparere.
Innbyggerne ble fanget i kampene mens krigen raste i gatene i Raqqa mellom IS-krigere og kurdiskledede SDF-styrker og mens USA-koalisjonens luft- og artilleriangrep ristet byen. Fluktruter var minelagt av IS og deres krigere skjøt på dem som prøvde å flykte, så de sivile flyktet fra sted til sted inne i byen, desperat på jakt etter ly eller mulighet for å flykte. Noen ble drept i hjemmene sine og noen ble drept der de hadde søkt tilflukt og andre mens de var på flukt.
Kort før denne militærkampanjen begynte hadde USAs forsvarsminister James Mattis lovet en ”utryddelseskrig” mot IS, noe som ga signalet til den omfattende USA-ledede koalisjonens militærkampanje mot gruppa. Virkningen på de sivile var ødeleggende.”
Ingen kjenner de totale tapstallene
Amnestys metode i rapporten har vært å følge skjebnen til fire familier, Det gir en god innsikt i krigens grusomhet i Raqqa, men det gjør at rapporten ikke kan leses som en rapport om de totale sivile tapene i Raqqa. Når Amnesty skriver om hundrevis av sivile drepte, så er det ifølge andre kilder en stor underdrivelse. Andre rapporter som bygger på forsøk på å beregne totale tapstall oppga i oktober 2017 de sivile tapene til ”mer enn 1873 drepte, tusener av sårede og 450.000 fordrevne”. Byen er 90 prosent ødelagt.
Talspersoner for USA-koalisjonen har ikke brydd seg stort om hvor mange sivile de drepte og sa til undersøkelseskommisjonen at ”Vi har ingen pålitelig statistikk over det totale antallet drepte sivile siden juni.”
Faktisk kan det ligge tusenvis av råtnende lik under ruinene av Raqqa uten at USA og deres allierte bryr seg så mye om det. Det er også kjent at USA-koalisjonen har brukt hvitt fosfor i områder der det var tett med sivile, noe som er forbudt etter internasjonale regler. I en annen rapport skriver Amnesty at USAs bruk av hvitt fosfor i Raqqa kan være en krigsforbrytelse.
Mens hovedstrømsmediene har vært overfylt av kritikk mot den syriske armeens krigføring mot jihadistene i Øst-Aleppo og Ghouta, har den massive utslettelseskrigen som USA har ført mot Raqqa blitt dekket med en kjølig, ikke-engasjert mine, hvis den er blitt dekket i det hele tatt.
Men alt tyder på at bombinga i seg sjøl var så total, så hensynsløs og så ødeleggende at den kan sammenliknes med bombinga av Dresden.
Og så lot USA og SDF jihadistene rømme byen
BBC har avslørt det de kaller ”Den skitne hemmeligheten i Raqqa” som går ut på at etter å ha ført en så hensynsløs krig angivelig mot IS, så lot USA-koalisjonen IS-krigerne evakuere fra byen i busser sammen med familiene sine.
Amnesty skriver:
”Fram til i dag har ikke koalisjonen forklart hvorfor den fortsatte med så mange angrep som drepte så mange sivile for så å forhandle fram en avtale som lot IS-krigerne forlate byen. Mange av de overlevende etter koalisjonens angrep som ble intervjuet av Amnesty spurte om hvorfor det var nødvendig å ødelegge en hel by og drepe så mange sivile med bombing som angivelig var rettet mot IS-krigere bare for å la IS-krigerne forlate byen uskadd.”
Vi har tidligere vist at SDF sjøl har dokumentert hvordan IS-krigerne fikk forlate Raqqa i disse bussene.
I Klassekampen er USAs krigsforbrytelser i Raqqa blitt til «frigjøring»
Dette er omtalt på denne måten i Klassekampens reportasje fra den okkuperte delen av Syria:
«Den USA-ledede koalisjonen har sagt at de tok alle nødvendige forholdsregler for å spare sivile liv i frigjøringen av Raqqa. De har bare innrømmet at 159 si- vile liv gikk tapt. Organisasjonen Amnesty International har imidlertid dokumentert over 1600 sivile dødsfall, og mange tror det reelle tallet er enda høyere.»
«Da SDF sirklet inn Raqqa by og koalisjonens bomber rammet blindt inne i byen, var det titusener av mennesker som flyktet over denne brua for å komme frigjøringshæren i møte.»
USAs utryddelseskrig i Raqqa omtales konsekvent som «frigjøring», slik som i dette sitatet:
– Rett etter frigjøringen gikk alt fort, men nå går det saktere. Det er ingen midler lenger, sier Mishref.
Klassekampen ser ikke okkupasjonen
Ole Øyvind Sand Holth, som tidligere jobbet i Dagens Næringsliv, skriver:
«Raqqa er en by full av ubehagelige spørsmål. Et av dem er hvordan en gruppe som var i krig med syriske myndigheter og Russland på den ene sida og en amerikanskledet koalisjon bestående av 83 land på den andre sida, likevel klarte å kontrollere så mye territorium i fire år?»
Er dette virkelig et vanskelig spørsmål for Klassekampens journalister? Er det ikke åpenbart at uten USAs flyforbudssone over den nordøstlige delen av Syria, så hadde ikke SDF hatt noen kontroll der i det hele tatt? USA har få soldater i Syria, men det er ikke poenget. Området som er ulovlig okkupert har beskyttelse fra US Air Force. Hvis Syrias lovlige regjering hadde sendt tropper over Eufrat nå for å ta tilbake denne rike regionen, som har mesteparten av Syrias olje, jordbruksland og vannressurser, ville de bli bombet til støv av de samme bombeflyene fra USA som pulveriserte store deler av Raqqa. SDF regjerer på USAs nåde, og er dermed en administrasjon av USA-koalisjonens okkupasjon. Kan det være så vanskelig å forstå?
Da imperialistmaktene startet krigen mot Syria i 2011 var planen å dele opp landet i mange soner, noen kontrollert av islamistiske jihadister og noen kontrollert av kurdiske nasjonalister. Planen var å tegne kartet over Midtøsten på nytt, ikke minst til glede for Israel, og med de arabiske oljediktaturene som entusiastiske støttespillere.
Men i Klassekampens begrepsverden finnes det ingen intervensjonskrig. Der handler det fortsatt om «opprørerne», som i «faktaboksen»:
- Raqqa var den første provinshovedstaden som kom under de væpnede opprørernes kontroll, i mars 2013.
Vender ryggen til sin egen antiimperialistiske tradisjon
Klassekampen har flere tiår med stolt tradisjon som anti-imperialistisk avis. Under krigen mot Syria har avisa sviktet denne tradisjonen, og når avisas journalister tar seg ulovlig inn i okkupert Syria under okkupantenes beskyttelse, er det dessverre en hån mot avisas egen historie. Hvorfor sender ikke redaktør Mari Skurdal journalister til Damaskus og Aleppo for å høre hva folk der mener om den krigen Norge har vært med på å finansiere og om de sanksjonene som fortsatt dreper sivile hver eneste dag?
