Epstein er politikerkastens skandale

0
Jeffrey Epstein og noen av hans norske venner. Terje Rød-Larsen, Thorbjørn Jagland, Mona Juul, Kjell Magne Bondevik og kronprinsesse Mette-Marit.

Kronprinsesse Mette-Marit og Slottet har mye å svare på i Epstein-skandalen. Men dette er først og fremst en skandale for politikerkasten og hele det norske establishment, samt mediene med de styrte redaktørene. Børge Brende, Torbjørn Jagland, Kjell Magne Bondevik, flere regjeringer og hoffet deres har alle vært med på galeien. Og sammen har de vært med på et spill som handler om Mossad, CIA og etterretning. Og mediene har, med noen få hederlige unntak (særlig DN), sett en annen vei, eller de har overfokusert på detaljer for å hindre folk i å se det store bildet.

Det er komfortabelt for pressa og deres styrte redaktører å framstille Epstein-saka som en «mektige-menn-begikk-seksuelle-overgrep-mot-unge-jenter»-sak. For det er det jo. Men det er først og fremst ei sak om hvordan Mossad og CIA brukte Epstein som middel til utpressing og samarbeid.

Børge Brende og Epstein: WEF bør erstatte FN

I en svært personlig epostutveksling i 2018 diskuterte Børge Brende og Jeffrey Epstein det de kalte «en ny global arkitektur» og de var skjønt enige om at World Economic Forum burde erstatte FN.

Og Børge Brende er en av de mektigste mennene i norsk politikk. Han har vært både industri-, miljø- og utenriksminister i Norge, sjef for det Internasjonale Røde Kors og han er president og administrerende direktør i World Economic Forum.

Han hadde svært god personlig kontakt med Epstein og ble invitert hjem til Epsteins byvilla på Manhattan til private måltider.

https://www.tv2.no/mening-og-analyse/hele-statsapparatet-har-feilet/18519738

Thorbjørn Jagland, Bill Gates og Jeffrey Epstein

I 2013 hadde Thorbjørn Jagland et møte hjemme i sin luksuriøse representasjonsbolig i Strasbourg der han tok imot multimilliardæren Bill Gates og den pedofilidømte milliardæren Jeffrey Epstein. Jagland benektet først å ha møtt Epstein, men bekreftet seinere at møtet hadde funnet sted. Dette skrev Dagens Næringsliv 2. oktober 2020, og vi omtalte det her: – Thorbjørn Jagland tok imot Jeffrey Epstein og Bill Gates i sin Strasbourg-residens.

Nettavisen skrev at Bill Gates skal ha ignorert ryktene om Jeffrey Epstein fordi han trodde han kunne få Nobels fredspris. De bygger på informasjoner fra tabloiden Daily Mail etter at nye detaljer har dukket opp om møtet mellom Jeffrey Epstein, Bill Gates og Thorbjørn Jagland.

Daily Mail skriver at nye detaljer fra møtet nå dukker opp, i kjølvannet av at Bill Gates og kona skiller seg.

Allerede i 2019, da det ble kjent at Gates skal ha hatt kontakt med Epstein, til tross for at Epstein da allerede var dømt for å ha betalt en mindreårig kvinne for seksuelle tjenester, skal Gates og kona hatt kontakt med skilsmisseadvokater.

Flere medier har skrevet at kona til Bill Gates skal ha hatt store problemer med at ektemannen og Jeffrey Epstein møtte hverandre.

Tidligere ansatte hos Gates Foundation sier at Bill Gates pleiet kontakt med Jeffrey Epstein fordi han trodde det kunne føre til at han fikk fredsprisen.

Den norske elitens nesegruse hengivenhet for Bill Gates

Det norske kongehuset og norske statsministre fra Jens Stoltenberg til Erna Solberg har hatt og har en så nesegrus beundring for og et så symbiotisk forhold til multimilliardæren Bill Gates at de må betraktes som permanent inhabile i alt som har med den mannen å gjøre. De øser norske skattemilliarder over i fonds som kontrolleres av Bill & Melinda Gates Foundation og de er så starstruck hver gang han viser seg i Norge at det er reint parodisk. Her er en liten collage som viser litt av hvordan verdens nest rikeste mann behandles i Norge.

Og bakom synger Mossad og organisert kriminalitet

Forfatteren Webb snakker om den grenseløse, nasjonsløse Epstein-klassen av milliardærer som kontrollerer globale medier og politikk. Hun påviser også det samrøret mellom etterretningstjenestene og organisert kriminalitet som skapte Jeffrey Epstein.

Whitney Webb, en uavhengig etterforskningsjournalist, har gjennom sine artikler (spesielt i MintPress News) og bøkene One Nation Under Blackmail (vol. 1 & 2) fokusert på Jeffrey Epsteins nettverk på en måte som går langt utover de mest omtalte sex-trafficking-aspektene. Hun argumenterer for at Epstein ikke bare var en individuell overgriper, men en del av et langvarig, strukturert system der seksuell utpressing (sexual blackmail) ble brukt som verktøy av etterretningstjenester og organisert kriminalitet.

De viktigste punktene hun har fremhevet som sentrale avsløringer inkluderer:

Epsteins direkte koblinger til israelsk etterretning (Mossad)

Basert på intervjuer og kilder som tidligere israelsk etterretningsansatt Ari Ben-Menashe hevder hun at Epstein og Ghislaine Maxwell allerede på 1980-tallet jobbet for israelsk etterretning. Dette knyttes til Ghislaines far, Robert Maxwell (som selv var en kjent Mossad-assosiert figur). Webb mener Epsteins operasjon var en moderne variant av klassisk «honey-trap»-utpressing for å samle kompromitterende materiale på mektige personer.

Epstein som produkt av en historisk allianse mellom etterretning og organisert kriminalitet

I bøkene sporer hun dette tilbake til etterkrigstiden (spesielt WWII og Operation Underworld), der CIA/OSS samarbeidet med mafiaen og senere med israelske interesser. Denne «sordid union» utviklet seg til systematiske blackmail-nettverk som Epstein arvet og utvidet. Hun ser Epstein som kulminasjonen av tiår med slik praksis, ikke en isolert aktør.

Leslie Wexner som nøkkel-finansier og beskytter

Wexner (Victoria’s Secret-milliardær) ga Epstein enorm økonomisk og eiendomsmessig støtte, inkludert fullmakt over formuen hans. Webb peker på dette som mistenkelig og knytter det til bredere nettverk av innflytelse, inkludert finanskriser og maktstrukturer i USA.

«Intelligence»-beskyttelse og straffrihet

Hun refererer ofte til Alex Acostas uttalelse (da han ga Epstein den milde plea-dealen i 2008) om at han fikk beskjed om å legge seg flat fordi Epstein «belonged to intelligence». Dette brukes som bevis på at operasjonen hadde beskyttelse fra høyeste hold i USA og/eller Israel, og forklarer hvorfor så få mektige personer er blitt straffeforfulgt.

Blackmail som fortsatt verktøy for global makt

Webb hevder at seksuell utpressing (og finansiell kriminalitet) er ryggraden i hvordan elite-nettverk beholder kontroll – via politikere, milliardærer, tech-ledere og etterretning. Epstein var ikke «bare» en pedofil; han var et instrument i et større spill om innflytelse og geopolitikk.

Hennes arbeid skiller seg fra mainstream-medienes fokus på «Epstein-listen» og kjendiser ved å grave i den historiske og institusjonelle konteksten – altså at dette er systemisk, ikke bare individuelt ondskap. Kritikere mener hun tidvis overdriver koblinger eller spekulerer, mens tilhengere ser henne som en av de få som faktisk «følger pengene» og maktnettverkene bak.

Her er hun intervjuet av Redacted.

Den norske politikerkasten er en del av dette nettverket og de har kunnet opptrer vel vitende om at de ikke risikerer straff eller kontroll. Men makta i verden skrifter. Kanskje de ikke kan være så sikre på dette lenger. Derfor aner vi en smule panikk.

Les mer på steigan.no om Jeffrey Epstein.

Forrige artikkelUkraine – Quincy-rapport roser en fredsavtale som ikke er på bordet
Neste artikkelHvorfor er Epstein-kontakten politikk – ikke sladder?
Pål Steigan
Pål Steigan. f. 1949 har jobbet med journalistikk og medier det meste av sitt liv. I 1967 var han redaktør av Ungsosialisten. I 1968 var han med på å grunnlegge avisa Klassekampen. I 1970 var han med på å grunnlegge forlaget Oktober, der han også en periode var styreleder. Steigan var initiativtaker til og første redaktør av tidsskriftet Røde Fane (nå Gnist). Fra 1985 til 1999 var han leksikonredaktør i Cappelens forlag og utga blant annet Europas første leksikon på CD-rom og internettutgaven av CAPLEX i 1997. Han opprettet bloggen steigan.no og ga den seinere til selskapet Mot Dag AS som gjorde den til nettavis. Steigan var formann i AKP(m-l) 1975–84. Steigan har skrevet flere bøker, blant annet sjølbiografien En folkefiende (2013).