oss 150 kroner!
"Talkin bout my generation
hope I die before I get old".
Pete Townsend, The Who, 1965.
–Vi som er foreldregenerasjon her, satt fremdeles og hørte på Stones og Beatles, og dyrka den siste rest av vår ville ungdomstid da dere blei født. Ingenting var hellig for oss, vi gjorde opprør mot alt og alle, og marsjerte i utallige demonstrasjonstog.
Pappaen som holder konfirmasjonstale har sitt eget advokatkontor med fem ansatte idag, og den jordfargede dressen står perfekt til hans vakre, grå, tinninger. Han snakker for 18 unge kropper, konfirmanter med hektiske røde kinn. Konfirmanter med hårete adamsepler, eller tynne pipestemmer, med små brystknopper, eller tyngre, mer erfarne pikebryst, sømmelig kledd inne bak nye kjoler for 300 slektninger og venner på harde pinnestoler. Den gamle rådhussalen har også tatt på seg blådressen, og messingblåsere med velfriserte skjegg har blåst et klassisk tema, og en svensk drikkevise, noe jeg vil karakterisere som reinspikka Bellmannisme. Sola sender sine tause fanfarer inn gjennom vinduet og jager støvkorna rundt i innviklede virvler, i en tung, sermoniell stemning.
– Idag er det dere som trer inn i de voksnes rekker. Idag er det dere som skal gjøre opprør mot vår generasjon, åtteogsekstigenerasjonen, og stille oss til ansvar for den jorda vi har å gi dere.
Borgerlig konfirmasjon er et langt skritt framover fra den gudelige metafysikken som fremdeles er førstevalg for de fleste unge. Men du verden som enkelte kulturradikalere legger vekt på borgerlig.
– Vår generasjon må nå stå til ansvar overfor dere for hva vi har oppnådd. Vi har løslatt Nelson Mandela, og vi har skapt hullet i ozonlaget.
På dette tidspunkt av advokatens tale begynner mine egne visjoner å presse på, så advokaten for et øyeblikk reduseres til en svak surring på yttersida.
Jeg ser for meg en ung arbeider som blei usaklig oppsagt og fikk 25000 kroner i erstatning fra Høyesterett etter to og et halvt års kamp, og en gammel NAF-president som blei saklig oppsagt og fikk 20 millioner i fallskjerm etter noen timers forhandling.
Videre minnes jeg en unge lærling som hadde overtrukket kontoen med 15.000 kroner, og blei dømt til betinga fengsel med to års prøvetid, og en UNI Storebrand direktør som fikk 4 millioner i fallskjerm over 4 år for å ha sølt bort 4 milliarder. Synd at ikke de unge arbeiderne tilhørte samme generasjon som direktørene. Fjortenåringene i Soweto som en del av 68- generasjonen? Generasjonsmotsetninger overordna klassemotsetninger, kolonialisme og rasisme? Bruker man i det hele tatt ord som motsetninger, kolonialisme og rasisme i 90 årene, eller var det en del av dogmatismen til ml-generasjonen?
Etter noe tid blir jeg revet ut av min tankeverden og inn i den borgerlige virkeligheten av en ny brannfakkel fra advokaten, den gamle radikaleren.
– Nei, det er ikke så lett for oss, som sjøl hadde hår nede på skuldrene i vår ungdom, å takle dere unge når dere kommer hjem med ring i øret, og hestehale i nakken.
På dette tidspunkt i talen hører jeg et forsiktig kremt fra min eldste sønn som sitter nystrigla ved min side. Han er nettopp blitt tenåring. I fiolett skjorte, svart jakke, kort lugg og nybarberte nakke er han et vakkert syn. Han sender meg et latterfylt glis, blunker med venstre øye og peker diskret med ei hånd på advokaten, og ei hånd på hestehalen min.
Akk ja, disse generasjonsmotsetningene.
Publisert i Klassekampen 7. februar 1994.
