oss 150 kroner!
Norske privatpersoner, bedrifter, Lions-klubber og andre frivillige organisasjoner har siden 2022 sendt biler, medisinsk utstyr, strømaggregater, klær, penger, droner og annet kostbart materiell til Ukraina. Mange har gitt av egen lønn, pensjon og oppsparte midler fordi de oppriktig ønsket å hjelpe syke, sårede, eldre og familier som har mistet alt. Men nordmenn bør nå stille et langt mer ubehagelig spørsmål før de gir enda mer: Hvor mye av det vi allerede har sendt, har faktisk kommet frem til dem hjelpen var ment for, og hvor mye har forsvunnet inn i Ukrainas korrupsjonshull?
En god venn av meg arbeidet aktivt med å samle inn og formidle medisinsk utstyr til Ukraina. Han oppdaget senere at mye av det donerte utstyret var kommet ut for salg. Produkter som norske givere hadde gitt gratis for å hjelpe syke og sårede, var plutselig blitt handelsvarer med prislapp. Giverne hadde ikke donert utstyret for at mellommenn, forhandlere eller korrupte nettverk skulle kunne skaffe seg gratis varelager og selge det tilbake til en krigsrammet befolkning.
Jeg har også fått opplysninger om at produkter samlet inn gjennom Lions-miljøet har dukket opp for salg på det ukrainske markedet. Det betyr ikke at Lions som organisasjon står bak salget. Lions og andre frivillige organisasjoner kan ha levert varene i beste mening. Men dersom de ikke kan dokumentere hva som skjer med produktene etter overleveringen, vet de heller ikke om gavene hjelper mennesker eller beriker mellommenn.
Ansvaret kan ikke opphøre idet lastebilen passerer grensen.
Det holder ikke med fotografier av en fullastet bil, et ukrainsk flagg og et håndtrykk med en lokal kontaktperson. Det avgjørende spørsmålet er hvor bilen, aggregatet eller det medisinske utstyret befinner seg tre eller seks måneder senere. Dersom organisasjonen ikke kan svare, finnes det heller ingen reell kontroll.
Norske medier har dokumentert at biler sendt fra Norge som humanitær hjelp senere er blitt tilbudt for salg i Ukraina. Bilene skulle brukes som ambulanser, til evakuering, transport av nødhjelp eller støtte til avdelinger ved fronten. I stedet har enkelte havnet på det kommersielle markedet. Når en norsk familie gir bort bilen fordi den skal hente sårede, og bilen senere selges av en privat aktør, er giveren blitt lurt og den egentlige mottakeren er blitt ranet.
Dette er ikke bare et ukrainsk problem. I 2026 krevde Fremskrittspartiet sterkere politisk oppfølging etter at Økokrim hadde siktet personer i Norge i forbindelse med støtte fra Nansen-programmet til utstyr som skulle til Ukraina. FrP ba forsvarsministeren møte og forklare kontrollsvikten. Når norsk politi etterforsker mulig kriminalitet knyttet til norske støtteordninger, kan ingen lenger påstå at korrupsjonsfaren bare befinner seg langt borte i Kyiv.
Korrupsjonshullet kan begynne allerede i Norge.
Det kan ligge i oppblåste kontrakter, falske fakturaer, uriktige opplysninger om leveranser, selskaper som tar seg urimelig godt betalt, eller utstyr som aldri kommer frem. Når norske skattepenger, private donasjoner og frivillig arbeid blandes inn i uoversiktlige leveransekjeder, oppstår en gullgruve for mennesker som har forstått at krig også kan være forretning.
Hvor er kontrollen før pengene utbetales? Hvor er kontrollen når utstyret forlater Norge? Og hvor er kontrollen etter at det er mottatt i Ukraina?
Hvor er Riksrevisjonen når avsløringene blir servert på en gulldo?
Det blir stadig bedt om mer. Flere biler, flere aggregater, mer medisinsk utstyr, flere droner og flere millioner. Norske givere blir møtt med følelsesladde bilder og appeller til samvittigheten. Men den som spør etter regnskap, sporbarhet og kontroll, risikerer å bli beskyldt for å mangle solidaritet.
Det er på tide å snu anklagen.
Det uansvarlige er ikke å stille spørsmål. Det uansvarlige er å be nordmenn bidra mer uten å kunne gjøre rede for det som allerede er sendt.
Dette gjelder også droner og annet militært utstyr. Droner er ikke uskyldige tekniske hjelpemidler. Mange av dem brukes til å oppdage, forfølge og drepe mennesker. De kan lede artilleri, slippe sprengladninger eller fly direkte inn i kjøretøy, bygninger og mennesker. En drone som forsvinner fra regnskapet, er ikke bare et økonomisk tap. Den er et flygende våpen som kan havne hos personer eller grupper Norge aldri hadde til hensikt å støtte.
Dersom norske penger går til dronekontrakter gjennom selskaper, mellommenn og mottakere som ikke kontrolleres, vet vi ikke hvor mange droner som er produsert, hvor mange som er levert, hvem som bruker dem eller hvor mange som er kommet på avveier. Likevel fortsetter stortingsflertallet å vedta nye milliardbeløp.
Gode hensikter er ikke kontroll. Norske flagg på kassene er ikke kontroll. Bilder fra grensen er ikke kontroll.
Alle biler må registreres med understellsnummer og endelig mottaker. Medisinsk utstyr, aggregater og droner må registreres med serienummer. Organisasjonene må dokumentere hvem som har mottatt produktene, hvor de brukes, og om de fortsatt er der. Penger må kunne følges fra giveren til den endelige betalingen. Mottakere som selger donasjoner, må svartelistes og anmeldes.
Kan ikke organisasjonene dokumentere dette, bør nordmenn ikke gi mer.
Private givere er naturligvis ikke ansvarlige dersom de er blitt lurt. Men etter at varsler, medieavsløringer og Økokrim-saker har kommet, kan ingen organisasjon eller politiker lenger gjemme seg bak uvitenhet. Den første gangen kan være naivitet. Den andre gangen kan være grov forsømmelse. Fortsetter man å samle inn og betale uten å kreve kontroll, blir man en tilrettelegger for systemet.
Nordmenn skal ikke finansiere svarte markeder, korrupte mellommenn eller krigsprofitører. Vi skal ikke levere gratis biler til bilforhandlere eller medisinsk utstyr til private selgere. Vi skal heller ikke finansiere droner og annet dødelig utstyr uten å vite hvem som mottar det og hvordan det brukes.
Min advarsel til norske givere er derfor klar: Ikke gi én krone, én bil eller ett kostbart apparat til en organisasjon som ikke kan dokumentere hele veien fra Norge til sluttbrukeren.
Inntil full åpenhet og sporbarhet er på plass, bør nye private donasjoner stanses.
Ellers risikerer norsk giverglede ikke å redde mennesker, men å forsvinne i Ukrainas korrupsjonshull og berike dem som lever av krigen.
Les også:
