Hjem Internasjonalt

Aftenposten: Store summer av bistandspenger til Ukraina forsvinner på veien

0
Statsminister Støre på besøk på den korrupsjonsmistenkte bedriften Fire Point som produserer langtrekkende droner med rekkevidde langt inn i Russland. Støre var egenerklært begeistret for det han så. (Faksimile fra Aftenposten 28. februar, foto: Efrem Kuratsky, AP/Firepoint)

«Dronesvindel, ubygde forsvarsverk og soldater uten hjelp. Pengene forsvant på veien til fronten», skriver Aftenpostens Per Anders Johansen i en stor artikkel 18. mai. Artikkelen viser at Aftenposten og norske myndigheter er fullt klar over at det stjeles enorme summer av norske bistandsmidler i Ukraina. Johansen er sterkt pro-ukrainsk og vi har tidligere pekt på at han med viten og vilje har hvitvasket Azov-nazistene i Ukraina. Se: Aftenposten hvitvasker Ukrainas nazistiske Fører. Så man kan vanskelig påstå at dette er «pro-russisk» eller «Putinvennlig propaganda».

Dette er innrømmelser fra fanklubben. Det er brann i rosenes leir. For å tydeliggjøre hva Aftenposten og Johansen både påviser og innrømmer har vi lagd et sammendrag av artikkelen:

Overskrift og kjernebudskap: Dronesvindel, ubygde forsvarsverk og soldater uten hjelp. Store summer av bistandspenger forsvinner eller brukes feil på veien til fronten i Ukraina.

Norsk bistand til Ukraina

  • Totalt 224 milliarder kroner gitt fra 2022 til 2026 – Norges raskeste og største enkeltland-bistand noensinne.
  • Norge er i 2026 den nest største bidragsyteren etter Tyskland (spesielt etter at Trump stanset amerikansk hjelp).
  • Hovedbruk: Militær støtte (Nasams, F-16 trening/ammunisjon, utstyr). Har bidratt til å stoppe over 3500 russiske missiler og luftmål.
  • Ca. 20% av pengene i 2026 brukes i Norge (fylle lagre, trening, innkjøp) – disse ser ukrainerne aldri.
  • 82% av sivil bistand (2022–2024) går via internasjonale organisasjoner (Verdensbanken, FN m.fl.), som tar 7% i administrasjon. Vanskelig innsyn.

Problemer avdekket av ukrainsk riksrevisjon

  • Ulovlige kontrakter: Regelbrudd og manglende rapportering for 32 milliarder kroner i 2025.
  • Dronesvindel: Over 50% av dronekontraktene brøt regelverket. Kontrakter for 16 milliarder kroner hadde alvorlige avvik (overprising, forsinkelser, manglende levering).
  • Ubygde forsvarsverk: Penger til forsvarslinjer ble ikke brukt, kostnader blåst opp, linjer ble ikke bygget.
  • Soldater uten hjelp: 60% av ukrainske soldater betaler selv for mat, klær og drivstoff.
  • Andre funn:
    • Bare 38 av 139 ødelagte broer reparert → 1,3 milliarder kroner ubrukt.
    • Mine rydding ekstremt treg (tar 83 år i nåværende tempo) → mye dyrkbar jord utilgjengelig, bønder drept.
    • Beskyttelse av energiverk: Over halvparten av midlene (3,6 milliarder) ubrukt.
    • Gjenoppbygging: Av 20 store prosjekter er nesten ingen fullført, milliarder stående ubrukt.
    • Korrupsjonsbeslag: Milliarder i eiendeler ikke inndratt.

Korrupsjonseksempler

  • Ukrainsk offiser arrestert for å ha stjålet millioner til soldatsmat → brukt på luksusbiler, Bali-ferie, Rolex og merkeklær.
  • Korrupte offiserer tar bestikkelser, kjøper råtten mat, stjeler fra soldaters gravstøtter osv.

Ukrainsk riksrevisors vurdering (Olha Pisjtsjanska)

  • Hovedproblemer: Systemiske svakheter, svake kontrollrutiner, dårlig planlegging og gjennomføring av prosjekter.
  • Innkjøp er et kjerneproblem → feil mengder, unødvendige varer, kontrakter uten tydelig ansvar.
  • Norske penger er umulig å spore spesifikt fordi de går inn i en «stor felles pott». Derfor fant revisjonen ingen spesifikke avvik knyttet til norsk bistand (141,7 milliarder i perioden 2022–2025).

Norsk riksrevisors vurdering (Karl Eirik Schjøtt-Pedersen)

  • Reaksjon på funnene: «Noe enhver revisor vil reagere på».
  • Norge aksepterer høyere risiko for å få hjelpen raskt frem.
  • Revisjonen er ekstraordinær (første gang i krigsområde), men gir ikke full oversikt.
  • Mye via internasjonale organisasjoner gir mindre innsyn, men større sikkerhet enn om Norge gjorde alt selv.
  • Nulltoleranse for misligheter, men man aksepterer en viss risiko.

Hvordan ukrainerne ser på korrupsjon

Mange tror ikke rapportering av korrupsjon fører til straff.

54% mener korrupsjon er en større trussel mot Ukrainas fremtid enn Russlands militære aggresjon (opp fra 48% i 2024).

90,5% sier korrupsjon er et av Ukrainas største problemer.

Høy opplevd korrupsjon i helsevesen, mobilisering og politi.

Kommentar

Som det går fram av sammendraget er både Aftenposten og norske myndigheter klar over at det foregår an massiv korrupsjon med bistandsmidler i Ukraina. Norske myndigheter innrømmer at de egentlig ikke aner hvor det blir av pengene som blir sendt dit.

Eller hva skal man si til: Regelbrudd og manglende rapportering for 32 milliarder kroner i 2025?

Dronesvindel: Over 50% av dronekontraktene brøt regelverket. Kontrakter for 16 milliarder kroner hadde alvorlige avvik (overprising, forsinkelser, manglende levering)?

Det betyr at Jonas Gahr Støre og Riksrevisoren er fullstendig klar over at det pågår et gigantisk tjuveri av norske bistandsmidler i Ukraina. De aner ikke omfanget, fordi de ikke har noen egentlig kontroll, men de vet at det er massiv.

Men de lukker øynene for «den gode sak».

Aftenposten slår også fast at 90,5% av ukrainerne sier korrupsjon er et av Ukrainas største problemer, og at 54% mener korrupsjon er en større trussel mot Ukrainas fremtid enn Russlands militære aggresjon (opp fra 48% i 2024).

Aftenposten konstaterer med andre ord ting vi i steigan.no har avslørt i tallrike artikler.

Men det finnes ikke en eneste representtant på Stortinget som reagerer på at norske skattepenger brukes på denne måten. Ikke én. De er alle medskyldige.

Forrige artikkelPrøver WHO å skape ebola-frykt?
Pål Steigan
Pål Steigan. f. 1949 har jobbet med journalistikk og medier det meste av sitt liv. I 1967 var han redaktør av Ungsosialisten. I 1968 var han med på å grunnlegge avisa Klassekampen. I 1970 var han med på å grunnlegge forlaget Oktober, der han også en periode var styreleder. Steigan var initiativtaker til og første redaktør av tidsskriftet Røde Fane (nå Gnist). Fra 1985 til 1999 var han leksikonredaktør i Cappelens forlag og utga blant annet Europas første leksikon på CD-rom og internettutgaven av CAPLEX i 1997. Han opprettet bloggen steigan.no og ga den seinere til selskapet Mot Dag AS som gjorde den til nettavis. Steigan var formann i AKP(m-l) 1975–84. Steigan har skrevet flere bøker, blant annet sjølbiografien En folkefiende (2013).