oss 150 kroner!
I prinsippet står Riksrevisjonen for nulltoleranse for korrupsjon og økonomiske forbrytelser. Men det gjelder ikke Ukraina.
VG skriver:
– Risikoen for korrupsjon skal reduseres så langt som mulig, men må avveies i forhold til om støtten kommer fram. sier riksrevisor Karl Eirik Schjøtt-Pedersen.
– Vi kan ikke utelukke tilfeller av korrupsjon, eller at tilskudd har kommet på avveie, sier han.
«Stortinget har bestemt at selv om det er og skal være nulltoleranse for misligheter, må vi når vi gir støtte til et land i krig, akseptere større risikoer enn vi ellers ville gjort for feil og misbruk og for at støtten ikke kommer frem».
Norge har gjennom Nansen-programmet forpliktet seg til totalt rundt 274,5–275 milliarder kroner i militær og sivil støtte til Ukraina for perioden 2023–2030. Dette er det største norske bistandsprogrammet noensinne.
Faktum er at riksrevisoren ikke aner ikke aner hvor mange av disse milliardene som er kommet fram eller hva de er brukt til.
Økonom Steve Hanke (Johns Hopkins) har uttalt at han anslår 15–30 % av den totale bistanden til Ukraina siden 2022 kan gå tapt til korrupsjon (av rundt 360 milliarder USD totalt). Dette er et personlig estimat, ikke en offisiell beregning.
Typiske tall fra anti-korrupsjonsbyrået NABU i Ukraina (spesielt krigstid og innkjøp): 10–15 % kickback i flere store saker, bl.a. i energisektoren (Energoatom-kontrakter for reparasjon og beskyttelse av kraftverk). I en stor sak fra 2025 ble det anslått at rundt 100 millioner USD ble kanalisert gjennom slike ordninger. Opptil 30% i noen innkjøps- og drone-saker (overpriser + kickbacks).
Riksrevisjonens «nulltoleranse» er et prinsipp for reaksjon og forebygging (tilbakekreving, straffeforfølgelse, svartelisting osv. når noe oppdages), mens den praktiske politikken innebærer aksept for høyere risiko nettopp på grunn av dette landskapet – krig, hastverk, svake institusjoner og et korrupsjonsmiljø der kickback-ordninger på 10–15% (og opp til 30% i noen tilfeller) er dokumentert av NABU i konkrete saker.
