Hvorfor vi velger «slavementalitet» fremfor å si «Nei!»

0

På leting etter en årsak i vår indre verden.

Psykologspesialist Tom Green

Våre indre slagmarker

I denne artikkelen reflekterer jeg videre over hvordan hendelser rundt oss avdekker hva som «egentlig» bor i oss av «mentaliteter».

Mens krig og «overmenneskementalitet» var tema i forrige artikkel, er temaet her «slavementalitet». (1)

Disse to mentalitetene kan ikke eksistere uten hverandre.

Når makt avdekkes, avdekkes avmakt. (2)

Som illustrert i denne tegningen:

Men disse slagene skjer ikke bare mennesker og grupperinger imellom.

Som koronadiktaturet er et eksempel på.

De skjer ikke minst på det indre planet, på våre indre slagmarker.

Min oversettelse:

«Vår streben etter å ha en personlig betydning, denne følelsen av lengsel, setter fingeren på at alle psykologiske fenomener inneholder en bevegelse som starter fra en følelse av mindreverdighet (avmakt) og strekker seg oppover. Teorien om individuell psykologi om psykologisk kompensering sier at desto sterkere følelsen av mindreverdighet, desto høyere er målet for personlig makt».

Alfred Adler (1870- 1937). (3)

Indre åpne landskap

Som terapeut hjelper du klienter med å bli bevisst sin verdi og betydning som medmenneske.

I denne bevisstgjøringen er vårt forhold til følelser av makt og avmakt alfa omega.

Jfr. Adler-sitatet ovenfor.

Så la oss gå inn i vårt indre landskap, og se hva som åpner seg av muligheter for å håndtere disse slagene med hjelp av måten vi snakker med oss selv: *

Forestill deg at du befinner deg på en høyde og ser utover et stort landområde.

Et landområde inne i deg selv.

Plutselig, som i en drøm, oppdager du at området er fylt av mennesker rundt en slagmark.

Det er først uklart hvem som er på parti med hvem.

Det er mennesker over alt.

Blikket ditt vandrer fra den ene folkemengden til den andre med en vekslende følelse av makt og avmakt.

Etter hvert oppdager du at sympatier og antipatier, innefra deg selv et sted, styrer hvor blikket ditt lander. 

Men du oppdager også at du kan påvirke disse sympatiene og antipatiene med måten du snakker med deg selv på.

Bruker du stemmen din på en hard bestemt måte blir de mye sterkere.

Og da merker du at blikket ditt låser seg fast på landområder der makt utøves hensynsløst og avmaktens sanne «slavementalitet» avdekkes.

Her er kampene blodigst og døde mennesker og dyr ligger over alt.

Snakker du derimot med deg selv på en myk måte kan du merke blikket ditt åpner seg opp for større områder av landskapet, – du merker du også kan dreie det mot områder der menneskene avdekker åpenhet og interesse for hverandre.

Når i tillegg samtalen med deg selv er varm og bestemt åpner umiddelbart hele ditt indre landskap seg, – du merker du kan dreie blikket i alle retninger og fritt kan velge om det skal lande på områder der menneskene til og med avdekker toleranse og respekt for hverandre, eller der avmaktens sanne «slavementalitet» avdekkes. (4)

Du «rår» i ditt indre åpne landskap.

Så våkner du brått opp til din gamle kjente virkelighet.

Det føles som om friheten og freden er tatt fra deg og du blir satt i fengsel.

Så du spør deg om hvorfor vi mennesker ikke kan «rå» i denne ytre virkeligheten på samme måte som du nettopp «rådde» i ditt indre åpne landskap.

Da kunne vi jo alle påvirke verden rundt oss i retning av frihet og fred.

Som denne palestinske jenta:

En ung palestinsk jente sier «Nei!» til en israelsk soldat. Se video (5).

Si «Nei!»

Den palestinske jenta på bildet ovenfor uttrykker et barns indre åpne landskap.

Med hele sitt hjerte.

Og hele sin kropp.

På hvilke bedre måte kan soldaten bidra til frihet og fred enn å åpne sitt indre landskap?

Barn forstår sånt.

«Intuitivt».

Derfor sier den palestinske jenta «Nei!» til soldaten.

Mens vi voksne forstår ikke helt enda hvordan den ytre virkeligheten først skapes i vårt indre landskap.

Som er ensbetydende med at det ikke er åpent der, og at vi ikke «rår» der.

Så vi er prisgitt «slavementalitet».

I all vår uvitenhet. (6)

Helt til vi en dag brått våkner opp.

Og sier «Nei!».

*Se referanse 4 for en utdypende redegjørelse.

Referanser

  1. https://steigan.no/2024/05/benjamin-netanyahu-et-ferskt-skoleeksempel-pa-kriger-og-overmenneske-mentaliteten-i-oss/
  2. Konfliktens Anatomi. Konfliktløsning i praksis. Arbinger Institute. 2011
  3. Alfred Adler (1870-1937), var en østerriksk-jødisk lege og psykiater som har hatt betydning for psykoanalysen. Adler grunnla Wiens psykoanalytiske forening sammen med Sigmund Freud. Senere skulle Adler, i likhet med Carl Gustav Jung ta avstand fra visse av Freuds viktigste tanker. Adler utviklet det som kalles individuell psykologi.
  4. Forholdet som samtalen med oss selv (stemmen) (1), står i til væremåte (2), og personlig stil (3), illustreres i tabellen nedenfor, og redegjøres for her: https://steigan.no/2023/08/norsk-psykologi-pa-kollisjonskurs-med-virkeligheten/    
123
MykhetÅpenhetNysgjerrighet
VarmeToleranseYdmykhet
BestemthetRespektTakknemlighet
Forrige artikkelFarene og løftet om den framvoksende multipolare verden
Neste artikkelPsykologisk vaksinering – åpen uttalt strategi fra EU