Norsk psykologi – på kollisjonskurs med virkeligheten

25. august 2023

Concept,Idea,Art,Of,Freedom,Soul,And,Inspiration.,Surreal,Artwork

En psykologisk forklaring på “sutredebatten” i Psykologtidsskriftet

Norsk psykologi

Denne artikkelen kan også leses som et innspill til debatten som startet med et intervju i Psykolog-tidsskriftet, av Førsteamanuensis Helge Holgersen (UiB). Han mener psykologer er sutrete og privilegerte i debatten om tilstanden i psykisk helsevern, og må bruke faglighet og autonomi på en klokere måte. (1)

I lys av min artikkel om Norsk psykiatri på et blindspor (2), analyserer denne artikkelen en mulig underliggende psykologisk årsak hos psykologer til både «sutringen» og til tilstanden i psykisk helsevern.

Det konkluderes med at Norsk psykologi ikke kan få sin rettmessige plass i forhold til styrking av den norske folkehelsa, før vi psykologer utviser den samme vitenskapelige objektive kritiske tilnærmingen til virkeligheten og ´myndighetene´, som til faget vårt.

Carl Rogers (1902-1987) (grunnleggeren av den humanistiske tilnærming til psykologi, sammen med Abraham Maslow).

Virkeligheten

Jeg er takknemlig for at jeg får jobbe som psykolog.

Jeg har klienter jeg ønsker det aller beste.

I de siste årene har ofte tema for samtalene blitt samfunnet og virkeligheten rundt oss.

Lockdown, masker, vaksiner, krig, kjønn.

Fordi jeg også har fulgt med i alternative medier, og spesielt på Steigan.no, har jeg vært i stand til å snakke med klienter om samfunns-situasjonen de lever i, på en nysgjerrig, kritisk og analyserende objektiv måte.

Så, de ble ikke så overrasket over at det nasjonale ekstremværet Hans var mye mer stormfullt i MSM enn i virkeligheten. (3)

De ble ikke så skremt.

Og de ble heller ikke så overrasket over at helsemyndigheter maskerer langsiktige psykiske og sosiale problemer hos barn og ungdom på grunn av lockdown og masker, og at vaksinering fikk dødelige utfall.

Tiltak anbefalt og pålagt av ´myndighetene´. (4) (5) (6) (7) (8) (9)

Er du fremdeles i tvil om denne absurde situasjonen, så undersøk referansene ovenfor som er valid vitenskapelig dokumentasjon fra internasjonale kilder med høy reliabilitet, om virkningene av tiltakene på den fremtidige generasjonens utdanning og helse.

Som du ikke leser om i MSM.

Så, hvordan kan jeg evaluere min psykolog-praksis på annen måte enn at mine klienter føler seg trygge på å dele sine tanker og reaksjoner på samfunns-situasjonen med meg som psykolog, uansett om de har synspunkter som går for eller i mot ´myndighetene´.

Som er fordi jeg utøver ´Ansvarsetikk´.

Til forskjell fra tradisjonell etikk, som omhandler personer vi omgås direkte, omfatter Ansvarsetikk også et etisk ansvar for all humanitet, inkludert interesser til fremtidige generasjoner. (10)

Hans Jonas (1903-1993). Tyskfødt amerikansk filosof som studerte under Martin Heidegger og kjent for boken «Das Prinzip Verantwortung» (norsk: ansvarsprinsipp) som ble utgitt i 1966.

Kollisjonskursen

Det er tidligere redegjort for fravær av Ansvarsetikk fra både leger og psykologer i covid-tiden. Spørsmålet er blitt reist om det virkelig er pasientens fremtidige helse og livskvalitet som er det primære fokus i Helse-Norge. (11)

For, prøv å forestill deg en situasjon der for eksempel psykologer hadde representert en større personlig human autoritet utad i samfunnet, lik den for eksempel Anders Tegnell hadde under covid-tiden i Sverige.

Ville ikke psykologer da ha vært i en situasjon der de kunne ha bidratt til å stoppe mange av de ovenfor dokumenterte skadelige konsekvenser av tiltak som ble anbefalt og pålagt av politikere og ´helsemyndigheter´?

For det første, hva slags ´myndigheter´ er det?

For det andre,

… hvorfor skal ikke slike nasjonale helsemessige uønskede tragiske utfall av ´myndigheters´ beslutninger være noe som Norsk psykologi tar på seg et etisk ansvar å forhindre?

… hva slags ´Norsk psykologi´ er det?

Blir ikke den beskjedne samfunnsbevisste folkehelse-profilen som Norsk psykologi klarte å prestere under covid-tiden også mer å ligne med effekten ev en påberopt ytre human autoritet? (2)

Kanskje ikke så rart at psykologer blir beskrevet som “sutrete”, eller oppleves som “selvsentrerte”? (1) (12)

I tillegg, har vi gjort oss opp noe som helst forpliktende refleksjon om hva vi har lært og hvordan vi skal velge å møte fremtidige ´flinke´ politikere og myndighetspersoner som i sin uvitenhet, vil beslutte tiltak som skader fremtidige medmenneskers psykiske og fysisk helse?

Nope.

I lys av den vitenskapelige dokumenterte globale skadelige effekten av lockdown, masker vaksiner etc., så har vi rett og slett ikke fulgt med i timen.

De helsemessige skadelige psykologiske konsekvensene av ´myndighetenes´ tiltak fremstår derfor også som et resultat av en alvorlig svikt i norske psykologers humane indre autoritet, og Ansvarsetikk.

Stanley Milgram (1933 – 1984). Amerikansk Sosialpsykolog best kjent for sine kontroversielle eksperimenter om lydighet.

På vei mot en samfunnskritisk psykologi

I artikkelen Norsk psykiatri på et blindspor, er det redegjort for hvordan en mangel på personlig indre human autoritet hos utøvere av psykiater-yrke, skjuler seg bak en vitenskapelig påberopt human autoritet. (2)

I fortsettelsen nedenfor redegjøres det først i dybden for begrepet indre human autoritet, og deretter videre for forholdet mellom indre human autoritet og mobilisering av Ansvarsetikk hos psykologer.

Avslutningsvis følger en redegjørelse for hvorfor Norsk psykologi ikke kan få sin rettmessige plass i forhold til styrking av den norske folkehelsa, før vi psykologer utviser den samme vitenskapelige objektive kritiske tilnærmingen til virkeligheten og ´myndighetene´, som til faget vårt.

Erich Fromm (1900–1980) var en av de store intellektuelle i det forrige århundrets offentlighet. Han arbeidet som psykolog, psykoanalytiker og filosof, og markerte seg dessuten som samfunnskritiker og politisk aktivist.

Indre human autoritet

La meg fortelle litt mer om mitt virke som psykolog.

Først var jeg intellektuelt nysgjerrig på alle klienter jeg møtte.

Så ble jeg ydmyk.

Deretter følte jeg en takknemlighet, da jeg på et dypere plan forstod at alle andres liv er like viktig som mitt eget.

Jobben min har derfor gitt meg et større kjennskap til det humane premiss. (13)

Som du finner mest av i ‘A-mennesker’.

Du vil selvfølgelig ønske at både psykologen og legen din er ´A-mennesker´.

Fordi:

A-mennesker har en myk, varm og bestemt utstråling og stemme.
A-mennesker har en åpen, tolerant og respektfull væremåte.

Forholdet som utstråling og stemmen (1), og væremåten (2), står i til egenskapene nysgjerrighet, ydmykhet og takknemlighet (3), illustreres i følgende tabell:

1	2	3
Mykhet	Åpenhet	Nysgjerrighet
Varme	Toleranse	Ydmykhet
Bestemthet	Respekt	Takknemlighet

Human logikk tilsier at det først er når vi er åpne, at vi kan tolerere oss selv, som er nødvendig for at vi kan respektere andres indre humane autoritet på lik linje med vår egen.

Jfr. det humane premiss.

Utøvelse av human logikk i klinisk psykologisk praksis er derfor sammenfallende med et større eller mindre kjennskap til det humane premiss. (13)

Det følger også logisk at et større kjennskap til det humane premiss er en betingelse for mobilisering av Ansvarsetikk.

Som nevnt ovenfor, Ansvarsetikk omfatter også et etisk ansvar for all humanitet, inkludert slik som helsemessige interesser til fremtidige generasjoner. (14)

I lys av de helsemessige skadelige psykologiske, sosiale og medisinske konsekvensene av ´myndighetenes´ tiltak som er dokumentet ovenfor, er derfor følgende spørsmål rimelig å stille;

Fremstår det ikke som en overordnet fremtidige oppgave for norske psykologer å utvise den samme vitenskapelige objektive kritiske tilnærmingen til virkeligheten og ´myndighetene´, som til faget vårt?

Foreløpig er det bare Alternative medier som kvalifiserer til beskrivelsen av en slik Ansvarsetisk tilnærming til virkeligheten.

Psykologers indre humane autoritet

I psykologisk litteratur er det lagt vekt på betydningen av den gode samtalen, og den positive virkningen denne har på dialogen med oss selv. (15)

På sitt beste er resultatet av denne dialogen en styrking og oppbygging i retning av å bli autoritet på oss selv.

Ditt utgangspunkt for å bygge opp autoriteten på deg selv, som selvfølgelig vil innebære håndtering av dine individuelle utfordringer, vil også innebære håndtering av våre felles samfunnsrelaterte utfordringer.

Klienter kan rapportere at de i møte med dagens helsevesen ikke snakker med psykologen eller legen, om sine samfunnsrelaterte bekymrings-utfordringer, enten fordi de merker deres politiske holdning, eller fordi slike utfordringer ikke anses som aktuelt tema for behandling av den aktuelle lidelsen.

Men, i etterkant av covid-tiden, med lockdown, masker og vaksiner, og nå krigs-situasjonen, er det noe som helst tvil om at allmen-menneskelige reaksjoner på disse samfunns-skapte fenomenene er en integrert del av for eksempel angst og depresjons-tilstander? (16)

Har ikke du også kjent på uro og skremsel av oppslag i MSM?

Så, hva er det som gjør at vi psykologer ikke vurderer mental helse som et resultat av en mulig mistilpasning av kulturen i seg selv?

Tar vi sitatet ovenfor av Erich Fromm på alvor, blir det etisk viktig at vi psykologer setter oss på skolebenken og studerer alternative analytiske og kritiske forklaringer på ´myndighetenes´ lockdown, masker og vaksiner, og krigen.

Slik som kollega Mattias Desmet. (17)

For, hva er det som tilsier at du som psykolog ikke skal ha en vitenskapelig objektiv analytisk og kritisk tilnærming til vurderingen av den urolige samfunnssituasjonen vi lever i, når du vet at den følelsesmessig opptar mennesker du møter i jobben din, og er en integrert del av de symptomene du er ment å ´behandle´?

Er kanskje forklaringen at du “sutrer”, i følge Førsteamanuensis Helge Holgersen (UiB), eller er mer opptatt av deg selv og arbeidssituasjonen din, og kan oppleves som “selvsentrert”, i følge psykologspesialistene Heidi Svendsen Tessand og Maria Nylund? (1) (12)

“Circumstances do not make the man, they reveal him.”

James Allen (1864-1912) (18)

På grunnlag av resonnementet i denne artikkelen vurderer undertegnede at observasjonene til Holgersen, Tessand og Nylund, er konsekvenser av at vi som psykologer ikke jobber nok med styrking av vår egen indre humane autoritet og Ansvarsetikk.

“A man only begins to be a man when he ceases to whine and revile, and commences to search for the hidden justice which regulates his life. And as he adapts his mind to that regulation factor, he ceases to accuse others as the cause of his condition, and builds himself up in strong and noble thoughts; ceases to kick against circumstances, but begins to use them as aids to his more rapid progress, and as a means of discovering the hidden powers and possibilities within himself.”

James Allen (1902)

James Allen var en britisk filosofisk forfatter kjent for sine inspirerende bøker og poesi og som en pioner innen selvhjelpsbevegelsen. Hans mest kjente verk, As a Man Thinketh, har blitt masseprodusert siden utgivelsen i 1902. (18)

Folkeopplysning

Så, forestill deg en situasjon der familiemedlemmer med forskjellige synspunkter på krigen, covid, masker, sprøyter, etc., kunne føle seg trygge på å bli møtt som likeverdige meningsfeller av psykologer?

Du tar feil hvis du tror det er slik enda.

Som utredet ovenfor, det hører fremtiden til at Norsk psykologi, Norsk psykiatri og Norsk helsevesen systematisk i praksis mobiliserer et slikt nivå av Ansvarsetikk.

Foreløpig er det bare Alternative medier som driver aktivt med den form for folkeopplysning som mobilisering av en slik Ansvarsetikk betinger.

Som tidligere redegjort for, så kan det ut som om høyt utdannede medmennesker trenger å bli eksponert for det ´korrumperte´ i samfunnet, om og om igjen, før vi ser tydeligere vår Ansvarsetiske rolle i samfunnet, og handler på den, ´act on it´. (11)

Og som det også tidligere har vært redegjort for, hvordan ellers skal vi lære, forandre og utvikle oss uten gjennom prøving og feiling. (19)